Arkiv

Det minste stykket

Kronikk i Klassekampen 11. desember 2017 av Asta Beate Håland.

Erna Solberg forklarte fra Stortingets talerstol at det var viktig å finansiere også organisasjoner vi (hun?) ikke liker, da hun forsvarte at stiftelsen Human Right service fremdeles skal bli finansiert med 1.8 millioner over Statsbudsjettet.  Partiet Venstre har utjevnet dette, synes de, ved å få inn 5 millioner på det samme budsjettet til den nye stiftelsen Født fri, som skal bekjempe sosial kontroll og skam-kultur. Den nye stiftelsen er knapt ute av startgropa, men med 5 millioner skal de nok få ansatt noen i talerør-stillinger og bli invitert på Dagsnytt 18 de også.

Jeg klandrer ikke Shabana Rehman Gaarder, Amal Aden og Iram Haq for å lage en stiftelse, heller enn å starte en ny medlemsorganisasjon med samme formål. Det er tidens melodi at ansatte i stiftelser og tenketanker blir oftere invitert inn i den offentlige debatten enn representanter for frivillige medlemsorganisasjoner. Skrap sammen 5 personer og 50 tusen, lobbyer for finansiering hos rike onkler eller partier, og du er på banen. Gjennom pengene har de skaffet deg verktøy. Og Klassekampen og Dagsnytt 18 inviterer.

Det er påfallende at når media trenger ekspertkommentarer, enten det er om målsak, distriktspolitikk eller feminisme, finner de helst noen betalte synsere, gjerne fra en stiftelse. De som har skoen på, og som vet mest om hvor den trykker, blir usynliggjort. Vil du ha penger til å drive påvirkningsarbeid, ja da skal du droppe den demokratiske medlemsorganisasjonen og heller opprette en stiftelse.

Stiftelsene og tenketankene som Reform, Født Fri, Manifest og Agenda, og i tillegg statsfinansierte byråkratier som Fokus og likestillingssentrene dominerer den offentlige debatt på det likestillings- og kvinnepolitiske feltet.  Vi – og nå snakker jeg på vegne av min egen syke mor –  som driver det møysommelige arbeidet med å organisere og skolere medlemmer, demonstrere, kort sagt heve våre røster, får knapper og glansbilder i sammenlikning. I 2017 ble det delt ut ca. tre millioner kroner i tilskudd til sju likestillingspolitiske medlemsorganisasjoner. Til sammen.

For å ta det eksempelet jeg kjenner best, vi i kvinnegruppa Ottar med 1000 medlemmer får 200 000 i året i driftsstøtte. Og for å kunne få ubetalt disse, er det laget et stadig større og mer krevende kontrollapparat for å passe på at vi har de medlemmene vi hevder å ha, og ikke har brukt de 200 000 tusen på tull og fjas. Vi må ha regnskapsfører og statsautorisert revisor, og bruke mye av vår politiske tid (som jo er vår fritid, vi har ikke råd til ansatte med de midlene vi har) på søknader, rapporter og kontroller.

Det hender jeg blir matt. I bunnen ligger det selvsagt sinne, men fordi motstanden eller mangelen på forståelse er så gjennomgående, virker det ugjennomtrengelig og umulig.

I kjølvannet av det rødgrønne valgnederlaget har der vært mange oppsummeringer, og LO-lederen nevnte til og med kvinnebevegelsen som en viktig aktør, da han forklarte hva de nå måtte satse på. Men så? Hvem skal finansiere kvinnebevegelsen? Hvem skal sørge for at kvinneorganisasjonene blir en aktør på linje med organisasjonene på andre områder? Har LO tenkt å følge opp ord med handling?

Det er et demokratisk problem når frivilligheten strupes. Problemet vokser når pengene flyttes til stiftelser og andre miljø som har debatt som levebrød. Det folkelige engasjement i Norge er stort. De som tror sosiale medier har overtatt som debattarena, eller arena for politisk aktivitet og handling, bør ta seg en tur på medlemsmøtene til Bygdekvinnelaget, Sanitetskvinnene eller Kvinnegruppa Ottar.  Her brytes meninger og her tilegner medlemmene seg store kunnskaper. Kunnskaper som kommer samfunnsdebatten og de betalte stiftelsene til gode.

Vi i kvinnegruppa Ottar har lidd oss gjennom utallige timer groteske overgrepsdokumentarer på film og internett, vi har lest kilometervis med forskningslitteratur og bruker til sammen mange årsverk på å videreformidle kunnskapen vår. Hadde vi hatt stiftelsenes midler, ville enhver forelder visst hvordan de sørger for pornofilter på ungenes datamaskiner.

Klassekampen melder 2.desember om at Rødt har fått gjennomslag hos byrådspartiene i Oslo for å sette av en ny pott på fem millioner til organisasjoner som jobber mot kvinnediskriminering. Dette er en verdifull håndsrekning for en kvinnebevegelse som er vant til å klare seg på små midler. Støtte til medlemsbaserte organisasjoner gir mer frivillighet igjen for pengene, og vi gleder oss til å øke aktiviteten.
 

Nettpornofilter

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 25. september 2017

Antallet anmeldte voldtekter der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig ifølge en Kripos-rapport som ble offentlig 18. september. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i 2016 anmeldt for å ha voldtatt andre barn. Forferdelig og sjokkerende – men mange av oss har advart mot konsekvensene av at norske barn får sitt første møte med nettporno allerede i 11-årsalderen, ifølge de mange undersøkelsene som er gjort. Statistikk har to ender, noen vil være 8 år, andre 18. Halvparten av norske gutter mellom 14 og 17 bruker nettporno regelmessig. Tallene fra 2016 plasserer Norge på Europa-toppen.

Read More

Politiske visjoner

Kvinnepolitisk har det vært fire lange år med statsminister Solberg som startet med å utnevne den uttalte anti-feministen Solveig Horne (FrP) som likestillingsminister, og raskt fulgte opp med å kutte i pappapermen. Og de stoppet ikke der. Summen av de mange strukturelle økonomiske endringene som har skjedd i løpet av Solberg-regjeringens virketid er dramatiske: Endringer av arbeidsmiljøloven. Større mulighet til midlertidige ansettelser. Økning av kontantstøtten og betalingssatsene for barnehager. Endring av likestilling- og diskrimineringslov, slik at loven nå anser kvinner som en av mange minoriteter og ikke lenger strukturelt undertrykt. Disse endringene, og mange andre store og små grep, vil få konsekvenser og delvis reversere den økonomiske utjevningen mellom kjønnene vi har sett de siste tiårene.

Read More

Menn med makt

Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 17.juli

I fjor satte kommentarene til medlemmer av den såkalte «Mannegruppa Ottar» sinnene i kok hos norske kvinner og ganske mange menn. Omtrent på samme tid lot verden seg sjokkere av Donald Trumps fornedrende uttalelser og seksuelle trakasseringer av kvinner. Denne sommeren har «Langeland-gate » (den tredje i sitt slag) satt seksuell trakassering på dagsorden igjen. Kommentarfeltene har som vanlig vært fulle av sinte menn som hater kvinner som bekjemper trakasseringen. Men noe er likevel nytt. Flere unge kvinner står nå fram med sine historier om seksuell trakassering, i stedet for å skamme seg og kutte studier, slutte jobben eller flytte.

Read More

Olje, penger og skam

Kronikk av Asta B Håland i Klassekampen 12.juni

Kongeriket Saudi-Arabia skal sitte i FNs kvinnekommisjon fra og med neste år og være med på å utforme globale standarder for likestilling, som det står i kommisjonens mandat, som i tillegg til målsetning om likestilling også skal styrke kvinners rettigheter. Avstemmingen var hemmelig, etter forslag fra USA, men Saudi-Arabia fikk 47 av 54 stemmer i FNs økonomiske og sosiale råd, som er organet som bestemmer hvilke land som skal være representert i kvinnekommisjonen. Utenriksminister Børge Brende nekter å opplyse om Norge var blant disse 47. Ved å innlemme Saudi-Arabia i kvinnekommisjonen sender FN eller verden ut et signal om at kvinners rettigheter kan ofres for petroleums-dollar og politikk.

Read More

Et Kontant tilbakeskritt

Kronikk av Asta Beate Håland og Leikny Øgrim i Klassekampen 30. mars 2017

Jorun Gulbrandsen, Ebba Wergeland og Bjørgulf Claussen har en kronikk i Klassekampen 25.mars, der de leverer et forsvar for ordningen med kontantstøtte, som de ønsker skal følges opp med vedtak på Rødt sitt landsmøte. Med velvillig lesning kan vi se at kronikkforfatterne har tenkt på mange av samfunnets problemer og prøvd å finne løsninger for å bøte på dem; barnefattigdom, et stadig mer krevende arbeidsmarked, flere angrep på universelle ordninger og velferdsstaten, større forakt for svakhet og for arbeiderklassen, i takt med at forskjellene i samfunnet vokser. Mer utenforskap og marginalisering, som vi kan se i den stadig mer aggressive praktiseringen av arbeidslinja, og en strukturell rasisme som gjør det vanskelig, eller umulig for innvandrere, spesielt innvandrerkvinner, å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. Mens vi ramser opp alt dette, kjenner også vi at tyngden av problemene trykker oss ned. En kan bli deprimert av mindre.

Read More

«Sexarbeider» = halliker og bakmenn

Debattinnlegg av Ane Stø i Klassekampen 14. mars 2017

Årets 8.marsmarkering samlet over ti tusen i et fantastisk tog i Oslo, med stort engasjement og hjemmesnekra paroler. 8.marsbevegelsen har tradisjon for at folk tar med seg egne paroler og håndplakater om saker de er opptatt av, dette bidrar til mangfold og engasjement.

Det er bare én regel når det gjelder medbragte paroler: De kan ikke representere et motsatt syn av de vedtatte hovedparolene. 8.marstoget er en politisk demonstrasjon, ikke et debattmøte.

Read More

Behovsprøvde barn

Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 13. mars 2017

Et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde fått i oppdrag å vurdere statens økonomiske familiepolitikk la i forrige uke fram forslaget sitt. Utvalget, som ble ledet av professor Anne Lise Ellingsæter, hadde bundet mandat, det er jo unektelig en ganske trang ramme å bli satt til å vurdere statens støtteordninger til barn og barnefamilier med utgangspunkt i at det ikke skal brukes mer penger. Og det betyr jo at når utvalget fremmer fornuftige og overmodne forslag om selvstendig opptjening av foreldrepermisjon for fedre og gratis barnehager til alle barn, så må jo pengene tas fra noe annet. Å fjerne kontantstøtten rekker jo bare så langt, og gevinsten regjeringen fikk ved å kutte i pappapermen er allerede tatt ut.

Read More

Når er det ille nok?

Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 6. februar 2017.

Vi handler og tenker alle ut fra et ståsted – en ideologi – enten denne er detaljert utformet eller mer spontan, bevisst eller ubevisst. Sjokket over å se millioner av kvinner i gatene i The Women’s March, har vist oss at det ikke bare er reaksjonære menn i USA som har problemer med feminismen.

Read More

Feministenes makt

Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, 9. januar 2017

I 2016 ble jeg, og heldigvis mange flere, utnevnt som medlemmer av hylekoret, godhetstyrannene og elitefeministene. I tillegg var jeg allerede medlem av yrkesdemonstrantene og Tordenskjolds soldater.

Mens vi har startet organiseringen av årets 8.mars, er det andre som er tydelig bekymret for å ikke få sette dagsorden i valgåret. Det gjelder å være ute i god tid. Det ble en smule surrealistisk for oss da vi midt oppi juleforberedelsene fikk flere medieoppslag som normalt hører hjemme i februar.

Read More

Porno skaper sexistiske holdninger, trakassering og overgrep

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Pornokulturen omgir oss i alle medier og kanaler, og i det offentlige rom. På en smarttelefon eller et nettbrett ligger pornoen to klikk unna. Alle ungdommer har tilgang til porno, hvor de enn er. Presset er stort for å gjøre det som gir klikk og likes på sosiale medier, for eksempel deling av seksuelt ladede bilder og filmer. Antallet overgrep og voldtekter etter kontakt via sosiale medier er økende.

Kvinnegruppa Ottar mener at voksensamfunnet må ta på alvor den seksualiseringa og pornopåvirkninga unge lever med Vi må ta ansvar for å snakke om påvirkning og skader, og vi må begrense pornoen og dens skadevirkning.

Kvinnegruppa Ottar krever at loven mot distribusjon av porno til unge blir håndhevet. Nettleverandører må bli pålagt å ha nettfilter som krever aktiv bestilling av pornotilgang. Seksualundervisning og tiltak for unge som er ramma må styrkes.

 

 

 

Flyktningesituasjonen

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Kvinnegruppa Ottars landsmøte ser med bekymring på flyktningesituasjonen i verden. Kvinner og barn er ekstra utsatte i krig og krever ekstra beskyttelse. I denne situasjonen er det pinlig at fredsnasjonen Norge har Europas strengeste asylpolitikk og at regjeringen bruker ressurser på å kaste mindreårige ut av landet i stedet for å gi beskyttelse til de mest sårbare gruppene.  Over 800 barn har forsvunnet fra norske asylmottak siden 2013. Dette er en direkte konsekvens av den urimelig strenge asylpolitikken. Vi krever stans i utsendingene og at barnekonvensjonen overholdes.

Påbud om og forbud mot klesplagg

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Kvinnegruppa Ottar støtter dem som gjør opprør mot tradisjonelle kjønnsnormer og middelalderske klesnormer, uavhengig av om det er uttrykk for feministisk protest, tilpasning til vestlig kultur eller personlig frigjøring. De som gjør opprør mot patriarkatets makt har vår fulle støtte. Men kvinners kropper og kvinners klær er alltid slagmark når menn kjemper om ære og dominans. Derfor er vi imot påbud om og forbud mot klesplagg, enten det er i religionens eller sekularismens navn. Det hjelper ikke kvinners frigjøringsprosjekt å erstatte ett undertrykkingsregime med et annet.

Voldtekt og manglende rettssikkerhet

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Kvinnegruppa Ottar ser med bekymring på kvinners manglende rettssikkerhet i voldtektssaker. Den senere tids oppmerksomhet rundt dommer hvor tiltalte overgripere går fri indikerer et lavt kunnskapsnivå om voldtekt og seksualforbrytelser i domstolene. Kvinnegruppa Ottar krever at justisministeren iverksetter opplæring om disse temaene i landets domstoler. Kvinnegruppa Ottar mener også at ordningen hvor anker i voldtektssaker automatisk blir behandlet i neste rettsinstans bør endres og at voldtektsofre bør kunne avlegge forklaring per opptak i ankesaker.

Hent soldatene hjem!

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar er imot at Norge har sendt soldater som deltar i krigshandlingene i Syria og Irak. Siden 1991 har Norge deltatt i samtlige av USAs kriger. Norge er det NATO-landet i Europa som bruker mest penger per innbygger på militæret. Det er kvinner og barn som i særlig grad rammes av krig. Kvinnegruppa Ottar mener at denne krigs-æraen i norsk politikk må opphøre. Vi krever at den norske regjeringen henter de norske soldatene hjem fra alle de kriger Norge deltar i.

Stopp voldtektene!

Innlegg i Stavanger Aftenblad av Randi Mobæk, 25. november 2016

25. november markeres FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Volden omfatter alt fra barnebruder, syreangrep, porno- og prostitusjonsindustrien, omskjæringer, mishandling, voldtekt og drap. Millioner av kvinner og barn får sine liv kraftig ødelagt eller begrenset.

Read More

Generasjon XXX?

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 24. oktober 2016

Én av fire unge sender nakenbilder på nett, melder NRK i september. Flere BI-studenter som har søkt jobb i studentpuben, klaget på at de under jobbintervjuet ble bedt om å både strippe og simulere oralsex. Øvelsene skal luke ut de som er kjedelige og ikke byr på seg selv. Vi kan også allerede stålsette oss for neste års russelåter, som sikkert overgår årets i kvinneforakt og pornospråk.

Read More

Forbud er ikke løsningen

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 26. september 2016

I Sverige diskuterer de undertrykkelsen av unge innvandrerkvinner i forstedene, etter at unge kvinner beskriver en hverdag med moralpoliti og hard trakassering dersom de for eksempel går på kafe, ifører seg bluse uten lange armer eller korte skjørt. De unge kvinnene i forstedene hevder at svensk lov ikke beskytter dem, og anklager majoritetsbefolkningen for å ikke bry seg og for å ofre de unge kvinnene på antirasismens alter. Kritikken har ført til harde tak både i kvinneorganisasjoner og politiske partier, med blant annet flere utmeldinger som resultat. De siste månedene har det vært debatt om muslimske kvinners påkledning og integrering også her i landet.

Read More