Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, mai 2009
Det er mai og landets sjukehusdirektører driver med det de gjør på denne tida. Det er som om det går sport i det. Hvor mange fødeavdelinger kan sommerstenges? Hvor dårlig kan vi lage tilbudet til fødende denne sommeren? Alle vet jo hvor dyrt det er med disse fødende kvinnene. Ikke er de sjuke engang. Det må da kunne gå an å gjøre det billigere. Født har da kvinner alltid gjort.
Ferieavvikling og sprengte budsjett, det er ikke så lett å være sjukehusdirektør og føle byrden av New Public Management. De kan prøve det dem som vil. Så helseforetakene feriestenger og konkurrerer om kreative tiltak. Flinkest i år er sjukehuset i Kristiansand. De foreslo for noen uker siden å innføre at fødende kvinner tok med seg egne klær til den nyfødte, samt bleier og bind til mor og barn. Begrunnelsen var den vanlige, det må spares og skjæres ned. I tillegg kunne sjukehusledelsen forklare folket at det var et høyst nødvendig tiltak. Det var nemlig så mye svinn. Ikke nok med at mødrene i Vest-Agder koster så mye med disse evinnelige fødslene sine, i tillegg stjeler de altså som ravner.
Det er over 25 år siden jeg satte barn til verden. Men jeg husker det godt. Alle tre gangene. Ikke bare på grunn av smertene, men fordi en fødsel er så mye mer. En fødsel er en eksistensiell begivenhet. For barnet sjølsagt, men også for oss andre som er med. Gjennom livet opplever du knapt noe større enn å ta imot et helt nytt menneske. Det er ikke til å komme forbi at det er en smule nifst også. Barnet er bittelite og forsvarsløst, og du har tatt på deg ansvaret for å fostre det fram. Derfor er det viktig å ha ro og tid. Å føle seg trygg og i kontroll. I Stavanger og Bergen stenger de for tiden ned fødeloft og annet unyttig og dyrt fjas for sommeren. Ammingen får du lese deg til. Sjukehus har viktigere ting å bruke ressursene sine på enn å hjelpe deg til å bli ei trygg og glad mor med melkeproduksjon. At besparelsene i liggedøgn og fødselsomsorg muligens kan leses inn i den enorme økningen i barnevernstiltak noen år seinere, er kostnader som belastes et annet budsjett. I takt med at de nye styringssystemene for offentlig sektor brer om seg, er det ikke lenger en del av diskusjonen at slike ting henger sammen. Her skal det drives effektivt og kostnadsbesparende.
Det er i grunnen utrolig at folk finner seg i det. For all denne nedskjæringen i fødselsomsorgen skjer samtidig som det stadig klages over at det ikke blir født mange nok barn. Kvinner i distriktene har ofte lang og farlig vei til sjukehus. Alle må da forstå hvor dyrt det er å opprettholde sjukehus i distriktene. Og vi forstår og forstår, sjøl når de legger ned fødeavdelingen på Aker sjukehus midt i Oslo forstår vi hvor dyrt det må være å opprettholde tilbudet i distriktene. Utskriving fra barsel til sjukehushotell etter ett døgn. Er du gravid i Oslo, kan ungen bli født over hele Østlandet. Romerike eller Drammen? Det er bare å velge, og du må velge fort, for på Ullevål er det ikke plass, og desto lenger du venter, desto lenger vei får du. Plutselig befinner du deg i Bærum. Og hvem hadde nå en ide om hvor mange unger kvinnfolka plutselig skulle begynne å føde der inne i hovedstaden? I alle fall ikke sjukehusdirektørene.
Jada, jeg tillater meg å være spydig, men egentlig er jeg mest sint. Kan det være så nøye da? En fødsel varer jo ikke så lenge. Litt avstand kan da ikke være så farlig? Jo det kan du si, men skjer det noe i svangerskapet og du er henvist til fødeavdelingen i Skien, mens du egentlig bor på Grünerløkka, så skal alt skje i Skien. Ultralyd og blødninger eller spontanaborter. Det er bare å sette seg på toget. Ta ut de følelsesmessige reaksjonen i taxien. Bli sendt fram og tilbake som en pakke. Samfunnet må prioritere, må vite. Og de profesjonelle styrene i helseforetakene våker over de profesjonelle direktørene for de profesjonelle sjukehusene. Hvem klarer å kutte mest i år? Og hva kan ikke kuttes? De var nok litt vel kreative i Helse Sør, de måtte trekke forslaget tilbake; Fødende kvinner i Kristiansand skal fremdeles få utlevert bleier og bind. Men at forslaget i det hele tatt ble satt fram, sier sitt om hvilket syn sjukehusdirektørene har på hva som er viktig, hva som er produktivt, og om hva som regnes som unødvendige kostnader.