KOMMENTARER FRA Kvinnegruppa OTTAR til forslag til veileder om likestilling i skoleverket, august 2000

1. Generelle kommentarer

Kvinnegruppen Ottar mener at veilederen på mange måter er et solid stykke arbeid som i stor grad er oppdatert på den reelle situasjonen mellom kjønnene i dagens Norge, samt den internasjonale situasjonen. Vi synes det er svært viktig å få utarbeidet slike dokument, målet må være at det også skal brukes. For å kunne være til nytte i skolehverdagen, og for å virke likestillende, har kvinnegruppen Ottar en del kommentarer vi tror vil gjøre denne veiledningen til et enda bedre bruksverk. Kvinnegruppa Ottar har kvinnefrigjøring som målsetting og savner derfor en diskusjon om likestilling er nok for å endre på forholdene mellom kjønnene.

Kvinnegruppa Ottar definerer feminisme som:
- kamp mot mannssamfunnet
- er å ta plass og rom
- er å bestemme selv
- er et politisk valg.
Simone De Beauvoir sa i 1949 at feminismens mål er å utrydde seg selv. Feminisme er å jobbe for at det å være kvinne eller mann ikke skal rangeres i verdi. Det å være gutt eller jente skal ikke være noe annet enn det å være nordmann eller svenske. Det er en forskjell, men av hva slags signifikans? (Her går det an å bruke andre eksempler som hvit/sort, 21 eller 22 år gammel. Det gjelder å finne eksempler som passer sin elevgruppe. Pass på å ikke ramle i rasismefella!!)
All offentlig statistikk slår fast både her i landet og i verden forøvrig at menn eier mest og innehar de fleste maktposisjoner i samfunnet både i utdannelsessystemet, arbeidslivet, og innenfor det politisk systemet. At kvinner utgjør over halvparten av verdens befolkning, utfører 65% av verdens arbeid, tjener 10% av verdens lønn og eier 1% av rikdommene, er nok til å synliggjøre de enorme forskjellene. I veiledningens innledning ligger mye av kjernen til hvorfor det er vanskelig å få skolen til å ta ansvar for å skape et mer rettferdig samfunn. Det står: " Skal man nå fram og skape engasjement for likestilling er det vesentlig å ta utgangspunkt i barn og unges egen hverdag." Det er helt korrekt at det er barn og unges egne liv som er utgangspunktet, men en skal ikke bare skape engasjement, en må bevisstgjøre. Engasjement framstår for oss som noe de skal bli opptatt av og bruke mye tid på, og virkelig brenne for. Guttene vil mest sannsynlig ikke bruke mye tid på selvkritikk. Ikke vil mange mannlige lærere heller legge seg i selen for å fortelle klassen at mannsmakta i samfunnet er urettferdig. På 1970- tallet ble en framtredende mannlig norsk skuespiller spurt om hvorfor det ikke ble satt ned komiteer av menn for å gjøre noe med mangelen på likestilling i samfunnet. Svaret var ganske talende. Han svarte at menn neppe kom til å sette ned en komité for å begrense sin egen makt. Noe av det samme er det viktig å forstå når en skal bringe kjønnspolitisk forståelse inn i skolen. Erfaringene fra Operasjon Dagsverk i 1999 som handlet om jenter, kan sikkert gi noen gode erfaringer å ta med seg på veien. Skolemateriellet til Operasjon Dagsverk er også nevnt i veiledningen. Ottars ståsted er at tiltak som OD og denne veiledningen er av stor viktighet, men en må forstå hverdagsideologien for å kunne bryte med den. Kan det være at OD i 1999 ikke ville fungert om det var eksempler fra norsk hverdag som ble trukket fram? Det er lett å være enig i urettferdighet av den helt åpenbare sorten. Kvinner i Afrika har andre problemer enn kvinner i Norge. Hva skjer med en klasse der skjevhetene i det norske samfunn blir påpekt? Det er ikke lett å se sin egen kultur fra innsiden. Engasjement for likestilling vil mest trolig komme fra dem som lider under at det ikke er lik stilling, nemlig jentene. En av hovedmålsettingene for denne veiledningen må være å lære guttene å respektere jenter og kvinner. Vår erfaring er at likestilling som mål eller metode ikke alltid er tilstrekkelig for å endre på samfunnsforholdene. Vi savner en diskusjon om likestilling, i legal forstand er nok for å snu virkeligheten til det positive for begge kjønna. Skal vi oppnå et samfunn der kjønn ikke bestemmer lønna og helsa, da er det viktig med en forståelse som strekker seg utover allmenn oppfatning av ordet likestilling.

2. Kommentarer til bruken av ordet likestilling

Et av de gjennomgående ordene i denne veiledningen er likestilling. Rett frem står det for lik stilling mellom kjønnene. I seg bærer det like formelle rettigheter og lik rett til goder. Når en i Norge har hatt legal likestilling i 20 år ( med likestillingsloven) og det ikke er oppnådd lik stilling mellom kvinner og menn, det er da en må introdusere et tilleggsbegrep. Makt. En lov er død om den ikke brukes, og en rettighet er ingen rettighet om det følger negative sanksjoner med om en krever den. Det er dette som er realiteten i samfunnet i dag. Samfunnet hindrer individer fra å handle fritt. Ser en på samfunnet fra fugleperspektiv, ser en at det er skjevfordeling mellom kjønnene som er den mest markante konfliktlinjen. Spørsmålet blir hvorfor det er slik? Denne veiledningen gir få svar på dette "hvorfor" som vi i kvinnegruppen Ottar mener det mest essensielle spørsmål å stille, om det er i forskning eller i hverdagsliv. Det er umulig å endre en samfunnsstruktur om en ikke har svar på hvorfor det er slik eller slik. Mange av de tiltakene som er foreslått i denne veiledningen for å bøte på kjønnforskjeller vil trolig bare fungere som et plaster på et symptom. Det helbreder neppe sykdommen. Og det er "sykdommen" vi vil til livs. Tilbake til skuespilleren vår; menn gjør neppe en kjempeinnsats for å redusere sin egen makt i samfunnet. Veiledningen må, etter vårt skjønn, bruke mer plass på å forklare og eksemplifisere hvordan gutter og menn utøver sin urettmessige makt over kvinner. Veiledningen er meget god på flere punkter. Den viser på en god måte hva som er resultatene av å leve i et patriarkat. Det er også fokusert mye på den gevinsten gutter kan få ved å tilegne seg likestillingsideal. Det er snakket om ulike yrkesvalg, og det at gutter må lære seg omsorg og empati. Dette mener kvinnegruppen Ottar er viktige tiltak. Faren er at en fokuserer for mye på mangelen på ulikehet mellom kvinner og menn at en helt glemmer den store ulikheten i hvem som har definisjonsmakta i samfunnet. Tiltakene blir fattige om en ikke spør hvorfor det har blitt som det er. Jenter kan mekke bil. Hvorfor gjør de ikke det, da? Svaret skal da naturligvis ikke være at jenter er mer opptatt av myke verdier. Svaret skal være at jenters rolle er for trang! En annen fare ved å holde seg til kjønndikotomiene som om de skulle være eviggyldige og sanne, er at de dermed bekrefter seg selv. Når en tar som utgangspunkt at gutter og jenter er ulike med hensyn til ferdigheter eller interesser, så blir det sånn. I Sverige har de gjort en undersøkelse på hva jenter vet om guttene i klassen og omvendt. Resultatet sier mye om makt, og faktisk ikke så mye om ulike egenskaper. Jentene kunne gi en meget nøyaktig beskrivelse av hva de trodde guttene drev med når de ikke var tilstede, hva de tenkte, sa og vitset om. Guttenes kunnskap om jentene og hva de drev med, tenkte, sa og lo av, visste de svært lite om. Dette forteller egentlig ikke at kvinner er intuitive fra fødselen av, som noen sosiobiologer hevder, men at jenter tidlig lærer at det kan koste dem æren og livet å ikke vite hva menn tenker og gjør til en hver tid. Gutter og menn legger føringer som jenter og kvinner bare må innordne seg. Dette mener Kvinnegruppa Ottar at ikke blir fanget opp på en god nok måte i denne veiledningen. Igjen - ordet er ikke likestilling, men kjønnsmakt.

3. Leve liv som er liv laga

All vold og undertrykkingen kvinner utsettes for , alle drap jenter og kvinner blir utsatt for, er et uttrykk for kvinneforakt. En forakt og et hat som holder oss nede og som ingen radikal kjønnskvotering eller veileder om likestilling kan bedre på alene. Det hjelper ikke om vi har kvinnelig statsminister, tusen kvinnelige toppledere, kvinner i 50 % av lederjobbene i næringslivet og offentlig sektor, samt 50 % kvinnelige ordførere dersom de ikke fører en feministisk politikk. Små gutter vil fortsette å breie seg på bekostning av jentene slik kjønnsosialiseringen lærer dem. Eksempelvis vil guttene fortsette å klype jentene i skrittet og på puppene, mens jentene aldri vil tenke på å beføle menn på penis. Gutter vil fortsette å mene at de har sin fulle rett til å trakassere jenter slik, kalle jevnaldrende jentunger for horer, madrass, eller snakke nedsettende om kroppen deres, eller le rått av dem for å nevne noen hersketeknikker. ( Se Berit Ås for utfyllende forklaringer) For jenter kan det se ut som om de klarer skolen bedre enn guttene. Men i livet utenfor viser det seg at de egenskapene jentene har tilegnet seg snarere skader dem enn hjelper dem. Jenter blir bekreftet gjennom veltilpasning og selvkontroll innen vårt skole og utdannelsessystem. Jentene bekreftes gjennom sin manglende utfoldelse, mens guttene derimot bøller og bråker seg til mest oppmerksomhet. Selv om guttene ikke får de beste karakterer lenger er det likevel slik at patriarkatet rår, og de veltilpassa, selvkontrollerte, korrekte og høflige jentene, taper mot mannssjåvinismen og sekstrakkasserende systemer både i skoleverket, under studietida og i arbeidslivet. Skal vi derfor få gjort noe med dette, så må vi sette en stopper for menn og gutters forakt for kvinner. Menn må læres opp til å se sin egen rolle som mann og unge gutter må få støtte til å endre handlingsmønsteret.

4. Kommentarer til Kapittel 3

Kvinnegruppa Ottar deler de fleste synspunkter og forslag til hvordan jobbe med temaet. Vi vil igjen understreke viktigheten av at positiv sværbehandling av jenter er en nødvendig metode og organisasjonsform som bør velges mer hyppig. Igjen vil vi presisere at det er like viktig å skolere gutter i menneskeverd som der er å skolere jenter. I innledningen til kapittel tre står det at uansett i hvilken form, så bør likestilling settes på dagsorden. For det første så må det stå skal, ikke bør. Skolehverdagen til de unge lærer dem ikke bare matematikk og tekstanalyse. Skolehverdagen sosialiserer de unge inn i samfunnsnormen på alle felt. Da nytter det ikke med to klassens time med kjønnsroller på timeplanen. I tillegg til de tiltakene som veiledningen foreslår, burde vi kanskje gå inn for egne timer for gutter med undervisning i respekt for kvinner. Porno, som har fått litt liten plass i denne veiledningen i forhold til unges hverdag, bør forbys og det samme gjelder kjønndiskriminerende reklame. Samfunnet må kanskje kreve sertifikat fra guttene på bra oppførsel før de får være i lag med noen? Husk at det er menn, yngre og yngre menn som forgriper seg mot barn, voldtar jevnaldrende og dreper kvinner. Det er menn som er det farlige kjønnet og som det radikalt må gjøres noe med. Alle gutter må skoleres i likestilling, kvinners menneskeverd og etikk, gjerne av personer med særlig kompetanse på feltet, for eksempel de som jobber på sentre som Alternativ til vold. Eller kanskje vi skulle ha feminisme som obligatorisk skolefag for alle? Positiv sværbehandling for jenter er her en viktig arbeidsmetode. Det er viktig at jenter får trening i selvtillit og at de lærer seg at det er viktig å ta plass i samfunnet. Kvinnegruppen Ottar (og andre) har god trening i å arrangere bøllekurs for jenter, og kunne være med i en prosjektgruppe som kunne utvikle slike opplegg for skolen. Gymnastikken kunne inneholde selvforsvarskurs for jenter med fokus på det å kunne avverge angrep å framfor å angripe, slik mange kampsporter er lagt opp. Seksualundervisning kommer vi tilbake til under punktet om seksualitet. Gutter får ikke den ballasten de trenger for å kunne klare seg i nære relasjoner gjennom tradisjonelle kjønnsosialisering.( Det er her viktig å presisere at dette ikke gjelder alle, men at det er et mønster) Gutter burde få opplæring i omsorgsroller og emosjonelle kapasitet, slik at de er rustet for samliv og barneoppdragelse senere.

5. Utdanning

Tall for de siste 3-4 årene tilbake viser at jenter utgjør 62%av dem som fullførerer universitets- og høgskoleutdanning av lavere nivå., 45,5% av den som fullfører slik utdanning på høyere nivå, men bare 29,7% av dem som fullfører på forskernivå. Dette henger både sammen med hvilken utdanning kjønnene velger, samt at kvinner går ut og inn av utdanning /arbeidslivet etter familiens (særlig barns) behov for omsorg, i kombinasjon med dårlig utbygd barnehager. Vi vil kommentere litt mer på kvinners tilknytning til arbeidslivet senere. Jenter er i flertall av studentene på universiteter og høgskoler. Begge kjønn velger framdeles utdanning etter et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Mini-fakta ( Utgitt av Kompetansesenteret for Likestilling) om likestilling dokumenterer at i enkelte fag /studieretninger er jenter knapt er representert. Dersom vi mener at det er viktig med flere jenter eks. innen mekaniske fag, byggfag, elektrofag på videregående, fiskerifag, matematikk naturvitenskapelige fag og teknologi på universitet, samt på ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning og siviløkonomstudie på høgskolenivå, så kan vi f.eks. kreve radikal kjønnskvotering her. Altså plukke ut noen fagområder som mener det er ekstra viktig med mer jevn kjønnfordeling og at utdannelsessituasjonen må tilrettelegges for jenter. Eks. ved å gjøre gruppeinntak av jenter, øke antall barnehageplasser for studenter osv. NTH i Trondheim har i 2 år kvotert inn jenter f.eks. på datalinjene mot høylytte protester fra guttene. Resultatet er at antall jenter innen studie har økt formidabelt. Resultatmessig ligger de et godt stykke foran guttene. Dessverre er det slik at selv om kvinner har entret akademia, gir det verken økonomisk eller karrieremessig noe stort løft for kvinner. Lønnsstatistikken fra Universitetet i Bergen viser at menn tjener mer enn kvinner på alle ledd i organisasjonen. Mest tydelig er det for de høyeste nivåene og for de administrativt ansatte. Dette skjer fordi glasstaket, som det er snakket litt om i veiledningen, gjør at menns livsutfoldelse går på bekostning av deres kvinnelige kolleger, koner, søstrer og døtre. Dette er en situasjon som ikke bare kan kvoteres bort. Det er en grunnleggende forståelse av samfunnet som må endres for å jevne ut dette. En slik endring må skje i lavere klassetrinn, når en først entrer akademia er sosialiseringen på mange måter fullført. Kvinner må forfordeles for å bøte på den skjeve fordelingen. Med det tempoet vi har i dag, vil det ta 114 år før vi har en 50/50 fordeling av kjønnene i professorat ved UiB, selv med dagens regelverk med moderat kjønnskvotering. Motsatt kan vi gå inn for å kvotere inn gutter i såkalte kvinneyrker, men situasjonen har vært slik at det ikke har vært nødvendig. Skolene har vært så glad for mannlige søker at disse har fått plass. Skal det skje en økt rekruttering av gutter til disse fagområdene, så er det lønna som må justeres opp. Med mer lønn, kommer også guttene. Det er 102 år siden kravet om likelønn ble fremsatt. Kvinner tjener 58% av det menn tjener i Norge. Det er ikke attraktivt for menn å gå inn i lavlønnsyrker. Det ville være å undervurdere menn å tro at det er mangel på omsorgsgener som gjør at de heller vil jobbe i oljeindustrien. Mens de tradisjonelle mannsyrker har mye bedre betaling enn kvinneyrkene, slik at der er det snakk om at jenter vil konkurrere ut noen gutter fra slike utdanninger eller jobber. En situasjon som medfører at guttene protesterer umiddelbart, slik de er oppdratt til å gjøre gjennom den kjønnsosialiseringa som skjer i vårt samfunn. I mange år har det vært en målsetting for skolen å skape større likestilling ved å oppmuntre jenter og gutter til å velge utradisjonelt. De forskere som studerer virkningen av reform -94 konkluderer at ungdom fortsatt velger tradisjonelt. Dette kommer vi tilbake til under punktet om arbeidsliv.

6. Jenter og IT undervisning

Professor Paul Light ved Bornemouth University i England har undersøkt dette og konkluderer med at dagens programvare stopper jenter. De vil beherske datamaskiner like godt som gutter dersom programvaren gjøres mer kjønns nøytral. Både forventninger og mannlige kvaliteter ved programvaren påvirker jenters forhold til datamaskiner hevder en gruppe britiske forskere. Studien om hvordan 11 og 12 åringer løser komplekse problemer ved hjelp av datamaskin, fant at gutter er flinkere til å løse disse ved eventyrspill om fyrster, konger, fly og båter. Men når det skulle løses ved hjelp av honningbjørner og ponnier og en ballong, så forsvant kjønnforskjellene. En annen del av studien antyder at jenters manglende sjøltillit overfor datamaskiner påvirker resultatet. Hvis jenter venter at gutter er flinkere eller hvis gutter tror at dem skal være flinkere enn jenter, så kan disse forventningene bli selvoppfyllende profetier.

7. Arbeidsliv

I en taxi på Vestlandet i år 2000 fant denne monologen sted: " Huff av meg, nå har denne likestillingen gått for langt, altså. De kvinnelige sjåførene får lov å sprade rundt i skjørt i varmen, mens vi mannfolk ikke får lov å kjøre i shorts engang. Og ikke nok med det, de tar jo jobbene fra oss. Jeg har blitt forbigått av damer to ganger, jeg. Den ene gangen skulle de ha en dame pga. kjønnsbalansen, den andre gangen fordi det lå i arbeidsinstruksen å koke kaffe!! Hva syntes du om det, hæ hæ? Om det så skulle ha være, skulle jeg pokker meg ha kokt kaffe, jegŠ.." Den mannlige sjåføren stusset ikke selv over dette perspektivet. Og det er på mange måter der vi står i arbeidslivet. Forestillingen om kjønnede arbeidsoppgaver slipper ikke taket. For å få gutter og jenter til å endre et slikt mønster, må de læres opp til å se samfunnet i et kjønnsmakt perspektiv. Kampen for likelønn har ikke så mye å gjøre med offentlig sektor, som med verdsetting av kvinner og kvinners ( historisk sett) arbeid. I årets lønnsoppgjør hørte vi forbundsledere si at Norge ikke har råd til å ha likelønn. Slike signaler fanges opp, og blir videreført til unge mennesker som skal ansette folk i sommerjobb. Jenter som har sommerjobb tjener 20 kroner mindre i timen enn sine mannlige kolleger. Her er det neppe snakk om kvalifikasjoner eller ansiennitet. Dette er kjønnspolitikk. Tiltross for at kvinner utgjør flertallet av studentene på universitetene og høgskolene, så gir ikke det automatisk samme fordeling i arbeidslivet. Statistikkene her viser et ennå mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn utdannelsesmarked. Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i hele Europa. 75% av kvinnene jobber i de tradisjonelle kvinneyrker og av de nordiske landene gjør vi minst for å endre på det. Framdeles tjener kvinner som sagt mindre enn menn i alle yrker. Vi jobber deltid og på mer fleksible arbeidstidsordninger enn menn. Kvinner deltar i arbeidslivet på andre premisser enn menn fordi de tilpasser sin tilknytning til arbeidslivet etter familiens behov for omsorgsperson. Altså når ei dame får barn er det hun som er mest hjemme med barnet, reduserer arbeidstida si og gjerne fortsetter i deltidsstilling fram til de håpefulle har blitt store. Det er knapt en mann som gjør det samme. Så skal vi snu på situasjonen er det i den samfunnsmessige organisering av familien vi må gjøre endringer. Vi snakker selvsagt om innføring av 6. timers dagen, økt barnehage/daghjems tilbud, krav om at flere menn er hjemme med barna og sine syke pleietrengende foreldre, vekk med kontantstøtta osv. En annen side som det dessverre er nødvendig å snakke om, er den uønskede seksuelle oppmerksomheten som kvinner utsettes for i arbeidslivet. Det er viktig å snakke om dette i skolen slik at jenter kan gjenkjenne og sette en stopper for den type oppmerksomhet som gjør at kvinners handlingsrom begrenses. Veiledningen snakker om mobbing og seksuelle trakassering i to ulike avsnitt. Dette mener Kvinnegruppa Ottar er uheldig. Det er viktig å snakke om dette sammen. Mye av den oppførselen vi ser i skolegården som verken lærere eller elever kaller mobbing, er seksuell trakassering. Som veiledningen selv tar opp, er det å bli kalt hore, en svært trakasserende uttalelse. Lærere svarer på slike ting med at det er slikt en må regne med når en har med pubertale gutter å gjøre. Gutter bare er sånn, og de mener ingen ting med det. Dette er feil, det gjør noe med jenters selvbilde, og gutters oppfatning av kvinners verdi. Det er viktig å skolere forelder også om slike ting. Det bør snakkes om på foreldermøter og i andre sammenhenger. Det er på samme måte som med incest, så lenge det ties i hjel får overgriper et handlingsrom for fortsatt overgrep.

8. Om familien og kjønnssosialisering

Under dette kapitlet mener vi det hadde vært en fordel å introdusere begrepet forhandlingsposisjon i parforhold. Dette er en teori som er lansert i kvinneforskningssammenheng for å forsøke å forklare ulikheten i fordelingen av oppgaver i hjemmet , bringer inn forhandlingsperspektivet. I det daglige «forhandler» mammaer og pappaer om hvem som skal gjøre hva, og hva som skal gjøres til hvilken tid. Mamma tar ansvar for å forhandle på en slik måte at kjærligheten opprettholdes,. Og hun har som mål at pappa får bedre tid til å være sammen med barna. Det er mye som tyder på at styrkeforholdet i forhandlingene er avhengig av foreldrenes tilknytning til livet utenfor familien. Særlig hennes tilknytning til arbeidslivet. Der mamma har høyere utdanning og høyere lønn er arbeidet likere fordelt. Pappa utfører da mer husholdningsarbeid og er mer sammen med barna. I et slikt perspektiv skulle vi satse mer på å få kvinnene styrket i «utelivet» for å få pappa til å delta mer hjemme. Likelønn og flere kvinner i ledende posisjoner og samtidig gi mannen sjølstendig grunnlag til å tjene opp permisjonspoeng er viktige byggeklosser i et slikt prosjekt. Samtidig som retten til skilsmisse og gode støtteordninger for enslige forsørgere er en forutsetning. Hvis ikke har få råd til å bryte ut av et dårlig parforhold blir vår forhandlingsposisjon blir svekket. Med kvinner sin økte yrkesaktivitet og det faktum at de tjener penger selv, har begrunnelsen for samliv endret seg. Fra at kvinnen blir forsørget av mannen, til at samliv oppheves dersom kjærligheten mangler. Det relasjonelle -følelsesmessige, felles verdier og interesser har fått økt betydning. Kjærlighet og likestilling har blitt stikkordene for de fleste. Kvinner er de som oftest bryter ut. Det er forskjell på hva kvinner godtar før de skiller seg. «De som går inn i et parforhold for at de selv skal ha det godt og ikke for å «redde « en familie. eks. ved å «måtte» gifte seg, er det kvinnene som først går ut. Høyt utdannede er mer opptatt av likestilling enn arbeiderklassens kvinner. Kvinner er mer opptatt at likestilling enn menn. Vi krever likeverd og respekt. Kvinner i arbeidslivet har presset fram en del rettigheter , barnehager mm. Nå står husholdningen i et krysspress mellom likestilling og krav om fleksibilitet for arbeidslivet. Fleksibilitet er ei felle for kvinner. I stedet vil vi ha 6 timers normalarbeidsdag , gratis barnehager, heving av kvinnelønnen. Kvinner sin forhandlingsposisjon må styrkes for å gjøre det lettere å ta kampen på hjemmebane og oppdra menn. I stedet for dette kjøper høytlønnede kvinner hushjelp i hjemmet. Høyere middelklasse kvinner kjøper fri mennene sine fra husarbeide ved å ansette arbeiderklasse kvinner til å vaske mennenes sure sokker. Resultatet blir at kvinner fremdeles vasker menns sokker, selv om det ikke er konen eller samboeren som gjør det. Hvem skal vaske for vaskehjelpa? Kjønnforskjellene består, men sløres til for allmennheten ved at andre damer vasker andre menns dritt! Ungene bør også skoleres i å se andre former for boformer og samlivsformer i ulike livsfaser. Åpenhet er en sikkerhetsventil mot undertrykking og vold.

9. Eksempler på tema som burde være obligatorisk i undervisningen i skolen:

IDENTITET.

Hva er det som får jenter som har vokst opp med fokus på likestilling, til å viske ut sin egen identitet når de gifter seg i form av å ta hans etternavn? Hvordan skal vel klassevenninner eller andre senere i livet greie å finne fram til disse jentene som bare forsvant? For navnet har med identitet å gjøre. Det har med tilhørighet og selvstendighet å gjøre, og vips så er halve identiteten og kanskje selvstendigheten strøket ut. Derfra har hun sin manns navnelapp på seg overalt hun ferdes. Et merke eller signal både utad og innad om hvem hun hører til. Hvem som er sjefen i parforholdet. Dagens navnelov er slik at dersom ikke foreldrene gir annen beskjed innen 6 måneder etter fødselen, så får barnet morens etternavn. Identitet har ikke bare med navnet å gjøre. Det er hele ens jeg, med kropp og sjel. Det er viktig at jenter bygger opp en identitet som ikke vurderer egenverdi etter utseende, vekt eller andre samfunnsskapte atributter. Skal vi skape et samfunn der det er lik stilling og lik fordeling av kvinner og menn i samfunnslivet, kan ikke jenter bruke halve tiden til å se pen ut. Jenter må få selvtillit som en del av identitetsbyggingen, samt at gutter må lære seg å respektere andres handlingsrom. Vi snakker om kjønnsidentitet, og det er en viktig oppgave for skolen å utvide det begrepet for både jenter og gutter.

SPRÅK , KULTUR OG SOSIALISERING

Gerd Brantenberg sin bok "Egalias Døtre" er en morsom og illustrerende skildring av hvor mannsdominert selv språket vårt er. Boka bør være obligatorisk lesning for de i videregående skole. Her blir en person kalt kvinneske. Synonymet man blir til noen. Yrkestitler er proppet med mannlige betegnelser. Hvilket kjønn som passer til hvilke jobber er klart alt i benevnelsen. Dessuten synliggjør hun sosialiseringa av de to kjønn til to ulike samfunnsmessige posisjoner og roller på en genial måte. Alt fra hvem som skal ta seg av barn, hvem som kan arbeid i hvilke jobber, hvem som har makt til å slappe av hjemme, mens andre pleier for en, hvilke idealer og drømmer for framtida kjønnene kan ha, hvem som definerer hva som er rett og galt , hvilket lesestoff som passer for kjønnene, hva de kan leke med , og ikke minst hvilket kjønn som har selvtillit. Shakespeare skrev " As You Like It" og brukte gender-swapping som plot. Ikke bare er dette stykket morsomt, men det sier også noe om det kvinner har erfart gjennom alle år, nemlig at attraktivitet er en felle. Hovedpersonene, Rosalinda og Celia bestemmer seg for å smøre søle i ansiktet og ta på fillete klær når de skal ut på landeveien for å kunne ferdes tryggere. På denne måten peker Shakespeare på en taktikk som vi kvinner gjenkjenner om vi skal kunne tilstrebe større handlingsrom- det å bli uattraktiv. Attraktiviteten er en felle. Jenter slanker seg til døde i attraktivitetens navn, og bruker hele sin lille kvinnelønn på kosmetiske artikler. Og skulle vi være så uheldige at vi ikke følger opp skjønnhetstyranniet, da hetser samfunnet oss også for det. Det er ikke lov i dagens samfunn å bryte med skjønnhetskravet. " All the world`s a Stage" er åpningsreplikken i dette stykket. Dette betyr at vi spiller roller hele livet, det er ikke noe som er gitt. Selve kroppen er der, men det er ikke gitt at pupper betyr at en er verdt mindre. Det er det samfunnet som har bestemt. Det er kanskje ikke mulig å gjøre noe med at kvinner har pupper, men det er mulig å endre samfunnet. Feminismen vil at kroppen ikke skal avgjøre lønnen din, eller om du trenger å være redd for å gå hjem alen om kvelden. I likestillingens navn skal vi nevne at det er mye menn også er redd for. Atomkrig, for eksempel. Men atomkrigen er i alle fall demokratisk. Den sparer ingen, og gir ingen fortrinn!

BRUK AV TEGNESERIER OG LITTERATUR FOR Å UTFORSKE HVORDAN KJØNNSSOSIALISERINGEN SKJER.

Kjønnssosialisering starter som alle vet mens vi er babyer. Det foregår i familien, i skolen, i leken, i eventyrbøker og tegneserier, barne-tv og reklamen for å nevne noen arenaer. Boken "Under det Rosa Teppet" av Nina Bjørk sier mye om hvordan kjønnsrolle opplæringen starter umiddelbart etter at vi har stukket hode ut. Gjennom ulike lekemønstre får gutter og jenter trening i ulike ting. Gutter i å utføre tydelige regler. Jenter får trening i to-persons forhold, i omsorg og fortrolighet, i å leve seg inn i andre sine tanker og følelser. Dette fører til at gutter og jenter kan og gjør forskjellige ting, og at de tenker ulikt. Om seg sjøl og om hverandre. Jenter og gutter utvikler ikke bare forskjellige tenkemåter, de lærer også noe om over og underordningsforhold. Om hvem som er viktige og hvem som ikke er viktige her i verden. Hvem som tier stille i klassen, hvem som av lærerene systematisk blir brukt som fendere eller støtputer for å holde det roligere i klassa, hvilket kjønn som tilpasser seg det andre osv. En rekke undersøkelser både her til lands og internasjonalt dokumenterer dette. Konsekvensene av disse mønstrene gjenspeiler den kjønnsmessige arbeidsdelinga. Gutter/ menn blir tydelige i jenter/kvinners verden, fordi hunkjønnet lever sitt liv i forhold til menn og tilpasser seg dem. Jenter/kvinner er ikke så tydelige i guttenes/menns verden. De er noe som tilpasser seg. At kvinner vet mer om menn, enn menn vet om kvinner er utslag av overlevelsens nødvendighet. I Jorunn Gulbrandsen sin bok « Er skolen for Kari eller Ronny?» er det et helt kapittel om tegneserier. Hun har systematisk lest igjennom ulike tegneserier og fant urovekkende ting. Flere blader har innført et slags yrkesforbud der hunkjønn var sekretær, tilskuer, barnevogntriller, farmor med mat. Hankjønn var alt annet du kan tenke deg. Blant annet formann for gruve, forbryter, smart, politi, psykolog, vitenskapsmann, sjåfør, skøyteløper, arrangør og sjørøver. Denne boka vil være en ide`bank for hvordan det går an å foreta lignende undersøkelser som prosjektundervisning. Å undersøke tegneserier, bøker og pc spill kunne vært nyttig. Guttene får boltre seg i mange slags roller og aktiviteter og har dermed en større «skattekiste av ideer og fantasier» å ta av når de skal rolleleke. Flere slemme og rampete jentehelter hadde vært fint. Systematiske kjønnsforskjeller finner vi igjen i hva litteratur, aviser, ukeblader, tv og radio sprer om kvinner og menn. Vi finner det i reklamen, i musikk og filmbransjen og det segmenterer de stereotypiske kjønnsrollene. Det nye er at kvinner utenom å skulle være slanke, pene, unge, sexy, iført sexy undertøy, være gode til å lage mat, holde orden og lage vakre innbydende hjem, også skal være selvforsørgende. Men pengene skal som nevnt brukes til å pusse på skjønnheten. Det er ukvinnelig å bry seg om tinglysningsdokument til boligen, holde oversikt ang. økonomien , passe på å få skrevet testamente og samboerkontrakt, få registrert utgifter til banklån på huset på seg og ikke bare husholdningsutgifter, slik at kvinner kan være mer trygge på å klare seg selv økonomisk. Selvstendighet i slik målestokk blir definert som litt ukvinnelig og i hvert fall lite hyggelig. Det er med dette som med reklamen. Det er ikke bare et speilbilde av samfunnet, men begrepenes makt er virkelig og er i ferd med å vokse seg større. Det er ikke hjernevasking over natten, men makten til å forårsake virkelig forandring over tid. Makten til å overtale og få oss til å godta halve sannheter. Derfor er det nødvendig å ta til motmæle.

10. Religion

Vi vil under dette punktet utvide innholdet til å omfatte fundamentalisme, som finnes i alle religioner, og som blir brukt til å undertrykke kvinner og barn.

KRISTENDOMMEN

Else Michelet sin bok « En annen historie» fra -81 handler om religion og kultur sin innflytelse over kvinnen. Den vil være et viktig bidrag i religionsundervisninger i den videregående skole og i voksenopplæring. I løpet av 163 sider dokumenterer hun ved hjelp av bibelsitater og andre kilder hvordan kristendommen blir brukt til å undertrykke kvinner. Når menn omtaler kvinnens rolle i liv og samfunn som gudegitt eller skjebnebestemt eller naturlig eller nødvendig - så er det simpelthen ikke sant. Når menn sier at noe er guds evige lov, så er det tvert imot snakk om alminnelige flertallsvedtak fattet av menn med makt. Og når menn sier at dette med kvinnens underordnede stilling er vitenskapelig bevist, ut fra kvinnens natur, arvelige kjønnsegenskaper, psykologi osv. , så kan detpåvises at alle disse «forstå-seg-påere» tolker sine data ut fra sin tid, sin kulturelle bakgrunn. og sin varierende grad av evne/vilje til saklighet. Kort sagt sier Michelet: Når menn forfekter et slikt syn så gjør de det ut i fra en mange tusen år lang tradisjon med kvinnehat og kvinneforakt. Og helt grunnleggende faktorer i denne undertrykkinga er å frata kvinnen eller kontrollere hennes seksualitet og bruke vold , og kombinasjonen av disse to faktorene. Med andre ord hindre kvinner i å bestemme over egen kropp, egen reproduksjon og om nødvendig banke henne til å avlyde. «Den man elsker tukter man». Slik har religionen forsvart den mest utbredte kriminalitet i verden, nemlig vold mot kvinner og barn.

EFFEKT AV FUNDAMENTALISMEN

Den 22 september 1998 sto følgende NTB melding: "Kvinne dømt til å få barn". En egyptisk domstol har dømt ei kvinne som arbeider med sin doktoravhandling, til å slutte med studiene og i god islamsk tradisjon oppfylle sin manns ønske om å få barn. Mannen har anlagt sak mot sin kone i familieretten i Alexandria. Han mener hun etter fem års ekteskap har forlatt han til fordel for forskningen. Denne historien er et eksempel på hvordan religion blir brukt som argument for å sikre patriarken sin makt.

Under kvinnekonferansen i Beijing i-95 var dette et viktig tema. Eksempelvis tok representanter fra Bangladesh utgangspunkt i den fundamentalismen som skjer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fundamentalismen er en politisk bevegelse som bruker religion som middel til å spre sitt budskap. Fundamentalismen er ikke knyttet til noen spesiell religion. Målet er å få kvinner tilbake til kjøkkenbenken og i arbeidsløshet. Fundamentalismen vil ta vekk den økonomiske sjølstendigheten for kvinner, slik at de blir avhengig av en mannlig forsørger. Dette henger nøye sammen med patriarkatet i å ta fra kvinner rettigheter både innenfor og utenfor familien. Sammen vil de at kvinner skal gi opp det lønna arbeidet. Derfor går fundamentalister imot skolegang for jenter. Seksualitet utenfor ekteskapet blir fordømt, men det er kun kvinner som blir straffet. Menn føler seg truet av økonomisk sjølstendige kvinner og vil ikke at vi skal få makt og delta i alle deler av samfunnslivet. Patriarkat sammen med fundamentalisme betyr at familievolden vil øke. I disse dager ser vi konsekvensene tydeligst under Taliban regimet i Afghanistan. Der er kjønnsapartheid innført med lenker og slag.

11. Kapittel 4

Ottar vil berømme det framlagte forslag. Vi vil gjerne bli invitert til å holde innledninger om seksualisert undertrykking og vold. Vi har mellom annet en oppdatert lysarkserie om pornografi og prostitusjon, som vi har fått positiv respons på brukt som foredrag i skolen. Vi i Kvinnegruppa Ottar tror at det er viktig å vise ungdommen hva pornografi faktisk er. Mange av guttene vil sikkert kjenne igjen pornografien, men vår erfaring tilsier at jentene ofte får et ubehagelig sjokk. Jenter i Sverige ble spurt om hvordan det var å være jente i det svenske samfunnet. Jentene strevde med å være det som på svensk hetet " lagom". En skal ikke være for horete, men ikke for snerpete, og en ikke må gi inntrykk av å ligge rundt. Noe midt imellom hore og madonna, skal vi være! Pornoen forteller at analsex er helt greit, og at gruppesex er en helt naturlig aktivitet for svensk ungdom. Resultatet blir at svenske tenåringsjenter strømmer til legevakter og helsesøstere med svært alvorlige underlivsskader. Pornografien har et godt grep på dagens unge. Det nytter ikke å bare snakke om det som en teoretisk størrelse. Porno er hva porno gjør! I tillegg til pornolysark-foredrag kan vi også tilby å selge vårt undervisningsmateriell.

OM SEKSUALITET

I -95 kom en Handlingsplan om forebygging av svangerskap og abort. I planen er prosjekt med utdeling av gratis p-piller og kondom til ungdom ett av 29 tiltak for å hindre uønskede graviditeter. Den tar bedre hensyn til forskningen, og inneholder mye bra, men det skorter likevel på teori og praksis. Derfor er vi bekymret for at helsetjenesten ikke er mer tilgjengelig for ungdom, slik at de får riktig tilpasset prevensjon og veiledning. Likeså er vi opptatt av at gutter må lære seg å respektere jenter sine grenser for å minske liggepresset. Etter innføringa av Reform -94 har samlivsundervisningen og seksualopplysning falt ut av de fleste fagplanene som et felles allment fagtema. Først i det andre året blir samlivsundervisning tatt inn som en del at faget samfunnslære. Emner som samliv, individ og samfunn blir nevnt,- men ikke seksualitet. Det er derfor fare for at undervisninga ensidig blir fokusert på familie og familieproblemer - uten at ungdomsliv og egen seksualitet blir tatt opp. Læreren har fortsatt mulighet til å undervise i dette innen tema etikk i 3 klasse, men det vil være valgfritt og ikke obligatorisk. Bare elever i studieretningen helse og sosialfag er sikret undervisning i seksualitet. Ellers er det opp til den enkelte lærer og skole om de vil sette i gang undervisning. Dette er for dårlig, og nesten utrolig. Fortsetter dette overser Norge fakta fra WHO og andre instanser om at undervisning om seksualitet og prevensjon gjør at ungdom debuterer senere seksuelt og har en sikrere seksualatferd. De overser altså viktige deler for å unngå tenåringsgraviditeter. Mye av seksualundervisningen til unge gutter er pornoblader og filmer. Foreldre lukker øynene for bladene som de finner når mor rydder rommet til poden(!) og unge jenter leser fremdeles Romantikk som svært få foreldre vet har fått nyt innhold. Gjennom den pornografiske litteraturen lærer jenter og gutter et mønster for seksualitet som er en del av den seksualiserte undertrykkingen av jenter og kvinner. Som de svenske tenåringsjentene lærer norske jentene at kroppen deres skal være tilgjengelig for gutter og menn, og at deres eneste virkelige verdi ligger mellom beina. Skoleverket har et ansvar overfor de unge som er på leting etter identitet og grensesetting for egen kropp og eget liv. Det er ikke nok å trekke kondomer på frukt og grønnsaker om det ikke inngår i en sammenheng der seksualitet blir snakket om på en skikkelig måte. Veiledningen er ikke god nok på dette punktet. Det er klart at det er mye " såre følelser, skuffelser og usikkerhet " omkring sex som veiledningen sier, men det er faktisk sånn at jenter og gutter har forestillinger om sex lenge før de kommer i skolen. Og her må gutter avlæres kvinneforakten, og jenter må avlæres selvforakten. Tør ikke lærere snakke om tema, så må de få noen andre til å gjøre det! Det må skikkelig skolering av lærekreftene her, ca _ av elevene må en regne med har vært utsatt for seksuelle overgrep, og de sitter også i klassen under diskusjonen! Kvinnegruppa Ottar oppfordrer sterkt at veilederen retter på dette.

HANDEL MED KVINNER

I følge en undersøkelse fra NOVA har så mange som 1,4% av vanlige skoleungdommer i Oslo i alderen 14-17 år noen gang solgt seksuelle tjenester; tre ganger så mange gutter som jenter. Gjennomsnittlig aldre for første gangs salg av sex var 12,6 for guttene, og 14,1 for jentene, og 70% av dem hadde solgt sex mer enn tre ganger. Det var ingen forbindelse til sosial klasse og bydel for bosted, heter det i en presentasjon av undersøkelsen presentert i Tidskrit for den norske lægeforening. Flertallet av ungdommene har ikke hatt kontakt med hjelpeapparatet. Dette forteller oss at sexhandel er noe som er en del av barn og unges hverdag. Antallet horekunder har lenge vært 10-12% av den mannlige befolkningen i Sverige og Norge, der likestilling er norm og prostitusjon ansett som misbruk av kvinner. I Spania er antallet horekunder ca 35%. I Amsterdam som har legalisert prostitusjon, er andelen menn som er horekunder på over 60%. Liberale holdninger til prostitusjon gjør at flere blir horekunder, og kvinnehat befester seg som naturtilstand. Det er viktig at skolen tar dette på alvor og bringer kunnskap om prostitusjon inn som en del av sosialiseringen. Nå er det på tide å fokusere på hva det er med menn som kjøper kvinner i stedet for på de som selger seg. Den største gruppa i kjønnshandelen er nemlig kjøperen. Kvinnegruppa Ottar har mange innledninger vi kan og vil bidra med i utformingen av et undervisningsopplegg som tar dette opp.

12. Avslutning

Kvinnegruppa Ottar har lest dokumentet med interesse og velvillighet. De forandringene vi har foreslått og de kommentarene vi har kommet med, er skrevet for å gjøre denne veiledningen enda bedre. Vi har lenge savnet det at likestilling blir tatt på alvor i skolen. En likestillingsideologi, eller en feministisk ideologi må gjennomsyre hele undervisningen for å gi uttelling. Dette kan synes som en vanskelig oppgave, men ikke desto viktigere. Vi er svært optimistiske i forhold til dette tiltaket og stiller oss til disposisjon når det gjelder å utvikle undervisningsmateriell på det som er vårt kompetanseområde.