Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 8. september 2008
Vi har en politisk og økonomisk elite her i landet, som innfører den ene reformen etter den andre. Enten dette nå heter pensjonsreform, New public management, skolereform eller arbeidslinja, så er det samme ideologiske grunnsyn som gjelder. Vi, det vil si allmuen, må kontrolleres, veies og måles. Hvis ikke blir vi unnasluntrere og snyltere og koster rett og slett for mye å fø på. Dette gjelder nesten alle, men spesielt enslige mødre, sosialklienter, kronisk sjuke og andre fattige trenger en fast hånd. For å gjennomføre dette har myndighetene 14 000 ansatte i NAV, og ganske mange tusen på lignings- og kemnerkontor. De ansatte her har ikke fått mye slingringsmonn til å tolke reglene. Tjente du 300 kroner mer enn de 15 000 du hadde lov til med AFP, fordi du fikk lønnstillegg eller mer feriepenger enn du regnet med? Beklager, det må du holde rede på sjøl! Du må nok betale tilbake 15 000 i skatt. Flyttet du sammen med barnefaren i 10 – ti - dager for å prøve å redde forholdet? Beklager, da må du nok søke om overgangsstønad på nytt. Har du glemt å føre på 3000 kroner på inntekten fordi du trodde det var et honorar? Beklager, grensen for skattefritt honorar er 2000 kroner, det blir 3000 i straffeskatt, og etterligning i tillegg.
Dette regimet lever vi under. Det er vedtatt og bestemt av Stortinget. Og vi har visst at reglene ikke er like for alle. Vi har fått med oss at dersom du er en udugelig direktør så får du noen årslønner på kjøpet når du må gå. Vi som bor i Stavanger kommer til å være opprørt og forbannet i årevis over de gullkantete sluttpakkene de har kastet etter de ”overtallige” i StatoilHydro. Der disse, i motsetning til alminnelige pensjonister, kan heve full pensjon på mange hundre tusen og i tillegg tjene så mye de vil. Nesten som på Stortinget. Eller, det var jo det da, at det ikke var så god ordning på Stortinget. Stortingspensjonistene kan egentlig ikke tjene mer enn 430 000 dersom de vil ha full pensjon, men det er visst mange der som ikke så nøye med de reglene. Noen er jo tross alt likere enn andre.
Dobbeltarbeidende kvinner med fysisk arbeid og store omsorgsoppgaver for barn og gamle er de som er minst like. Og for dem ble pensjonsforliket i Stortinget dyrt. Forliket har sørget for at tusenvis av slitne kvinner og menn ikke kommer til å få den pensjonen de hadde regnet med. Full virkning med tilbakevirkende kraft for alle født etter 1963, og delvis virkning for dem som allerede nå har gått ned i stilling. Seint i arbeidslivet er de utslitt med slitasjegikt, ødelagte hofter og vonde rygger, og i tillegg har de foreldre og svigerforeldre som trenger pleie og omsorg. Kvinnene bærer byrden av tyngende kjærlighet, og de må betale med klingende mynt i tillegg. Det blir ikke mange pensjonspoeng av slikt.
Det som hisser meg mest opp er det uskyldsblå blikket fra diverse politikere som bedyrer at de intet visste og intet vondt mente da de på urettmessig vis fikk utbetalt de mest fantastiske summer fra Stortingets pensjonsordning. Nei, tenk det! Det er klart de må behandles på mildest mulige vis når de ikke mente det. Yngve Hågensen er ute og forklarer og forsvarer gamle kamerater; De er ingen skurker, uttaler han. Dessuten hadde ikke Torbjørn Berntsen satt seg inn i reglene og heller ikke lest dem, og dessuten er det noen andre som har disponert kontoene og utbetalt pengene. Så da så. Vi må i grunnen synes synd på dem, stakkars. Uthengt og utskjelt, reine skjære gapestokken.
At de ikke mente og visste unnskylder ingenting. Vi som lever under det regimet politikerne på Stortinget har satt i stand, enten det nå gjelder pensjon, barnebidrag, AFP, NAV eller skrekk og gru, ligningskontoret og kemneren, vet godt at det ikke holder som unnskyldning for oss. Vi har nemlig plikt til å vite, det har Stortinget bestemt. Og vi gjør oss stor flid og møye for ikke å gjøre noen feil. For ikke å bli tatt, for vi vet at å bedyre vår uskyld har ingen hensikt. Men noe er fryktelig feil når en kvinne i gata ikke kan påberope seg at hun ikke forsto regelverket, mens en politiker uten konsekvenser kan komme med nøyaktig den samme forklaringen. For det er vel ingen som tror at noen kommer til å bli straffet?