Program

Prinsipprogram for Kvinnegruppa Ottar

Sist revidert på landsmøtet desember 2016

FEMINISME

Feminisme er et politisk prosjekt for å forandre dagens kjønnsmaktorden. Målet for feminismen er et samfunn med reell likestilling mellom kjønnene. Feminismens utgangspunkt er at kjønns sosiale betydning kan forandres gjennom politisk kamp. Feminisme er å se mønstre for hvordan kjønn og makt henger sammen. Kvinnegruppa Ottar vil kjempe mot de begrensningene kjønnsrollene legger på livene våre, og arbeider for å bevisstgjøre kvinner til å forstå sin egen situasjon og bli handlende subjekter i egne liv.

 KVINNEUNDERTRYKKING

Kvinner er undertrykt i vårt samfunn ved at vi har mindre makt, eier mindre og tjener mindre enn menn. Menns vold mot kvinner er også en del av denne undertrykkingen.

Kvinnegruppa Ottar ser dagens kvinneundertrykkende samfunn som et patriarkat. Patriarkatet er et samfunnssystem som er bygget for menn, og der ledende posisjoner innenfor politiske, økonomiske, religiøse og sosiale institusjoner domineres av menn. Patriarkatet bygger på en kjønnsmaktorden der menn og kvinner blir forstått som vesensforskjellige fra hverandre, og der det mannlige er gitt en høyere status enn det kvinnelige. Menn som gruppe har makt over kvinner som gruppe; økonomisk, seksuelt og politisk. 

Patriarkatet opprettholdes gjennom sosialisering og sosiale strukturer. I de fleste kulturer sosialiseres kvinner til å ta lite plass, til å se seg selv som mindre viktige enn menn, og til å vurdere seg selv i forhold til utseende og omsorgsoppgaver. Makt- og samfunnsperspektivet gir oss mulighet til å se sammenheng i kvinners erfaringer. Derfor definerer feminismen også personlige erfaringer som politiske spørsmål. 

Kvinneundertrykking henger også sammen med andre undertrykkingssystemer. Selv om kvinner har til felles at vi tilhører et underordnet kjønn, har vi ulike livsforhold avhengig av hvilken klasse og etnisk gruppe vi tilhører, hvor i verden vi bor, seksuell orientering og om vi har fysiske eller psykososiale funksjonshindringer. Feministisk politisk analyse må derfor ta utgangspunkt i hvilke maktsystemer som er i spill i en gitt situasjon.

Kvinner over hele verden som engasjerer seg i politikk og samfunnsliv, eller som skriver og snakker i mediene, utsettes for trusler og vold. Patriarkatet ledsages av et hat mot kvinner som tror de er noe, som stikker seg fram og ikke kjenner sin plass. 

Norge er et av verdens mest likestilte land. Takket være en sterk kvinnebevegelse har vi kommet lenger i likestillingskampen enn de fleste andre land i verden. Det er likevel langt igjen til vi har oppnådd full kvinnefrigjøring. Menn er i flertall i de fleste maktposisjoner i politikk og næringsliv: Over 70 % av de som snakker i media er menn, kvinner tjener fortsatt 85 % av menns lønninger og eier mindre enn menn. Kvinner objektiveres i reklame og populærkultur, menns vold mot kvinner, voldtekt og seksuell trakassering er et folkehelseproblem for kvinner. Eksemplene er mange på at kvinner er undertrykt som gruppe i Norge i dag. 

Patriarkatet tar ulike former forskjellige steder i verden og til forskjellige tider. Det som går igjen er ulike regler og ulik verdi for kvinner og menn, kvinner skal vise sin kvinnelighet på en bestemt måte og engasjere seg i omsorgsoppgaver, mens menn skal styre og tjene penger. 

Mange kvinner som tilhører etniske og religiøse minoriteter er særlig utsatt for undertrykking som følge av et sterkt patriarkat som støttes opp av kultur, religion og tradisjon. Dette innebærer blant annet føydale familieformer der eldre mannlige familiemedlemmer bestemmer, kvinnene er ansvarlige for det meste av husarbeid og omsorgsoppgaver, og kvinner og jenter utsettes for arrangerte ekteskap, terror, overvåking og vold for å ivareta familiens ære. Dette gjelder mange muslimske miljøer, men også andre miljøer som hegner om religion og tradisjon.

Kvinners kropper og påkledning er ofte slagmark når menn kjemper om ære og dominans. Kvinnegruppa Ottar er imot påbud og forbud mot kvinners klesplagg, enten det er i religionens eller sekularismens navn. Derfor er vi også imot forbud mot hijab, selv om vi anser hijab som et symbol på kvinners underordning.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  •  Kjønnsmaktsstrukturen er grunnlaget for kvinneundertrykking, og feminismens oppgave er å analysere og avsløre denne
  •  Målet med vår kamp er full kvinnefrigjøring
  •  Den voldelige mannsrollen og synet på kvinner som menns eiendom må bekjempes.
  • Religiøse påbud og forbud styrker patriarkatet og må bekjempes.

 HVILKEN FEMINISME?

Feminismens styrke er at den er mangfoldig. Ulike feminister kjemper på ulike samfunnsområder, og dette er nødvendig for å få til endringer. Kvinnegruppa Ottars feministiske perspektiv skiller seg fra andre som legger vekt på feminisme som et individuelt prosjekt. Den patriarkalske kjønnsmaktordenen påvirker alle og vi kan, og bør, gjøre opprør mot dem i våre individuelle liv. En feministisk forklaring og forandring krever likevel at vi ser slike begrensninger samfunnsmessig. Vi mener at kollektiv mobilisering er nødvendig forå forandre samfunnet, der målet er full kvinnefrigjøring.

Kvinnegruppa Ottars feministiske forståelse skiller seg også fra de som betrakter kjønn som utelukkende biologisk bestemt. Ideologiske retninger som hevder at hormoner og biologi styrer valg og muligheter har som funksjon å bevare kjønnsrollene. Noen feminister begrunner rettighetskrav med at kvinner har spesiell verdifulle egenskaper og en egen kvinnekultur. Analyser som lovpriser egenskaper kvinner er lært opp til, som omsorgsansvar eller fredelig konfliktløsning, fungerer på samme måte som de biologiske. Å late som om det finnes en evig og god kvinnelig essens bidrar til å glorifisere valg som er resultat av undertrykking. Dette er det motsatte av opprør. Det finnes positive aspekter ved den tradisjonelle kvinnerollen, som omsorg og ansvar for andre, på somme måte som ved den tradisjonelle mannsrollen, som sjølrespekt, utfoldelse, bevissthet om muligheter. Men selve inndelingen av menneskeheten i to atskilte kjønnsroller fungerer begrensende og må oppheves.

FEMINISMEN KREVER FORANDRING

Feminismens mål er et samfunn uten kvinneundertrykking. Dette medfører også et ansvar. Feminismens ansvar er å slåss og å gjøre opprør, selv om det ikke alltid er populært. For å oppheve patriarkatet trengs det politiske tiltak som bryter med måten vi forstår kjønn. Feminister har vært med å kjempe fram lovendringer som har bidratt til større frihet for kvinner: Abortloven stadfester kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Kriminalisering av horekunder har begrenset menns hevdvunne rett til at det alltid skal finnes kvinner tilgjengelig å tømme seg i. Kvotering av kvinner inn i maktposisjoner, styrking av kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet og fedrekvote er strukturelle tiltak som har bidratt til å svekke den kjønnsdelte arbeidsdelingen. Alle tiltak som rokker ved dagens kjønnsmaktorden skaper reaksjon og motstand. Derfor risikerer kvinner som stikker hodet fram sanksjoner og trakassering både fra menn som er redde for å miste sine privilegier og fra kvinner som av ulike grunner slutter opp om den patriarkalske kulturen.

 KVINNEORGANISERING

Feminisme er et optimistisk prosjekt: Vi vet at den betydning kjønn tilskrives i dag kan forandres. Feminister vet at selv om kvinner føder barn og ammer dem, betyr ikke det at vi må ta størsteparten av omsorgs- og husarbeid. Vi vet også at vi ikke oppnår forandring uten gjennom handling. Samfunnsmessig forandring krever mer enn at vi som individuelle kvinner skifter yrke og får "mannslønn", eller går i terapi. Forandring forutsetter at vi er mange og stiller politiske krav, og derfor er kollektiv mobilisering og organisering, i alle former, grunnleggende for feministisk kamp.

Kvinnegruppa Ottars feminisme er aktivistisk og aksjonistisk. Aktivisme er både å arbeide for faktiske endringer, som lovendringer og kamp mot sexindustrien, og å arbeide for holdningsendringer. Faktiske endringer og holdningsendringer henger sammen og kan bare oppnås gjennom en aktiv og målrettet feministisk organisering. En slik organisering må være åpen for alle kvinner som vil være med i kampen.

Kvinnegruppa Ottar har en utadvendt og synlig virksomhet som strategi. Gjennom dette vekker vi debatt, setter saker på dagsordenen og markerer en synlig motstand. Vi bringer feminismen ut av stuer og soverom, og inn i styrerom og det offentlige rom. Kvinnegruppa Ottar holder fanen høyt, oppmuntrer til å ta stilling og utfordrer debattens argumenter. Slik blir feminismen en del av samfunnsdebatten, og alle kvinner kan bidra til sin egen frigjøring.

SEKSUALISERT UNDERTRYKKING OG PORNOKULTUR

Patriarkatet gir menn som gruppe makt og privilegier på bekostning av kvinner som gruppe. Den seksualiserte undertrykkinga og volden er viktig del av opprettholde patriarkatet.

Seksualisert undertrykking er uttrykk for en grunnleggende kvinneforakt. Kvinnekroppen og seksualiteten gjøres om til en vare som kan kjøpes og selges. Vi er imot prostitusjon og vårt mål er å hindre rekruttering av nye prostituerte, horekunder og halliker.

Objektivisering av kvinner legitimerer kvinneundertrykking og overgrep. Frihet fra objektivisering og seksualisert undertrykking er derfor en forutsetning for å oppnå full kvinnefrigjøring. Vi regner både salg av kvinner og seksuelle overgrep som seksualisert vold.

Synet på porno og prostitusjon er en kamp om folk sine holdninger og Kvinnegruppa Ottar mener det er viktig og riktig å aksjonere og skape diskusjon om dette.

PORNOKULTUREN

Pornokulturen kjennetegnes ved at kvinneforakt spres til populærkulturen og samfunnet forøvrig. Skillet mellom porno, seksualisert reklame og populærkultur viskes ut.

Kvinner, og særlig unge jenter, opplever et stort press om å være seksuelt tilgjengelige og akseptere porno. Den kommersielle kulturen som spesifikt retter seg inn mot barn og ungdom forsterker presset. Andre deler av populærkulturen, som film, TV-serier og musikkvideoer, er også påvirket av pornoens kvinneforakt og normaliserer og idealiserer pornoindustrien.

I patriarkatet er menns seksualitet gitt store privilegier. Menns seksualitet påvirkes av at kvinner er til salgs. Dette bygger porno- og prostitusjonsindustrien på. Seksualitet og kjærlighet er sosiale fenomener. I patriarkatet er kvinner og menn lært opp til ulike roller og til å tenne på forskjellige ting. Mens jenter er attraktive hvis de framstår som svake og offeraktige, skal de tenne på gutter som er sterke, har kontroll og som aktivt setter sin vilje igjennom. Pornospråk, pornorekvisitter og seksualisering av vold og dominans er del av pornokulturen. Erotisering av vold åpner for en aksept av seksualisering vold. Derfor er vi mot BDSM og all kobling mellom seksualitet og vold. Vold mot kvinner og voldtekt er behandlet i et eget kapittel.

Porno og prostitusjon er ideologisk terror mot kvinner. Det sprer, bekrefter og forsterker ideen om at kvinner er mindre verdt enn menn og bygger oppunder kvinnehat. Porno og prostitusjon forsterker menns forakt for og makt over kvinner.

Sexindustrien påvirker hele samfunnet og ikke bare de som er direkte involvert. Alle kvinner gjøres til ofre ved at vi framstilles som en salgsvare. I et samfunn hvor noen kvinner er til salgs, kan i prinsippet alle kvinner kjøpes.

SEXINDUSTRIEN

Sexindustrien er en av verdens mest profitable industrier og drives gjennom organisert kriminalitet. Sexindustrien henger ofte sammen med andre former for organisert kriminalitet, som narkotikaomsetning. Kundene er også en del av denne industrien og støtter opp under dette. Det er et overskudd på horekunder i rike land og av fattige kvinner i sør og øst. Internasjonal prostitusjon betyr både at kundene reiser til fattige land og at prostitusjonsindustrien importerer fattige kvinner og barn til bordeller. Kvinner og barn er svært verdifulle varer i en internasjonal storindustri: De kan selges igjen og igjen. Kvinner og unge jenter blir redusert til en råvare uten kontroll over eget liv og framtid.

Porno og prostitusjon er vold mot kvinner og to sider av samme sak. For kundene er både porno og prostitusjon uttrykk for den samme ideen om at kvinner er til salgs. Pornografi er også prostitusjon. Porno reklamerer for prostitusjon og på denne måten glir porno og prostitusjon over i hverandre. Endringer i teknologi gir pornoen nye uttrykksformer og omfang og øker tilgjengeligheten radikalt. Grov porno er umiddelbart tilgjengelig over alt hvor det er nettilgang, har blitt grovere og mer voldelig.

STRIPPEKLUBBER

Strippeklubber er en del av sexindustrien, hvor kvinner gjøres til en vare. Kvinnekroppen brukes også som virkemiddel for å øke omsetningen av alkohol. Ved at strippeklubber blir en større del av det offentlige rom, fortrenges likestillingsidealet og salg av kvinner normaliseres. Strippeklubber er også en arena for kjøp av seksuelle tjenester. Etter at sexkjøpsloven ble innført i 2009 har en større del av prostitusjonen i Norge forflyttet seg til strippeklubbene.

OFRENE

Millioner av kvinner og barn i hele verden er ofre for sexindustrien. De aller fleste prostituerte er fra før av ofre for fattigdom eller seksuelle overgrep. I porno- og prostitusjonsindustrien blir de igjen ofre. For de fleste er prostitusjon en konsekvens av en eller annen form for nød. Derfor er det viktig at kvinner over hele verden sikres økonomisk selvstendighet og trygghet.

Uansett på hvilken måte kvinnene kommer inn i industrien, fører det til utnytting og krenkelser, med fysiske og psykiske skader som resultat. Et generelt forbud mot prostitusjon rammer som regel bare den svake part. Vi mener at prostituerte ikke skal straffes. Ofrene for sexindustrien må støttes, og hjelpes til å skape et bedre liv for seg selv.

KUNDENE

Den aller største gruppa i sexindustrien er kundene. Uten kundene som kjøper prostituerte, går på strippeklubb og kjøper porno, ville ikke denne industrien eksistert. Kundenes rolle i sexindustrien er usynliggjort i samfunnsdebatten. Vi mener at det er viktig og riktig å holde fokus på kundenes ansvar. I motsetning til sexindustriens ofre, kan kundene velge.

SEXKJØPSLOVEN

Loven om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester bidrar til å fokusere på kundene i kjønnshandelen. Kvinnegruppa Ottar mener at loven må prioriteres av politiet og følges opp med holdningskampanjer og tiltak som hjelper folk ut av prostitusjonen. Loven har stor normativ effekt og er et helt nødvendig skritt i kampen for å bli kvitt prostitusjon.

ULIKE STÅSTEDER I PROSTITUSJONSDEBATTEN

I den internasjonale prostitusjonsdebatten er det to motsatte syn. På den ene sida står de som aksepterer prostitusjon, enten som ønskelig eller som et «nødvendig onde». PION og Pro Senteret er norske representanter for dette synet. På den andre sida står vi som definerer prostitusjon som vold mot kvinner og ikke aksepterer et skille mellom «tvungen» og «frivillig» prostitusjon. Kvinnegruppa Ottar mener at alle kvinner har krav på frihet fra vold og overgrep.Kampen mot prostitusjon er også en kamp om ord og begreper. Begrepet «sexarbeider» er blitt innført av pro-prostitusjonslobbyen som vil at prostitusjon skal anerkjennes som et yrke. Det som framstår som forsøk på å gjøre hverdagen bedre for de prostituerte fungerer som et ideologisk verktøy for å alminneliggjøre kvinnehandel. Vi er skeptiske til forsøk på å tilsløre overgrepene gjennom å finne på nye ord som gjør at kjønnshandelen framstår som penere enn den er.

Noen land har legalisert og lagt til rette for prostitusjonsindustrien. Legalisering fører til at prostitusjonen øker, og det blir flere bakmenn, kunder og prostituerte. Nederland og Sverige har stått for to ytterpunkter internasjonalt. Nederland har lagt til rette for sexindustrien, mens flere nordiske land har kriminalisert horekundene.

KVINNEGRUPPA OTTAR KREVER:

  • En feministisk pornolovgivning som slår fast at porno er vold mot kvinner.
  • Et forbud mot strippeklubber etter islandsk modell.
  • Midler til holdnings- og opplysningskampanjer for å følge opp sexkjøpsloven.
  • At den norske regjeringen må promotere den norske sexkjøpsloven og den nordiske modellen internasjonalt.
  • At det iverksettes nasjonale tiltak for å blokkere pornosider ute fra internett i Norge, i første omgang i tråd med Interpols resolusjon fra 2009 om blokkering av seksualisert framstilling av barn på internett.
  • At hjelpeapparatet må bruke mer ressurser på å hjelpe folk ut av prostitusjonen. Offentlige midler bør gis til tiltak med denne målsettingen.
  • At hjelpeapparatet arbeider i tråd med lovens intensjoner. At Norge har kriminalisert kjøp av seksuelle tjenester må få konsekvenser for offentlige bevilgninger.
  • Et uavhengig kompetansesenter for prostitusjonsbekjempelse.
  • Oppholdstillatelse og voldsoffererstatning for alle ofre for kvinnehandel.

VOLD

KVINNEMISHANDLING

Det er menn som mishandler og det er menn som voldtar. Likevel er det kvinner og barn som må rømme hus og hjem og bli flyktninger i eget land. Det er kvinner som må ta forholdsregler for å beskytte seg mot eventuelle overgrep. Fokuset må flyttes fra offer til overgriper. Menns vold er menns ansvar.

Vold og trusler om vold mot kvinner og barn er den mest utbredte kriminalitet i verden. Det er også den mest effektive måten å kontrollere andre mennesker på. Kvinner som blir utsatt for vold mister ikke bare sin frihet, volden går ut over helse og førlighet og ender ofte med drap.

At kvinner ikke bestemmer over egen seksualitet gjør dem svært utsatte for seksuelt overførbare sykdommer. Derfor er HIV/AIDS en katastrofe for kvinner og barn i store deler av verden.

FN regner vold mot kvinner og barn som en hovedfaktor for manglende utvikling i den tredje verden. Volden gir seg uttrykk i for eksempel vold fra partner og annen familie, æresdrap, tvangsgifte, kjønnslemlestelse, steining av kvinner, enkebrenning og drap på nyfødte jentebarn. Vold mot kvinner og æresdrap handler om menns vilje til å kontrollere kvinner og en oppfatning av kvinner som eiendom. De fleste kvinner som drepes i Norge blir drept av sine etnisk norske menn/kjærester, ofte i det de prøver å bryte ut av forholdet. Dette er en form for æresdrap, selv om det ikke kalles det i media.

SEKSUELL TRAKASSERING

Seksuell trakassering er en av de mest effektive hersketeknikkene menn kan bruke mot kvinner. Unge jenter er særlige utsatt. På grunn av kvinners posisjon i samfunnet, vil uønsket seksuell oppmerksomhet oppleves forskjellig for kvinner og menn. Seksuell trakassering er et stort problem for kvinner som vil hevde seg i det offentlige rom, på skolen, jobben, idrettsforeningen eller i politikken.

VOLDTEKT, INCEST OG ANDRE SEKSUELLE OVERGREP

Etterforskning og påtale av voldtekt og seksuelle overgrep er altfor lavt prioritert i Norge i dag. Politiet og rettssystemet må pålegges å etterforske sakene grundigere og håndheve loven. Det er ikke ofrenes ansvar å beskytte seg mot overgrep.

Barns rettssikkerhet må styrkes. Incest og seksuelle overgrep mot barn er noe av det mest tabubelagte som finnes. Barns spesielle behov for beskyttelse må tas hensyn til. Det er nødvendig å avdekke overgrep og straffe overgriperne.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  • Straffeutmålingene for voldsforbrytelser mot kvinner og barn må harmonere med annen straffeutmåling.
  • Kvinnegruppa Ottar krever at kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening, eller for å gifte seg med norske menn, skal få opphold på selvstendig grunnlag. Menn som driver med serieimport av kvinner må straffes.
  • I en familiesituasjon må menn som mishandler umiddelbart fjernes fra hjemmet.
  • Skolen må i større grad undervise om kjønn og maktforhold.
  • Kvinnegruppa Ottar ønsker at krisesentrene skal være en politisk bevegelse og ikke bare sosiale institusjoner.
  • Mishandling av mor er også psykisk vold mot barn. Det må få konsekvenser for samværsrett og barnefordeling.
  • Kjønnslemlestelse er tortur og må straffes deretter.
  • Vi vil beholde den seksuelle lavalderen på 16 år for å beskytte barn og ungdom mot forføring og overgrep fra voksne.
  • Vi krever flere og bedre voldtektsmottak og bedre tilbud til incestofre.

SKJØNNHETSTYRANNIET

Det har til alle tider vært regler for hvordan kvinner skal være og se ut for å holde kvinner på plass. Skjønnhetstyranniet går langt utover dette, fordi vi overalt blir møtt med og forfulgt av et uoppnåelig ideal. Dette begrenser jenters livsutfoldelse og ødelegger manges helse.

KVINNEDISKRIMINERENDE REKLAME

Reklamen selger en drøm og et uoppnåelig ideal. Derfor spiller reklamen bevisst på kjønnsrollene og vårt ønske om å være seksuelt attraktive. Reklameindustrien flytter stadig grenser slik at det blir vanskeligere å skille seksualisert reklame og pornografi. Dette gjør at pornografien blir mer akseptert og utbredt.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  •  Lovene mot kvinnediskriminerende reklame må forbedres og praktiseres.

POPULÆRKULTUR

Kvinner opplever et stort press om å være seksuelt tilgjengelige og å synes at porno er kult. Den kommersielle kulturen som spesifikt retter seg inn mot barn og ungdom forsterker dette presset. Budskapet i jentebladene er at det viktigste i livet er å skaffe en mann og pleie sitt utseende. De forteller jenter hvordan de skal se ut, at de ikke må være for tynne eller for feite, at puppene, magen og rumpa skal være sånn og sånn. De er også nøye med å fortelle at det ikke skal finnes hår på damekroppen, annet enn på hodet.

Samtidig er andre deler av populærkulturen, som film, TV-serier og musikkvideoer, sterkt preget av pornoens kvinnehat.

SEKSUALITET

Det er en etablert sannhet i vårt samfunn at menn har en spesielt sterk seksualdrift som de har krav på å få tilfredsstilt, koste hva det koste vil. Menns seksualdrift er i dag nærmest hellig og det er sterke tabuer knytta til å ville begrense menns seksuelle rettigheter. Enten politisk, ved å hevde at menn ikke bør ha rett til å kjøpe seg seksuell tilfredsstillelse, eller personlig for jenter som mener at egne grenser er viktigere enn kjærestens seksuelle ønsker. Fordi det ikke blir forventet av menn at de kontrollere sin egen seksualdrift, blir det jentenes ansvar å beskytte seg mot den, for å unngå voldtekt eller ta vare på ryktet sitt. Det er denne ideologien porno- og prostitusjonsindustrien lever av. Kvinnegruppa Ottar mener det er nødvendig å begrense menns seksuelle rettigheter.

Seksualitet og kjærlighet er sosiale fenomener. Jenter og gutter blir lært opp til ulike roller og til å tenne på forskjellige ting. Jenter lærer seg at uskyldighet, naivitet og hjelpeløshet er sexy, spesielt hvis de signaliserer seksuell tilgjengelighet. Mens jenter er attraktive hvis de framstår som svake og offeraktige, skal de tenne på gutter som er sterke, har kontroll og som aktivt setter sin vilje igjennom.

Skillet mellom porno, seksualisert reklame og populærkulturen viskes ut. Erotisering av vold er økende. Dette åpner for en akseptering av vold dersom noen sier at de blir kåte av det.

Lesbiske og homofile undertrykkes i vårt samfunn fordi de anses som en trussel mot heteroseksualiteten. Selvmordstallene for unge lesbiske og homofile er urovekkende høye, og mange opplever en daglig kamp mot diskriminering og undertrykking. Lesbiske og homofile må få aksept og de samme rettigheter som heterofile.

  • Vi er imot BDSM og all kobling mellom seksualitet og vold.
  • Vi er for at lesbiske og homofile får rett til å adoptere.

REPRODUKTIVE RETTIGHETER

Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er det viktigste spørsmålet for jenter og kvinners liv og helse. Patriarkatet – måten kjønnene er organisert på i samfunnet - bygger på kontroll med kvinners seksualitet og kropp. Fattigdom og sosial nød gjør at mange ikke har råd til å kjøpe prevensjon og ta abort til tross for at landets lover gir dem tilgang til dette. Sterk religiøs innflytelse er en viktig grunn til begrenset rett til prevensjon og abort. Høy dødelighet og stor risiko for varig fysiske skader er realiteter for kvinner som velger å avbryte svangerskap i mange land. For feminister er det et hovedkrav sjøl å kunne bestemme om, når og med hvem vi vil ha barn. Gjennom menneskehetens historie og for verden sett under ett, har det bare vært mulig for svært få de siste 50 til 100 årene.

Undersøkelser i regi av FN og World Watch Institute i USA viser at kvinner tar abort sjøl om det er ulovlig. Der kvinner ikke har tilgang på sjølbestemt abort, skjer det med fare for eget liv og helse. Illegal abort er alternativet for millioner av kvinner. Lemlesting og død er konsekvensene for mange. Antall drepte spedbarn øker i takt med forbudene mot sikre aborter og tilgang til prevensjon. Menneskelige og samfunnsmessige omkostninger med illegale aborter overstiger kostnadene med gratis prevensjon og abortrettigheter i de enkelte land. Likevel ser vi nå at flere land innfører mer restriktive ordninger. Det er to hovedstrategier for å unngå uønskede graviditeter: god seksualopplysning og lett tilgang til prevensjon.

PREVENSJON OG SEKSUALOPPLYSNING

Kontroll over egen reproduksjon er en forutsetning for kvinnelig seksuell frigjøring. Seksualopplysning og prevensjon hindrer uønskede graviditeter og spredning av seksuelt overførbare sykdommer. Likevel er ingen prevensjonsmetode 100% sikker. Dessuten har mange prevensjonsmidler bivirkninger, og kvinner skal ikke være forsøkskaniner I den farmasøytiske industrien. Det offentlige må investere I forskning som gir bedre og tryggere prevensjonsmidler, for både kvinner og menn. Prevensjonsmidlene må være lett tilgjengelige og gratis. Seksualopplysningen må styrkes.

ABORTSITUASJONEN I NORGE

Norge har en lov om sjølbestemt abort innen 12 ukers svangerskapslengde, og nemndbehandling av søknader om abort etter uke 12. Abortsøkende kvinner er de eneste pasientene helsepersonell kan nekte å hjelpe. Dette kan de gjøre på grunnlag av en reservasjonsrett forbeholdt helsepersonell i abort- og genteknologisaker. Fortsatt avgjør fylkesnemnder om en gravid kvinne mellom 12. og 18. svangerskapsuke skal få innvilget abort.

BIOTEKNOLOGI

Fosterdiagnostikk defineres som alle former for undersøkelser for å påvise eller utelukke sykdom eller misdannelse hos fosteret. Dette skjer gjennom prøver av fostervann eller av morkaken – eller gjennom ultralydundersøkelser. Den medisinske forskning og utviklingen har satt nye spørsmål på dagsorden. Genteknologi og forskning på stamceller kan gi store helsemessige framskritt.

Kvinnegruppa Ottar mener at gravide som ønsker fosterdiagnostikk må få tilbud om dette tidligst mulig i svangerskapet. Slik kan hun på et best mulig grunnlag sjøl bestemme om hun vil fullføre eller avbryte svangerskapet. Kvinner skal få tilgang til best mulig hjelp til enhver tid. Det offentliges ansvar for funksjonshemmede barn må økes og styrkes.

ANTI-ABORTBEVEGELSEN

Den internasjonale antiabortbevegelsen er sterk og har store økonomiske ressurser. Metodene varierer, og bevegelsen jobber på mange plan for å frata kvinner retten til å bestemme over egen kropp. En metode er å begrense lovverket, en annen er å gjøre tilgangen til abort og prevensjon praktisk vanskelig. Tilgangen til nødprevensjon er under angrep. Ved å slutte å bruke ordet foster og innføre begrepet ufødt barn, manipuleres offentligheten. Falsk propaganda om feil og mangler ved prevensjonsmidler, spesielt kondomer, blir spredt over hele verden, noe som øker utbredelsen av hiv/aids. I USA mister internasjonale hjelpeorganisasjoner bevilgninger dersom de mistenkes for å støtte adgangen til fri abort. Der har også kristenfundamentalistiske abortmotstandere i årevis terrorisert abortklinikker, deres ansatte og pasienter. Helsepersonell myrdes, og klinikker bombes. Den internasjonale økende abortmotstanden er skadelig og farlig. Mest fordi den reelt sett fører til flere uønskede svangerskap, farligere aborter og en dårligere helse for kvinner og barn.

I lov om svangerskapsavbrudd er kvinner sikret rett til frivillig livssynsnøytral rådgivning før og eventuelt etter valg om abort. I Norge har det offentlige overlatt rådgivningsoppgaven til Amathea (tidligere Alternativ til Abort i Norge (AAN)) som er stiftet av Pro Vita, en del av den internasjonale anti-abortbevegelsen. Dette er ansvarsfraskriving fra offentlige myndigheter. Kvinnegruppa Ottar bekjemper alle framstøt for å redusere kvinners reproduktive rettigheter.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  • Ordningen med gratis prevensjon må utvides til å gjelde alle.
  • Bedre prevensjons- og seksualopplysning I skolen.
  • Reservasjonsretten til helsepersonell må fjernes.
  • Kvinner skal kunne velge mellom medisinsk og kirurgisk abort på fritt grunnlag.
  • Abortloven må utvides til å gjelde innen 18 uker og abortnemndene må oppheves.
  • Egenfinansieringen av kvinnelig sterilisering må vekk.
  • Forskning på bedre og sikrere prevensjonsmidler må økes, også for menn.
  • Ultralyd skal gis som et frivillig tilbud i uke 10 – 12, og den gravide skal ha tilgang til alle tilgjengelige opplysninger om fosteret.
  • Støtten til Amathea (tidligere Alternativ til Abort i Norge (AAN)) må opphøre.
  • Det må opprettes en nøytral rådgivningsinstans for gravide.
  • Kvinnegruppa Ottar vil avsløre og bekjempe representantene fra den fundamentalistiske anti- abortbevegelsene.

VÅRT LIV - VÅR KROPP - FORTSATT SJØLBESTEMT ABORT!

MAKT OG ØKONOMI

I patriarkatet er kvinner undertrykt ved at de har mindre makt, eier mindre og tjener mindre enn menn.

Det er et demokratisk problem at kvinner er dårligere representert enn menn i media og styrende organer. Kvinners innflytelse må styrkes på alle områder hvor det blir tatt beslutninger, i politikken, arbeidslivet, media og rettssystemet. Inntil dette er oppnådd er kvotering av kvinner et effektivt virkemiddel. Kvinner må få samme muligheter til medbestemmelse som menn, et mål er at 50 % av politikerne er kvinner.

Et problem er at offentlige støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering ofte prioriterer menn eller forutsetter samarbeid med menn. Ottar krever at for slike midler må kvinneorganisasjoner ha forrett så lenge kvinner er underrepresentert i offentlighet og styrende organer. Bevilgningene til dette området er dessuten for små.

Norsk likestillingspolitikk har vært preget av en «main streaming»-tankegang ved at likestilling skal gjennomsyre all politikk, heller enn at likestilling skal være et eget fokusområde. Denne politikken har i stor grad vært feilslått og vi mener at spørsmål om kjønn og makt må prioriteres for å komme nærmere likestilling. Derfor bør det opprettes et eget likestillingsdirektorat.

I arbeidslivet kan kvinner behandles som annenrangs arbeidskraft. Målet vårt er at kvinner skal være selvstendige økonomisk, kunne forsørge seg sjøl og eventuelle barn, uavhengig av familieforhold. Kvinner skal ha sjølstendig rett til arbeid, utdanning, jord og eiendom.

ARBEID OG INNTEKT

Formelt har kvinner og menn samme rett til arbeid. Men reelt har ikke kvinner samme rett til arbeid som menn. Arbeidslivet krever stadig større fleksibilitet med hensyn på arbeidstid, ansettelsesforhold og tilknytning til arbeidsplassen. Dette rammer i første rekke kvinner.

Norge har et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Kvinnene velger i overveldende grad tradisjonelle kvinneyrker innenfor helse, omsorg, servicenæring og handel. Dette er yrker og jobber som ofte lar seg kombinere med det ubetalte arbeidet ved at de er preget av deltid og korttidsengasjementer. Også utdanningsvalgene er i Norge særdeles kjønnsdelt. Særlig gjelder dette innenfor yrkesopplæring, der ungdom av begge kjønn statistisk sett velger tradisjonelt.

I de tradisjonelle kvinneyrkene er ofte tilknytningen til arbeidslivet dårligere enn i mannsyrkene, og faglige rettigheter står svakere. De lavest betalte jobbene er under stort press, både i forhold til å godta lav lønn, deltid og dårlige arbeidsforhold. Selv om andelen kvinnelige medlemmer i LO stiger, er fortsatt organisasjonsprosenten lavere i de kvinnedominerte områdene av arbeidslivet.

Omfanget av det ubetalte arbeidet i hjemmet er med på å bestemme forskjellen mellom kvinnelønn og mannslønn. Mange kvinner jobber deltid, har avbrekk i yrkeslivet for å løse omsorgsoppgaver, og blir ikke ansett som likeverdige konkurrenter til de godt betalte jobbene. Det er fremdeles store lønnsforskjeller på kvinner og menn i Norge. Lønnsforskjellene følger i stor grad det kjønnsdelte arbeidslivet – tradisjonelt mannsarbeid betyr høy lønn, kvinnearbeid betyr lav lønn. Men også innen samme eller liknende yrker er det forskjell på manns- og kvinnelønn.

Samfunnsmessig organisering av hus- og omsorgsarbeidet, gjennom velferdsstaten og privat tjenesteyting, er tiltak som kan lette forholdene for kvinner i arbeidslivet og redusere kvinners valg av deltidsarbeid. Ottar er tilhenger av dette. Samtidig ser vi at velstående familier betaler seg ut av tidsklemma ved å kjøpe nesten gratis arbeidskraft gjennom aupair-ordninger. Slik denne ordningen i mange tilfeller fungerer i dag, er den en grov utnyttelse av unge utenlandske jenter og en gjeninnføring av det private herskap- og tjenere-forholdet. Betalt husarbeid må gis lønn og arbeidsvilkår på linje med det øvrige arbeidslivet.

Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet går både horisontalt – i forhold til kvinner og menns ulike valg av yrker – og vertikalt – i forhold til kvinner og menns plassering i hierarkiet. Menn blir i større grad enn kvinner rekruttert til lederstillinger og til maktposisjoner i næringslivet og offentlig forvaltning, på tross av lovpålagt kvinneandel i styrer og råd. Dette skyldes både hvem som blir spurt og hvem som søker om stillinger og posisjoner. I det akademiske livet blir fenomenet kalt glasstaket – selv om kvinner er i flertall blant studenter og stipendiater på høgskoler og universitet, så er menn i flertall i faste vitenskapelige stillinger og professorater. Denne vertikale arbeidsdelinga opprettholder det skjeve maktforholdet mellom kjønnene. Kvotering av kvinner til stillinger og posisjoner med overvekt av menn kan være egnet tiltak for å bøte på denne situasjonen.

VELFERDSSTATEN

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse blant kvinnene i Norden er en godt utbygd velferdsstat. Kvinnegruppa Ottar mener at velferdsstaten må styrkes og utvides. Dette innebærer at mer av det ubetalte arbeidet omgjøres til samfunnsmessig arbeid, enten gjennom offentlige velferdsordninger eller privat betalt tjenesteyting.

For kvinnegruppa Ottar er det viktigste velferdsområdet omsorgssektoren, fordi det er det området som er mest preget av kjønnsmessig arbeidsdeling. Det er stadig forventet at kvinner skal utføre mye ubetalt omsorgsarbeid privat, og de utøvende delene av den samfunnsmessige omsorgssektoren er svært kvinnedominert. Vi går inn for at større deler av omsorgssektoren gjøres samfunnsmessig, som et bidrag til økt yrkesdeltakelse for kvinner og lettelse for kvinner i arbeidslivet. Kvinnegruppa Ottar krever at kvaliteten i offentlig omsorg heves. Heving av kvalitet betyr også heving av status og lønn og bedring av arbeidsforhold i omsorgsyrkene.

Når det gjelder svangerskap, fødsel og barsel, barnehage, skole og skolefritidsordninger, er dette behandlet i kapitlet om familiepolitikk.

Omsorgen for gamle og syke er i dag i stor grad utført av kvinner, både privat og ubetalt og som utøvende i sykehjem og helsevesenet. Denne omsorgen må i større grad gjøres samfunnsmessig, omsorgen for gamle og sjuke må være et offentlig ansvar. Denne omsorgen er i dag under stort press. Nedlegging av lokalsykehus og innføring av new public management i helse- og omsorgssektoren har ført til vanstyre og dårligere kvalitet til stor bekymring for store deler av befolkningen. En måte å løse disse bekymringene på blant de velstående klassene er økt bruk av private helsetjenester, helse- og pensjonsforsikring. Vi krever at ordningen med new public management opphører, og at eldreomsorgen og helsevesenet styres utfra behovene til pasienter og pleietrengende. Kvaliteten må bedres i eldreomsorg og helsevesen, blant annet med mer personale.

Over 90 prosent av minstepensjonistene er kvinner, og kvinner flest har langt lavere pensjon enn menn. Lav inntekt og deltidsarbeid i arbeidslivet fører til lav trygd for mange kvinner. Minstepensjon og folketrygdens grunnbeløp økes.

Økonomisk undertrykking og nød kan tvinge kvinner til å selge seg til prostitusjons- og pornoindustrien. Det må utvikles gode tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon og over i arbeid. For øvrig er prostitusjon behandlet i kapitlet om seksualitet, porno og prostitusjon.

Personer med funksjonshindringer utgjør en sammensatt gruppe som møter ulike barrierer. Gruppa har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, med dårlig helse, lav utdanning, lav sysselsetting, svak personlig økonomi og en mindre aktiv fritid. Dette er store utfordringer som må møtes med egnede tiltak. Kvinnegruppa Ottar mener at særpreg ved barrierer og utfordringer som møter kvinner med funksjonshindringer, må adresseres spesifikt. For eksempel skjer diskriminering ved aktiv utsiling i rekrutteringsprosesser, at arbeidsplasser er utilgjengelige, jobbusikkerhet og mangel på utvikling og kontroll over arbeidsforholdene. Kvinner med funksjonshindringer er mer utsatt for vold og overgrep enn kvinner generelt. Kvinner med funksjonshindringer kan i tillegg rammes av vold relatert til særegne situasjoner. Kvinnegruppa Ottar mener det må etableres spesifikk kunnskap for å få fram særpreg ved overgrep mot kvinner med funksjonshindringer, for å sette inn tiltak.

Transpersoner kan oppleve særskilt diskriminering, for eksempel i møte med helsevesenet, men også i samfunnet generelt. Det er viktig at transpersoners behov blir anerkjent og ivaretatt.

KVINNEGRUPPA OTTAR KREVER:

  • Kvotering av kvinner der de er underrepresentert.
  • Kvinneorganisasjoner skal prioriteres ved tildeling av støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering.
  • Støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering må økes.
  • Opprettelse av et likestillingsdirektorat.
  • Rett til heltidsarbeid for alle, forbud mot tvungen deltid.
  • 6 timers normalarbeidsdag med full lønn.
  • Offentlige tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i utdannings- og yrkesvalg.
  • Fagorganisering må styrkes i kvinnedominerte yrker.
  • Lik lønn for likeverdig arbeid. Styrking av kvinnelønna gjennom lønnsoppgjør og statlige tiltak.
  • Aupair-ordningen i sin nåværende form må avvikles. Betalt husarbeid må reguleres av arbeidsmiljølov og tariffavtaler som det øvrige arbeidslivet.
  • Et desentralisert helse- og sykehustilbud.
  • Økt minstepensjon og økt grunnbeløp i folketrygden.

FAMILIEPOLITIKK

Den patriarkalske familie, inkludert dagens kjernefamilie, er en av samfunnets viktigste institusjoner, og dermed også en viktig maktinstitusjon. Familiens utforming og funksjon i samfunnet er bestemmende for kvinners underordnede økonomiske situasjon.

Kvinnegruppa Ottar går inn for en organisering av arbeidsliv og velferdsordninger som støtter opp om et mangfold av familietyper og samlivsformer. Det må legges til rette for kollektive boformer. Vi ønsker familier som gir gode kår for kjærlighet, utfoldelse og trygghet i kvinners og menns liv og i barns oppvekst.

Husarbeid, pass av barn og pleie av syke har tradisjonelt blitt sett på som kvinnearbeid. Fremdeles faller dette arbeidet i urimelig grad på kvinner. Vi trenger en mer rettferdig fordeling mellom kvinner og menn av både hus- og omsorgsarbeid. Kvinnegruppa Ottar støtter derfor opp om politikk som gjør at mest mulig av omsorgsarbeidet blir samfunnsmessig organisert og rettferdig fordelt.

Kvinnegruppa Ottar mener at deler av foreldrepermisjonen skal øremerkes for mor og deler for far eller partner. Det er viktigat far kommer tidlig på banen som omsorgsperson, og at han får selvstendig opptjening av foreldrepermisjon, slik at familien ikke taper på at far tar ut permisjon. For å sikre fars tilknytning til barnet går vi inn for en tredeling av foreldrepermisjonen, der den siste delen fritt kan fordeles. Det er likevel viktig at ni uker barseltid holdes utenfor foreldrepermisjonen. Barselperioden dreier seg om mors helse og rehabilitering, og ikke primært om omsorgsoppgaver. Far/partner må i denne perioden få omsorgspermisjon for å pleie og avlaste mor.

Øvre grense for mulig opptjening må også økes. Det er viktig og rettferdig å utvide ordningen med god økonomisk støtte under foreldrepermisjon til også å gjelde unge mødre uten opparbeidede rettigheter.

Full barnehagedekning må bety rett til barnehageplass og rullerende opptak. Kvinnegruppa Ottar går inn for døgnåpne barnehager tilpasset foreldrenes arbeidstid. Ordningen med familiebarnehager må opphøre. Barnehage og skolefritidsordninger skal ha et godt pedagogisk og sosialt innhold og være gratis. Det må være et krav til barnehagene at de må ha kvalifisert pedagogisk personale. Det er også viktig å øke kompetansen om kjønnsforhold, vold, overgrep og omsorgssvikt i alle ledd blant dem som tar seg av barn og ungdom.

Kvaliteten både i skolen, barnehagen og aktivitetsskolen må bli bedre. Vi vil forsvare og styrke enhetsskolen, og er for innføring av heldagsskolen. Barn og ungdom må få tilbud om gratis middag på skolen eller i barnehagen.

FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet, må bli praktisert, og gjelde alle barn som oppholder seg i Norge.

Familien er ingen garanti for trygghet for barn. Mange barn blir utsatt for mishandling, incest og vanskjøtsel. Barn trenger kontakt med andre barn og flere voksne som kan gi dem forskjellige impulser. Flere voksne kan korrigere hverandre i kontakten med barna og motvirke den private eiendomsretten til barna. Vi mener at barneloven må endres, og at en ny lov må bygge på barnets rettigheter framfor det gjeldende biologiske prinsipp, som i stor grad fremmer foreldrenes rettigheter på bekostning av barnas. Logisk følger da også krav om at det skal bli lettere for fosterforeldre å adoptere fosterbarn som de har hatt omsorg for over tid. Barnevernet må generelt styrkes. Flest mulig trygdeordninger skal være rettighetsbasert og ikke behovsprøvd: barnetrygd og stønad til enslige forsørgere. Barnetrygden må økes. Kontantstøtten må avvikles også for ettåringer.

Muligheten til skilsmisse er et gode. Kvinner må sikres økonomiske muligheter til å forsørge seg og sine barn. Kvinnegruppa Ottar mener at delt omsorg for barn er ønskelig, og at støtteordningene for enslige forsørgere må utvides.

Lesbiske og homofile undertrykkes i vårt samfunn fordi de anses som en trussel mot vårt stereotype kjønnsrollemønster og fastlåste familiestruktur. Lesbiske og homofile skal ha samme rettigheter som heterofile med hensyn på adopsjon, og må skje automatisk ved assistert befruktning. Kvinnegruppa Ottar mener at egg- og sæddonasjon er likeverdige tiltak for assistert befruktning. Vi mener også at det særnorske kravet om kjent donor må oppheves. Kvinnegruppa Ottar er for ikke-kommersiell eggdonasjon, og mot kommersiell surrogati.

Boligmarkedet i dag er så stramt at det nesten er umulig for unge med alminnelig inntekt å skaffe seg en anstendig bolig. Dette er et alvorlig hinder for kvinner for å kunne leve et økonomisk selvstendig liv. Myndighetene må ta grep i boligpolitikken, og bygger ut allmenne ikke-kommersielle utleieboliger. Bo- og omsorgstilbud må også ta innover seg at mange husstander består av en person, og bygge ut ukommersielle sosiale møteplasser, i tillegg til tilbud om tjenester.

Mange kvinner bryter ikke ut av mishandlingsforhold, både på grunn av manglende økonomiske muligheter og at omsorgsrett for barn brukes som pressmiddel mot kvinner ved samlivsbrudd. Mishandlere skal ikke tilkjennes omsorgsrett. Politi og rettsapparat må få økte ressurser for å bekjempe vold i nære relasjoner. Menn med besøksforbud må også bli idømt fotlenke. Staten må beskytte sine borgere mot vold.

KVINNEGRUPPA OTTAR KREVER:

  • Egen opptjening av trygderettigheter for partner i forbindelse med fødsel og barsel.
  • Rullerende opptak i barnehager
  • Flere kvalifiserte pedagoger i barnehage og SFO.
  • Døgnåpne barnehager.
  • Styrket kompetanse om kjønnsforhold, vold, overgrep og omsorgssvikt for pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere.
  • Innføring av obligatorisk heldagsskole.
  • Enklere adopsjon for fosterforeldre og automatisk adopsjon for partner ved assistert befruktning.
  • Avvikling av kontantstøtten.
  • Opprettelse av et offentlig, ikke-kommersielt utleiemarked for boliger.
  • Fotlenke for menn med besøksforbud. Ingen samværsrett for mishandlere.
  • Utvidede støtteordninger for enslige forsørgere.

LESBISKE OG HOMOFILES RETTIGHETER

Lesbiske og homofile undertrykkes i vårt samfunn fordi de anses som en trussel mot vårt stereotype kjønnsrollemønster og fastlåste familiestruktur. Lesbiske og homofile skal ha samme rettigheter som heterofile. Dette innebærer at lesbiske og homofile ekteskap likestilles med heterofile med tanke på adopsjon.

BO- OG SAMLIVSFORMER

Kollektive løsninger kan gjøre arbeidet i hjemmet til det kollektive ansvaret det er og søre for at menn tar sin del av ansvaret. Forholdet bør legges til rette for mer jevn fordeling mellom mor og far som aleneforeldre. Kvinner og barn får et nettverk av nære personer som beskyttelse mot mishandling og undertrykking. Det private rom vil være mindre både fysisk og psykisk. Kollektive løsninger vil åpne for at det er flere måter å leve sine familieliv på. Kvinner med eneansvar for barn gis et fellesskap. Dette vil støtte kvinners mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet.

HOMOPOLITISK PROGRAM

Homofile og lesbiske ses som en trussel mot dagens kjønnsrollemønster og familiestruktur. I vårt samfunn er den heterofile kjernefamilien den regjerende normen, til tross for at enslige og samboere er vanligere husholdningsformer. Selve eksistensen av homofile og lesbiske familier rokker ved forestillingen om den heterofile kjernefamilien som et ideal for et lykkelig samliv og en trygg oppvekst for barn. Homofile og lesbiske skal ha samme rettigheter som heterofile til å velge samlivsform. Ottar mener samtidig homokampen må gå lengre enn å oppfordre til etterlikning av den heterofile kjernefamilien (se Programmet om familie).

Seksualitet er tillært og formet av samfunnet. Heterofil seksualitet blir definert som det normale, og homofili som avvikende. Lesbisk kjærlighet viser at kvinners seksualitet ikke er avhengig av menn, og bygger ikke på samme kjønnsbaserte maktforhold som den heterofile. Dette er i seg selv overskridende. (se Program om seksualisert undertrykking).

Holdningene til homoseksualitet forandres over tid. Det er lettere å leve som åpent homofil og lesbisk i dag enn for noen tiår siden. Men fordommer mot homofile og lesbiske er fortsatt et stort problem. Åpne homofile og lesbiske oppfattes stadig som truende og unormale. De blir fortsatt mobbet, trakassert og utsatt for vold. Flere homofile og lesbiske har blitt drept de siste årene, og i mange tilfeller har høyreorienterte eller religiøse ekstremister stått bak voldelige angrep (nasjonalt/internasjonalt). De høye selvmordstallene blant unge er et symptom på hvor sterk undertrykkingen er. Homohets og undertrykking må anerkjennes som et samfunnsmessig problem som ikke bare angår homofile og lesbiske.

FORHOLDET MELLOM KVINNEKAMPEN OG HOMOKAMPEN

Krav om kontroll over egen kropp, seksualitet og reproduksjon er blant feminismens viktigste kampsaker (se Program om seksualisert undertrykking og om familien). Dette har banet vei for anerkjennelse av kvinners seksualitet, selve kjernepunktet i den lesbiske kampen.

Homokampen reiser spørsmål om tradisjonelle kjønnsroller og åpner for et mangfold av familieformer. Dette gagner feminismen. Frykten for lesbiske kvinner er frykten for sterke og selvstendige kvinner. Full livsutfoldelse for kvinner står i motsetning til patriarkatets kvinneideal. Vi mener at lesbisk kamp og kvinnekamp er gjensidig avhengig av hverandre.

Lesbiske utsettes for undertrykking både som kvinner og som homofile. De også av økonomiske forhold i samfunnet som gir kvinner dårligere lønn, fordi det er vanskeligere å leve på to kvinnelønner enn på en manns- og en kvinnelønn eller to mannslønner. Dette viser at lesbisk kamp ikke er det samme som homokamp.

Deler av det skeive miljøet kan til tider være antifeministisk. Ottar er uenig med deler av det skeive miljøet når det gjelder pornografi og BDSM, som Ottar anser som seksualisert vold. 

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  • Homofile skal ha samme rettigheter som heterofile på alle samfunnsområder, for eksempel
        - like rettigheter til kunstig befruktning og adopsjon.
        - rett til stebarnsadopsjon.
  • lik tilgang til alle yrker.
  • Homofili skal anerkjennes som grunnlag for asyl i Norge.
  • Vi krever seksualundervisning som likestiller homo- og heteroseksualitet og som åpner for mangfold og toleranse.
  • Åpen homofili baner vei for å endre dagens kjønnsrollemønster og familiestruktur.

INTERNASJONAL SOLIDARITET

Økonomisk selvstendighet, retten til skilsmisse, reproduktive rettigheter, frihet fra seksualisert undertrykking og vold, samt stemmerett er viktige grunnlag for kvinners menneskerettigheter. Disse faktorene er en målestokk for kvinners posisjon. Det er store forskjeller fra land til land. Felles er kvinners relative underordning til menn, altså kvinner som det andre kjønn.

Patriarkatet setter kvinneundertrykking i system. Patriarkatet har ulike uttrykk, som for eksempel religiøs fundamentalisme i form av abort- og homomotstand, og "æresdrap", kjønnslemlestelse, husarrest, yrkesforbud og tvungen tildekning av kroppen. Religioner kan bli brukt som et påskudd for ekstrem kontroll av kvinner og kvinners seksualitet. Kvinneundertrykkingen er global.

RETTFERDIG VERDENSORDNING

De fattige landenes gjeld er stor. Verdensbanken sørger for at gjelda bare øker. De fattigste landene bruker over 30 prosent av nasjonalbudsjettet til å betale gjeld. Den økonomiske verdensordningen fører til en arbeidsdeling der fattige land leverer råvarer og arbeidskraft, mens de rikeste har kapital, teknologi og kunnskap og tar mesteparten av overskuddet.

De fattigste landene er mest sårbare for økologiske forandringer og katastrofer fordi hus, klær og medisiner er dårlige, utilgjengelige eller dyre.

Det er ikke bare forskjellen mellom fattige og rike land som øker. Forskjellen mellom fattige og rike i alle land øker også. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og blant dem er kvinner i flertall. Over to tredeler av verdens analfabeter er kvinner. Kvinner utgjør tre femdeler av verdens fattige. Kvinner produserer mest, tjener minst og har minst innflytelse på egne liv. Dette kalles feminisering av fattigdom. Internasjonal solidaritet bygger på motstanden mot en verdensordning som støter kvinner ut i fattigdom. Å slåss for en mer demokratisk fordeling i verden er en del av den internasjonale kvinnekampen.

Kvinner har som regel ansvaret for barn og familie og er dermed det mest stabile elementet i samfunnet. Bistand rettet mot kvinner vil derfor være mest effektivt for å bygge selvhjulpne samfunn.

KRIG

Der kriger raser er kvinner og barn mest utsatte som sivile ofre. Voldtekt og systematiske krenkelser mot kvinner brukes som våpen i krig. Mange kvinner drives på flukt, i stor grad uten beskyttelse og uten selvstendig flyktningstatus. Slik blir de ekstra sårbare for seksuelle overgrep og lemlestelse. I mange land tar kvinner opp kampen mot sin egen offerrolle og mot krig.

KVINNERS HELSE

Overalt utnyttes kvinners arbeidskraft, både i lønnet og ulønnet arbeid, noen steder på rene slavekontrakter, andre steder som underbetalt lønnsarbeid. I tillegg sliter kvinnene over store deler av kloden med å skaffe vann og ved, i tillegg til matproduksjon og annet husholdsarbeid. Dårlig helse er bare en av konsekvensene.

AIDS og tuberkulose rammer fattige sterkt, særlig Afrika sør for Sahara. Minst en femdel av dødsfallene der skyldes AIDS. Over halvparten av de HIV-smittede er kvinner, og dødeligheten er høyere blant kvinner enn blant menn. AIDS-epidemien har ført til økt misbruk av og vold mot unge jenter. Menns holdninger og seksuelle praksis setter både dem selv og partnerne i fare. Flere kvinner enn menn er smittet av sine partnere, menn har flere seksualpartnere enn kvinner, og HIV smitter lettere fra menn til kvinner enn omvendt. Søkelyset i tiltak mot AIDS må rettes mot å endre menns seksuelle atferd og styrke kvinnenes generelle stilling.

FØDSEL

Fattige kvinner er mer utsatt for å dø i barsel. I Afrika dør en av 16 kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel, mot en av 1400 i Europa. Mangel på prevensjon og trygge aborter er et av de største angrepene på kvinners helse.

VOLD

Patriarkatet gir menn over hele verden rett til å mishandle "sine" kvinner. FN regner vold mot kvinner og barn som en hovedfaktor for manglende utvikling i fattige land. Barnebruder, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, kvinnemishandling og "æresdrap" er grusomme utslag av den verdensomspennende kvinneundertrykkingen. Tortur kan aldri forsvares under dekke av kultur og må bekjempes skånselsløst. Modige kvinneaktivister kjemper mot slike overgrep overalt i verden.

INTERNASJONAL KVINNEHANDEL

Fattigdom tvinger kvinner og jenter til porno- og prostitusjonsindustrien. Internasjonal kvinnehandel er en omfattende virksomhet. Kampen mot den internasjonale kvinnehandelen er et av de viktigste områdene for internasjonal kvinnesolidaritet. 

RASISME

Forskjellene mellom rike og fattige legger grunnlaget for oppfatningen om at mennesker fra fattige land er mindre verd enn mennesker fra rike land. Rasisme er knyttet til synlige forskjeller mellom rike og fattige. Rasismen er en ideologi som forsvarer forskjeller mellom rike og fattige på grunnlag av hudfarge, på samme måte som patriarkalsk ideologi forsvarer forskjeller i økonomi og makt på grunnlag av kjønn. I verdensmålestokk er sannsynligheten stor for fattigdom når mørk hud og kvinnekjønn kombineres. I Norge betyr det ofte relativ fattigdom og rasistisk trakassering. 

Norske myndigheter anerkjenner i praksis ikke systematisk kvinneundertrykking som grunnlag for asyl. Verken voldtekt i fengsler og krig, prostitusjon i hjemlandet, mishandlingsforhold eller trusler om tvangsgifte, kjønnslemlestelse eller såkalt "æresdrap" er tilstrekkelig. Utenlandske prostituerte som kommer til Norge på turistvisum, blir kastet ut av landet hvis politiet oppdager dem. Utenlandske kvinner som har vært gift og blir skilt i Norge, har store vanskeligheter med å få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Disse eksemplene er uttrykk både for rasisme og kvinnediskriminering.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  • Norge har ry som et av de landene i verden der likestillingen mellom kjønnene har kommet lengst. Det medfører et spesielt ansvar for å fortsette kampen for full kvinnefrigjøring. I alle internasjonale fora må Norge slåss for å bedre kvinners menneskerettigheter.
  • Ottar går inn for en mer rettferdig fordeling mellom landene i verden.
  • Ottar tar avstand fra at militær makt brukes for å opprettholde dagens økonomiske verdensordning. Vi tar avstand fra norsk deltakelse i militære angrep på andre land.
  • Ottar går imot alle former for rasisme og vil samarbeide med andre organisasjoner i kamp mot fascisme og nazisme.
  • Ottar prioriterer kampen mot internasjonal kvinnehandel og krever automatisk asyl for kvinner og barn som er ofre for denne handelen.
  • Norske firmaer og organisasjoner, militære og utenrikstjeneste må straks innføre regler mot kjøp av prostituerte i utlandet.
  • Den kommende loven om kriminalisering av horekunder må også gjelde for norske statsborgere i utlandet.
  • Ottar mener at bistandsmidler må rettes mot kvinner og deres mulighet til utdanning og økonomisk selvstendighet.
  • Bistandsmidler må brukes til å bedre kvinners rettigheter til prevensjon, abort og trygg fødsel.
  • Ottar vil at HIV- og AIDS-medisiner skal være gratis.
  • Ottar er solidarisk med kvinner som kjemper for sine rettigheter i alle land.