FORHOLDET MELLOM KVINNEKAMPEN OG HOMOKAMPEN

LESBISKE OG HOMOFILES RETTIGHETER

Lesbiske og homofile undertrykkes i vårt samfunn fordi de anses som en trussel mot vårt stereotype kjønnsrollemønster og fastlåste familiestruktur. Lesbiske og homofile skal ha samme rettigheter som heterofile. Dette innebærer at lesbiske og homofile ekteskap likestilles med heterofile med tanke på adopsjon.

BO- OG SAMLIVSFORMER

Kollektive løsninger kan gjøre arbeidet i hjemmet til det kollektive ansvaret det er og søre for at menn tar sin del av ansvaret. Forholdet bør legges til rette for mer jevn fordeling mellom mor og far som aleneforeldre. Kvinner og barn får et nettverk av nære personer som beskyttelse mot mishandling og undertrykking. Det private rom vil være mindre både fysisk og psykisk. Kollektive løsninger vil åpne for at det er flere måter å leve sine familieliv på. Kvinner med eneansvar for barn gis et fellesskap. Dette vil støtte kvinners mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet.

HOMOPOLITISK PROGRAM

Homofile og lesbiske ses som en trussel mot dagens kjønnsrollemønster og familiestruktur. I vårt samfunn er den heterofile kjernefamilien den regjerende normen, til tross for at enslige og samboere er vanligere husholdningsformer. Selve eksistensen av homofile og lesbiske familier rokker ved forestillingen om den heterofile kjernefamilien som et ideal for et lykkelig samliv og en trygg oppvekst for barn. Homofile og lesbiske skal ha samme rettigheter som heterofile til å velge samlivsform. Ottar mener samtidig homokampen må gå lengre enn å oppfordre til etterlikning av den heterofile kjernefamilien (se Programmet om familie).

Seksualitet er tillært og formet av samfunnet. Heterofil seksualitet blir definert som det normale, og homofili som avvikende. Lesbisk kjærlighet viser at kvinners seksualitet ikke er avhengig av menn, og bygger ikke på samme kjønnsbaserte maktforhold som den heterofile. Dette er i seg selv overskridende. (se Program om seksualisert undertrykking).

Holdningene til homoseksualitet forandres over tid. Det er lettere å leve som åpent homofil og lesbisk i dag enn for noen tiår siden. Men fordommer mot homofile og lesbiske er fortsatt et stort problem. Åpne homofile og lesbiske oppfattes stadig som truende og unormale. De blir fortsatt mobbet, trakassert og utsatt for vold. Flere homofile og lesbiske har blitt drept de siste årene, og i mange tilfeller har høyreorienterte eller religiøse ekstremister stått bak voldelige angrep (nasjonalt/internasjonalt). De høye selvmordstallene blant unge er et symptom på hvor sterk undertrykkingen er. Homohets og undertrykking må anerkjennes som et samfunnsmessig problem som ikke bare angår homofile og lesbiske.

Krav om kontroll over egen kropp, seksualitet og reproduksjon er blant feminismens viktigste kampsaker (se Program om seksualisert undertrykking og om familien). Dette har banet vei for anerkjennelse av kvinners seksualitet, selve kjernepunktet i den lesbiske kampen.

Homokampen reiser spørsmål om tradisjonelle kjønnsroller og åpner for et mangfold av familieformer. Dette gagner feminismen. Frykten for lesbiske kvinner er frykten for sterke og selvstendige kvinner. Full livsutfoldelse for kvinner står i motsetning til patriarkatets kvinneideal. Vi mener at lesbisk kamp og kvinnekamp er gjensidig avhengig av hverandre.

Lesbiske utsettes for undertrykking både som kvinner og som homofile. De også av økonomiske forhold i samfunnet som gir kvinner dårligere lønn, fordi det er vanskeligere å leve på to kvinnelønner enn på en manns- og en kvinnelønn eller to mannslønner. Dette viser at lesbisk kamp ikke er det samme som homokamp.

Deler av det skeive miljøet kan til tider være antifeministisk. Ottar er uenig med deler av det skeive miljøet når det gjelder pornografi og BDSM, som Ottar anser som seksualisert vold. 

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

• Homofile skal ha samme rettigheter som heterofile på alle samfunnsområder, for eksempel
      - like rettigheter til kunstig befruktning og adopsjon.
      - rett til stebarnsadopsjon.
• lik tilgang til alle yrker.
• Homofili skal anerkjennes som grunnlag for asyl i Norge.
• Vi krever seksualundervisning som likestiller homo- og heteroseksualitet og som åpner for mangfold og toleranse.
• Åpen homofili baner vei for å endre dagens kjønnsrollemønster og familiestruktur.