Arkiv

Nytale om feminisme

Innlegg i Klassekampen av Ane Stø 10. februar

FRI, Skeiv ungdom og Skeiv verden forsøker i Klassekampen 9.februar å unngå diskusjon om begrepet «sexarbeider», fordi de mener diskusjonen er ekskluderende for dem som identifiserer seg med begrepet.

Alle med et minimum av politisk engasjement vet at det ligger mye politikk i valg av ord og begreper; om du foretrekker begrepet krig eller militære operasjoner, sier noe om ditt verdivalg når det gjelder legitimiteten av krigshandlinger; om du velger å kalle asylsøkere for lykkejegere, sier noe om ditt syn på mennesker på flukt.

 "Forsvar sexkjøpsoven, flere og bedre hjelpetiltak", her som parole på 8.mars 2014. Foto: Ørjan Laxaa.

"Forsvar sexkjøpsoven, flere og bedre hjelpetiltak", her som parole på 8.mars 2014. Foto: Ørjan Laxaa.

Når FRI velger å omtale mennesker i prostitusjon som «sexarbeidere», har de stilt seg på samme side som den bevegelsen som ønsker å legalisere og legge til rette for økt prostitusjonshandel. Kjønnshandelen blir ikke hyggeligere og tryggere av å innføre forskjønnende begreper. På vegne av et lite mindretall personer (i hovedsak menn) som selger sex, og halliker og andre tilretteleggere som finner det bekvemt å omtale seg som sexarbeidere, ønsker FRI å usynliggjøre millioner av kvinner og barn i verden som er ofre for den kyniske prostitusjonsindustrien.

I Norge ble kravet om kriminalisering av horekunder formulert av feministiske prostitusjonsforskere og aktivister i 1980, som en konsekvens av den kvinnepolitiske mobiliseringen på 1970-tallet. Feminister påpekte hvordan prostitusjon historisk har vært en av de mest åpenbare symbolene på kvinners underordning. De definerte prostitusjon som vold mot kvinner; ikke bare mot de som var direkte involvert, men mot alle kvinner fordi aksepten av prostitusjon er en aksept av at alle kvinner er potensielle slagsvarer. Feministers forståelse av kvinners underordning som kulturelt skapt, og ikke en naturnødvendighet, førte til en overbevisning om at det var mulig å bekjempe den med politiske midler.  

Det er denne stolte historien til feministbevegelsen FRI går til angrep på med sitt paroleforslag «Sexworkers´ and trans rights = feminism». Feminisme handler ikke om å omskrive undertrykking til frihet, men om å se strukturer for kvinneundertrykking og ønske å bekjempe dem. Når FRI i tillegg forsøker å belære oss om en «inkluderende feminisme», der alle får definere selv om de liker eller misliker de undertrykkende strukturene, er dette en omskrivning av hele det feministiske prosjektet.

Alle skeive feminister bør engasjere seg i spørsmålet om hvorfor FRI nå har utropt kvinnebevegelsen til en av sine fiender. Det er behov for en politisering av en bevegelse som har gått alt for langt i liberalistisk retning.