Arkiv

Appell på demonstrasjon for kvinners rettsikkerhet

Holdt av Ane Stø, leder for Kvinnegruppa Ottar, foran Stortinget 8. august 2016

Kjære venner, kjære feminister, kjære alle dere som er rasende forbanna!

Ane Stø holder appell

Ane Stø holder appell

Den vanvittig urettferdige dommen i Hemsedalssaken traff oss som en knyttneve i forrige uke. Frifinnelsen av de tre voldtektsmennene rystet en hel nasjon, ikke bare fordi dommen i seg selv er hårreisende, men fordi den minte oss på noe vi egentlig visste fra før: I likestillingslandet Norge er det forskjell på menns og kvinners handlingsrom, det er forskjell på menn og kvinners rettigheter, det er forskjell på hva vi kan tillate oss og det er forskjell på hvordan samfunnet bedømmer menn og kvinner.

Voldtekt er en av de aller mest vanlige forbrytelsene, omtrent ti prosent av oss kvinner utsettes for dette. Voldtekt preger livene våre, vi er redde for å gå alene om kvelden, vi bekymrer oss for venninner og døtre. Alle kjenner noen som har blitt utsatt for voldtekt, som trenger trøst, støtte og forsikringer om at det ikke var deres skyld.

«Alle» er enige om at voldtekt er en utilgivelig forbrytelse, straffene skjerpes, juryordningen endres, og det er stadige holdningskampanjer om at nei betyr nei. Likevel er det veldig få som blir anmeldt og enda færre som blir dømt.  Hva er det som skjer?

Sannheten er at voldtekt i praksis er veldig vanskelig, når noen skal gjøres ansvarlige for forbrytelsen. Patriarkatets omsorg for menns ære og fordømmelse av kvinner slår ut i full blomst.

Skikkelige menn voldtar ikke og skikkelige kvinner blir ikke voldtatt. Dobbelstandarden kan ikke bli tydeligere enn dette:

Hvis du framstår som en skikkelig mann, er etnisk norsk, pen i tøyet og har familie, har du mest sannsynlig ikke voldtatt. Eller du mente det iallfall ikke, eller misforsto signalene. Hvis du var full eller rusa, kunne du ikke noe for det. Skal vi ødelegge en skikkelig manns liv bare på grunn av en dum misforståelse?

For å slippe å dømme en mann som har så mye å tape; sitt gode navn og rykte, karriere, frihet, familie, er det dessverre alt for bekvemt både i rettsvesenet og i samfunnet for øvrig, å la offeret bære byrdene. Skikkelige kvinner blir ikke voldtatt. Har du blitt voldtatt er det et bevis på at du ikke er skikkelig, du har gjort feil ting med feil folk og har sikkert sendt signaler som kunne misforstås. Hvis du var full eller rusa, har du i hvert fall lagt opp til det.

Vi som er her i dag og på demonstrasjoner over hele landet, vet at helt alminnelige menn voldtar helt alminnelige kvinner. Menn voldtar fordi de kan, fordi nettpornoen oppfordrer til gjengvoldtekt og forteller at menn skal tenne på at kvinners grenser tråkkes på og brytes ned, fordi de til syvende og sist ikke respekterer kvinner, vår integritet, vår ære og våre liv. Det norske samfunnet må slutte å beskytte menn fra å ta ansvar for egne handlinger.

Skal vi oppnå full likestilling, må vi først slutte å tro at vi har det, og begynne å se ting i sammenheng. Er det en ting det norske Stortinget skal bry seg om i høst, er det å sikre fred, frihet og rettferdighet for alle innbyggere. Vi krever en omfattende handlingsplan som røsker opp i rettsapparatet og får overgripere dømt, som røsker opp i voldtektskulturen og lærer menn å ikke voldta, som røsker opp i kvinneforakten og de grumsete holdningene som klandrer kvinner for vår egen undertrykking.

2016 må bli et merkeår i historien: Hemsedalssaken må bli den siste der retten får lov til å bortforklare overgripernes ansvar. Nå er det faen meg nok, vi krever rettsikkerhet for kvinner nå!