Arkiv

Frøken Ottesens ø

Frøken Ottesens ø

 

Regjeringen har de siste årene kuttet mye i kriminalomsorgen, samtidig som hundretalls millioner blir brukt til å leie fengselsplasser i Nederland. Køene i domstolene blir lenger enn lange, tilbudene og rehabiliteringen blir dårligere, antall ansatte i forhold til innsatte blir færre. Både innsatte og ansatte kjenner på belastningene. De borgerlige partiene, spesielt Fremskrittspartiets, valgløfter om å ordne opp og sørge for strengere straffer for kriminelle tåler ikke en nærmere granskning. Kriminalpolitikken til de dypblå trenger rett og slett en avledning: De som begår overgrep mot barn er monster, sier justisminister Sylvi Listhaug, og forsvarer uttalelsen med at hun kaller en spade for en spade.

Justisministerens uttalelser har med rette skapt debatt, og jeg håper at hun både har feilberegnet sitt publikum og sin oppslutning. Lengre straff og lettvinte løsninger på svære problemer er jo ellers et av høyre-demagogenes sikreste grep. En mer human kriminalomsorg er det helt andre krefter som har kjempet igjennom. En av Nordens største politiske forbilder, seksualopplyseren, antikrigs- og kvinneforkjemperen Elise Ottesen-Jensen gjorde sin seksualpolitiske debut gjennom et innlegg i avisa Arbeidet i Bergen. Året var 1914, og dette var første gang hun kom i offentlig uvær. Bakgrunnen var en mann i Stavanger som hadde forgrepet seg mot ei jente på to år og smittet henne med en kjønnssykdom. Dommen mannen fikk var på 8 år, og dette forårsaket en heftig diskusjon om strengere straffer og kastrasjon av seksualforbrytere. I dette klimaet skriver unge Elise Ottesen at slike tiltak var virkningsløse, og at staten istedenfor burde skaffe seg en øy, eller ø som det den gang het i avisene. Ved at overgriperne ble plassert på et slikt sted, var samfunnet beskyttet mot flere overgrep, og disse mennene – som jo egentlig var syke og ulykkelige mennesker ifølge Elise - kunne settes til å drive gård så oppholdet nærmest betalte seg selv. Samtidig som de forviste fikk behandling og utviklet seg til bedre mennesker.

Elise Ottesen ble som ventet både utskjelt og gjort narr av. Og «Frøken Ottesens ø» ble snart et begrep både i avisene og de mange lokale revyene. Men hun ga seg ikke. Elise, som visste mer enn de fleste om hvilke overgrep kvinner og barn er utsatt for gjennom sitt livslange engasjement, trodde gjennom hele livet på menneskenes evne til forbedring.

Elise Ottesen-Jensen – kalt Ottar, hadde et stort spenn i sitt engasjement og arbeid. Hun var verdens første kvinnelige sportsjournalist, drev med fredsarbeid og skjulte flyktninger. Det er som seksualopplyser hun er mest kjent. Som aktivist arbeidet hun utrettelig for seksual- og prevensjonsopplysning som var forbudt i Sverige helt fram til 1938. Elise gikk konkret til verks. Taler, bøker og artikler var ikke nok. Hun reiste rundt i hele Sverige med turneer der hun først talte om et lovlig emne, for etterpå å ha ulovlig veiledning og tilpasning av pessar for arbeiderkvinnene på bakrommet. Det er viktig å ha flere tanker i hodet. På tross av at mye av det hun så og opplevde førte til et kraft fullt engasjement for å bedre kvinners liv, mistet hun aldri humanismen av syne.

Planen til Erna Solbergs regjering ser ut til å være det motsatte. Nå skal det reaksjonære teateret ikke lenger bare handle om innvandring og integrasjon, nå skal det omfatte hele justissektoren. Listhaugs monsterutsagn setter også det kollektive hukommelsestapet til Siv Jensen og Frp i et visst lys. Betyr definisjonen til Listhaug at Ulf Leirstein er et monster? Er Fremskrittspartiet og regjeringen enige i lovens definisjon om at 15 åringer er barn? Eller finnes monstrene bare blant dem Listhaug ikke kjenner? Hvor vanskelig er det å få øye på overgriperne i egne rekker?

Feminister er mannens beste venn. Vi tror at nedarvede kjønnsroller og årsakene til at enkelte menn mener de har «rett» til å krenke kvinner og barn kan endres. I motsetning til Justisministeren vil vi ikke avskrive Leirstein som et monster. Men vi trenger bedre strukturer for å beskytte kvinner og barn mot menns vold og overgrep, raske straffereaksjoner og et langsiktig reformarbeid av den enkelte overgriper. Og det koster penger.

Asta B. Håland

asta.haaland@lyse.net

Kvinnegruppa Ottar

Forslag til billedtekst:

Elise Ottesen – med tilnavnet Ottar- ble født på Høyland i Sandnes i 1886. Faren var prest og Elise var nummer 17 i en søskenflokk på 19. I Sandnes er det et minnesmerke over henne, laget av Kari Rolfsen til 100-årsdagen etter initiativ fra Nyfeministene.

Read More

Nettpornofilter

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 25. september 2017

Antallet anmeldte voldtekter der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig ifølge en Kripos-rapport som ble offentlig 18. september. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i 2016 anmeldt for å ha voldtatt andre barn. Forferdelig og sjokkerende – men mange av oss har advart mot konsekvensene av at norske barn får sitt første møte med nettporno allerede i 11-årsalderen, ifølge de mange undersøkelsene som er gjort. Statistikk har to ender, noen vil være 8 år, andre 18. Halvparten av norske gutter mellom 14 og 17 bruker nettporno regelmessig. Tallene fra 2016 plasserer Norge på Europa-toppen.

Read More

Voldtekt og manglende rettssikkerhet

Uttalelse fra landsmøtet i Kvinnegruppa Ottar, desember 2016

Kvinnegruppa Ottar ser med bekymring på kvinners manglende rettssikkerhet i voldtektssaker. Den senere tids oppmerksomhet rundt dommer hvor tiltalte overgripere går fri indikerer et lavt kunnskapsnivå om voldtekt og seksualforbrytelser i domstolene. Kvinnegruppa Ottar krever at justisministeren iverksetter opplæring om disse temaene i landets domstoler. Kvinnegruppa Ottar mener også at ordningen hvor anker i voldtektssaker automatisk blir behandlet i neste rettsinstans bør endres og at voldtektsofre bør kunne avlegge forklaring per opptak i ankesaker.

Stopp voldtektene!

Innlegg i Stavanger Aftenblad av Randi Mobæk, 25. november 2016

25. november markeres FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Volden omfatter alt fra barnebruder, syreangrep, porno- og prostitusjonsindustrien, omskjæringer, mishandling, voldtekt og drap. Millioner av kvinner og barn får sine liv kraftig ødelagt eller begrenset.

Read More

Etter Hemsedaldommen

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 22. august 2016

«Likestilling er en del av Norges identitet» sto det t i Meld. St.7 (2015-2016), «Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn», som Solveig Horne la fram på vegne av regjeringen i 2015. Samtidig la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fram tall som viste at nesten 10 % av norske kvinner har opplevd voldtekt, og for rundt halvparten av disse hadde dette skjedd før de var 18 år. De alarmerende tallene utløste ingen endring i politisk praksis verken hos regjering eller Storting.

Read More

Hemsedalsaka og biologisk determinisme

Innlegg i Dag og tid av Ane Stø og Asta B. Håland, august 2016

Dei fleste skriv om det som ligg dei sjølv mest på hjarta i kjølvatnet av Hemsedalsaka. Advokatane er opptatt av eigen autoritet. Dei fleste kvinner vil gjerne diskutera vår manglande rettstryggleik. Jon Hustad nytta 12.august høvet til å angripa kvinnekjønnet i si alminnelegheit med argument henta frå biologisk determinisme. Hustad har plukka litt her og litt der, og valt ut passande «forsking» for å underbygge sine mange hårreisande påstandar.

Read More

Gi rettssikkerhet til kvinner

Kronikk i Aftenbladet av Asta B. Håland, 13. august 2016

Da jeg ble instruert første gang jeg var meddommer, ble jeg fortalt at alt kunne refereres fra rettssaken, dersom ikke annet ble bestemt.

Det som ikke var lov, var å referere fra dommerforhandlingene. En rettssak og det å være meddommer er altså en offentlig handling, og alle som vil kan få utskrift av strafferettsdommer på Tinghuset.

Read More

Appell på demonstrasjon for kvinners rettsikkerhet

Holdt av Ane Stø, leder for Kvinnegruppa Ottar, foran Stortinget 8. august 2016

Kjære venner, kjære feminister, kjære alle dere som er rasende forbanna!

Den vanvittig urettferdige dommen i Hemsedalssaken traff oss som en knyttneve i forrige uke. Frifinnelsen av de tre voldtektsmennene rystet en hel nasjon, ikke bare fordi dommen i seg selv er hårreisende, men fordi den minte oss på noe vi egentlig visste fra før: I likestillingslandet Norge er det forskjell på menns og kvinners handlingsrom, det er forskjell på menn og kvinners rettigheter, det er forskjell på hva vi kan tillate oss og det er forskjell på hvordan samfunnet bedømmer menn og kvinner.

Read More

Appell: Ny dom i Hemsedal-saka!

Holdt av Anne Kalvig, Kvinnegruppa Ottar Rogaland, i Stavanger 8. august 2016

Hemsedalsaka er eit grusomt og opprørande døme på at kvinners rettssikkerheit i Norge er alt for dårleg, og på at det er straffefridom for voldtekt. Men i positiv forstand har saka ført til eit voldsomt engasjement, og Andrea Voll Voldumhar vist stort mot og styrke! Nok er nok! Verken kvinner eller menn vil sitta og sjå på at menns vold mot kvinner og seksualisert vold blir bagatellisert og gjeve fritt leide i rettssystemet vårt!

Read More

Vi krever rettssikkerhet for kvinner - demonstrasjoner over hele landet

Denne uken ble det kjent at meddomsretten knyttet til Borgarting lagmannsrett har frifunnet tre menn som tidligere ble dømt for gruppevoldtekt av en nå 21 år kvinne. De tre tiltalte i 30-årene var anklaget for voldtekt av en 18-år gammel jente som de hadde ruset med MDMA og kokain.

Saken viser at ordningen med medomsrett, som erstattet juryordningen blant annet for å sikre rettsikkerheten til voldtekstofre, ikke fungerer etter intensjonen. Riksadvokaten og justisministeren må iverksette tiltak for å kvalitetssikre ordningen. Det er ikke en rettstat verdig at menn kan begå voldtekt nærmest uten risiko for straff, selv med overveldende bevis, slik situasjonen er i dag og som illustrert i dette tilfellet. Vi krever rettsikkerhet for kvinner og alle ofre for seksualisert vold!

8. august demonstrerer vi! Møt opp i en demonstrasjon nær deg!

Read More

Appell på demonstrasjon mot æresdrap til minne om Qandeel Baloch

Holdt av Ane Stø  foran Stortinget 21. juli 2016

Kjære venner; feminister og humanister!

Kvinnegruppa Ottar vil takke arrangørene for et godt initiativ, det er viktig å møte kvinnehatet med offentlig motstand. Det er vi som krever frihet og rettigheter for kvinner som skal vinne framtida, men da må vi samle oss, vi må ut på gatene og vi må konfrontere vold mot kvinner i alle former!

Read More

Takketale - Årets kverulant

Framført av Randi Mobæk 21. januar 2016

Å få en slik pris er en anerkjennelse av det arbeidet og den samfunnsmessige betydning som vi i Kvinnegruppa Ottar gjør. Året starter godt både med kverulantpris, premiere på filmen om Suffragettene og ikke minst det faktum at den 11. februar er Ottar 25 år.

Feminismen og kvinnekamp er et optimistisk prosjekt som trengs mer enn noen gang. For situasjonen for de fleste kvinner og barn i verden er brutal.

Read More

SLUTT Å KLÅ!

Innlegg i Stavanger Aftenblad av Randi Mobæk, 20. januar 2016

Menns seksuelle undertrykking av kvinner pågår hele tiden og over hele verden. Denne volden er patriarkates kultur og kjerneverdi. Menn og gutter læres opp i strukturer og normer som påstår at kvinner og jenter har mindre verdi og vår oppgave er som å være tjenere for menn. Resultatet blir et makthierarki med dominerende menn som blant annet tror at de har tilgang til kvinners kropper.

Read More

Asylsøkere må kurses i vestlige kjønnsroller

Innlegg på aftenbladet.no av Birgitte Dambo, 12. januar 2016

Overgrepene mot kvinner i Köln i Tyskland er ikke terror, og det ikke er noe som heter «seksualisert terror». Det som skjedde nyttårsaften ved katedralen i Köln var seksualisert vold og overgrep mot hundrevis av kvinner.

Read More

Ingen mennesker til salgs

Kronikk i Aftenbladet av Asta B. Håland, 24. august 2015

På Amnesty International (AI) sin kongress 11. august i Dublin vedtok 400 delegater å arbeide for å avkriminalisere alle parter involvert i prostitusjon. Stavanger Aftenblad bruker lederen sin den 20. august til å omtale avgjørelsen, og presterer å kalle vedtaket modig. Som om ikke det var nok har Aftenbladet i samme avis, importert en artikkel fra Politiken, en avis i Nordens bordell Danmark, som forsvarer organisasjonens vedtak i mer panegyrisk form.

Amnesty vil altså avkriminalisere bordeller, horekunder og halliker. Det er ikke et arbeidsuhell.

Read More

Mannsrettigheter

Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 17. august 2015

Tirsdag 11. august stemte 400 delegater i Amnesty International (AI) for at organisasjonen skal arbeide for å øke prostitusjonen i verden. AI-kongressen i Dublin vedtok å utvikle en politikk som har som formål å avkriminalisere alle aspekter ved prostitusjonshandelen, eller det Amnesty kaller «sex work». For Amnesty er det viktig å opprettholde det politisk konstruerte skillet mellom tvungen og frivillig prostitusjon. Med dette har Amnesty tatt stilling på feil side i et av de mest brennbare temaene i internasjonal kvinne- og menneskerettighetskamp.

Read More

Fritt fram å voldta i Norge?

Stavanger Aftenblad melder den 23. april om en ny rapport fra Politidirektoratet som dokumenterer at i kun en av hundre voldtektssaker blir overgriper dømt. Vi snakker om rettssikkerhet til kvinner i Norge og ikke i Pakistan eller India. Vi snakker om 2014 og ikke i middelalderen. Vi snakker om menn i Norge som voldtar og som har minimal risiko for å bli dømt og sone for overgrepet. Konsekvensen er at samfunnet forteller overgripere er at det er risikofritt å voldta og at de som blir voldtatt har null, komma null nix verdi. For statistikken viser også at ni av ti personer som blir voldtatt, lar være å anmelde forbrytelsen.

Read More

Den tyske skandalen

Erle Marie Sørheim sin artikkel i Klassekampen 28. juni om bordellene i Berlin fortjener noen kommentarer. Sørheim synser og mener i vei, men mangler åpenbart innsikt i prostitusjonsproblematikken. Hun har heller ikke fått med seg den store offentlige debatten som konsekvensene av prostitusjonsliberaliseringen har skapt i Tyskland de siste årene. 

Read More

Porno og penger

Skrevet av Ane Stø 

I den vidunderlige verden av Internett, apper og Ipads, wikileaks og nettpirater, hvor alt er fritt og tilgjengelig, er det lett å bli forført og overse de sterke næringsinteressene som ligger i nettporno. For den enkelte pornobruker er markedet tilsynelatende uoversiktlig: amatørporno, hjemmeporno, gratisporno, kredittkortporno og hard-coreporno i en salig blanding. Forbausende mange har en forestilling om nettporno som brukerstyrt, at hvem som helst kan sette opp sin lille pornobedrift hvis de kjenner seg litt ekshibisjonistiske, at det ikke er noen kontroll med hva som legges ut. Pornoforsvarere vil aldri snakke om pornoindustrien som en milliarddollarindustri, styrt etter ordinær kapitalistisk logikk. 

Read More