Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, desember 2000
Vi lander slitne og forfrosne, tre timer forsinket. Det russiske selskapet som flyr lokalruten, Luleå - Rovaniemi - Murmansk får problemer med batteriet og generatoren ved mellomlandingen i Finland, og ettersom det er et russisk flyselskap blir vi ikke tillatt å gå inn i terminalbygningen, men må sitte i flyet i to stive klokketimer uten varme, mat eller lys. Det blir servert vodka.
På hotellet er resepsjonsdisken flyttet, men ellers er alt ved det gamle. Høyt lydnivå, fulle skandinaviske horekunder, omfattende prostitusjon. Vi bor i et hus som er to parallelle institusjoner. På den ene siden bor vi på et hotell, med god standard og service, på den andre siden bor vi på et bordell.
Vi har ankommet Murmansk for å delta på en konferanse mot prostitusjon.
Murmansk har blitt mindre. Fra å være en by med opp imot 500 000 innbyggere for 10 år siden, sier guiden at innbyggertallet nå er under 400 000. Murmansk har blitt penere. Byens myndigheter har pusset opp mange av de store bygningene i hovedgaten. De er blitt reparert og malt og fått nye friske lag med sine karakteristiske pastellfarger. De passer godt til vintermørket og snøen.
Deltakerne på konferansen er fra flere regioner i Russland. Og fra Sverige, USA og Norge, inkludert en stor gruppe fra Tana. Det er representanter fra Tana kommune, EU-parlamentet og den svenske regjeringen. Men de lokale myndighetene glimrer med sitt fravær. Temaet er ikke populært og dessuten har Russland større problemer, blir det sagt.
Det er for tiden 190 bordeller i Murmansk, i tillegg til en omfattende callgirl tjeneste og hotellprostitusjonen. Det er daglig reklame på den lokale fjernsynsstasjonen. Og det er billig. For 350 rubler (rundt 100 kroner) kan du kjøpe ei jente for to timer. Legger du til 50 kroner kan du få venninna for halv pris. Jenter er handelsvare i Murmansk, på linje med vodka og narkotika. Guiden forteller at byen har et av de største narkotikaproblemene i Russland.
Den internasjonale trafikken utfra Murmansk øker også. Russiske kvinner blir sendt rundt på turne i Finland, Norge og Sverige. Campingplassprostitusjonen er ikke lenger et særtrekk med Finnmark, men er blitt et problem både i Nord-Finland og Nord-Sverige. I Helsinki blir det anslått å være 5000 prostituerte. De fleste fra Russland og de Baltiske statene. De to slaveleirene som har blitt avslørt og sprengt i Sverige i løpet av året, har hatt kvinner fra Øst-Europa som handelsvare.
På konferansen blir det fortalt om hvordan prostitusjonen stadig griper mer om seg, om mer og mer barneprostitusjon og en stadig økende pornografisk produksjon. Janice Raymond taler om den verdensomspennende pro-prostitusjonslobbyen og deres virke. Og om motstanden mot den. Marianne Ericsson gir oss en livfull skildring av kampen for å få debatten om prostitusjon opp i EU-parlamentet. Om Interpol som har mange tall og mye kunnskap, men der alt er hemmelighetsstemplet og taushetsbelagt. Og om stadig flere foretak innen prostitusjon og pornografi som går på børs. Lise Bergh, statssekretær i det svenske Jamstelningsdepartementet, forklarer om hvordan den svenske lovgivningen med forbud mot kjønnskjøp kom til. Og om virkningene av den. De russiske innlederne forteller om holdninger. Om det romantiserte bildet som blir skapt av prostitusjon i media, om normaliseringen og virkningen av filmen Pretty women. Opp mot bildet av prostituerte som falne, dårlige kvinner som lokker menn i evig fordervelse, et bilde som lever i opinionen.
Lubov Vertinskaya fra Nettverk i nord mot prostitusjon og volds russiske avdeling, gir oss en sosiologisk og demografisk oppfatning av kvinnenes stilling 11 år etter murens fall. Om fallet i kvinnenes representasjon i alle organer, om økt arbeidsledighet blant kvinnene. Og om det faktum at på tross av at kvinnene har høyere utdanning enn menn, så tjener de bare 59% av det menn gjør.
Skillelinjene i den internasjonale prostitusjonsdebatten er viktige tema i Murmansk. Det er ikke i vår interesse å skille mellom trafficking eller hjemlig prostitusjon, mellom tvungen eller såkalt frivillig prostitusjon, mellom barne- og voksenprostitusjon. Kundene skiller ikke, verken mellom hjemlige eller importerte horer, eller mellom barn og voksen. De fleste som kjøper barn er ikke pedofile, men pendler mellom de forskjellige kategorier som er til salgs. Alle skiller skader kampen mot prostitusjon.
Konferansen konsentrerer seg om kundene. I den internasjonale og nasjonale debatten om prostitusjon handler det altfor ofte om de prostituerte. Hva som fører dem inn på markedet og hva som holder dem der. Men, det er ei felle. Vi vet veldig mye om hva og hvorfor kvinner havner i prostitusjon. Men det er ikke mangel på brød og penger til forsørgelse som gjør at norske, svenske og finske menn blir horekunder i Murmansk. Og det er ikke nød og fattigdom som er årsak til at skandinaviske menn importerer og oppretter bordeller i hele Barentsregionen. Hva er det som gjør at menn kan utnytte andres nød og ulykke, kjøpe seg tilgang til kroppene deres og kalle det sex? Det er et viktig spørsmål som konferansen bruker tid på.
Vi får et rått bilde av globaliseringens virkninger. For selv om prostitusjon er et etisk spørsmål, handler det i høy grad også om internasjonal storkapital og budsjettbalanse. Og om mafia og en stadig sterkere porno- og prostitusjonsindustri. Det er sterke krefter som arbeider for å legalisere prostitusjonen. Som i andre land med problemer med vestlig valuta, har også regnemestere i Russland funnet ut at å selge landets kvinner og barn gir sikre inntekter. Og Russland er i begynnelsen av en prosess som andre land har opplevd før dem. Når salg av kvinner og barn blir en viktig del av inntektssiden på nasjonalbudsjettet er det ikke like enkelt å bekjempe kjønnshandelen. Da blir spørsmålet om flere oppussede hus i Murmansk, kanskje et spørsmål om hvor mange kvinner og barn regionen klarer å selge. Og da følger som alltid spørsmålet. Hvem sine barn, mødre og søstre skal selges? Det er Russlands utfordring og det er vår. Og summen av konferansen i Murmansk.