Blogg

Kvinnebevegelsen feirer 40 år med selvbestemt abort

Hipp hurra for abortloven! 16. juni 2018 arrangerte vi feiring av 40 år med abortloven, både foran Stortinget i Oslo og foran Elise Ottesen-Jensen-relieffet i Sandnes. Vi delte ut kake og saft, hadde kor og appeller og gjorde riktig stas på selvbestemmelsesretten. Se bildene her: 

Abortspørsmålet og kvinners rett

 Foto: Millie Killi

Foto: Millie Killi

Tekst av Barbro Svensson til Kvinnegruppa Ottars internblad, Megafon, juni 2018.

Nå har vi med stor glede sett at irske kvinner vant frem i den folkeavstemningen som var om abortloven i landet. Den katolske kirken har etter avstemningen ment at det er media som har vridd saken, fordi media har rapportert om pedofili og seksuelle overgrep innenfor kirken. Men også saken med Savita Halappanava, den indiske 31-årige tannlegen som ble nektet livsreddende abort, og som derfor ble så syk at hun spontanaborterte og døde i septisk sjokk. Men Savita Halappanava var kun toppen på isberget i et land hvor abort kan gi 14 års fengsel, men der det i rettssystemet tas lett på voldtekt og seksuelle overgrep. Det kan bli en endring på alt dette nå.

Men vi får ikke glemme at abortrettigheter, som i et likestilt samfunn skulle være en selvfølgelighet, ikke er det. Det er en «rett» som mange ledere, folkevalgte og regjeringer er beredt på å forhandle  bort i stykke for stykke til retten forsvinner helt. Derfor var det en stor sak at norske kvinner (og en del menn) reagerte unisont og fylte gatene 8. mars når reservasjonsretten dukket opp litt før 8. mars i  2014.

Om de irske kvinnene har klart å få flertall for å oppheve den nåværende abortloven, så vet vi ikke hvilke lover som kommer. Abort er ikke helt selvbestemt i Storbritannia, og eksisterer ikke i Nord-Irland. Abortloven i England, Wales og Skottland ble innført i 1967, og innebærer det to-legesystem som Norge kvittet seg med for 40 år siden. Abortgrensen er satt til uke 24. Om en av de to legene skulle finne på å reservere seg så må kvinnen finne en ny lege eller ikke få ta abort. Det er neppe det samme som at kvinnen bestemmer.

I Nord-Irland ble den daværende engelske loven innført i 1945, og har ikke blitt endret siden. I Nord-Irland er det kun mulighet for abort om kvinnens liv er i umiddelbar risiko, og det tolkes restriktivt. Om fostret ikke er levedyktig, om det er resultat av incest eller voldtekt er ikke grunn til abort.

I Tyskland, Europas folkerikeste land, er abort heller ikke hva vi skandinaver skulle kalle selvbestemt. Kvinner kan søke om abort i opp til den 12. uken, men først må de ha en bekreftelse på at de har søkt rådgivning, og så må de gjennom en obligatorisk tre dagers tenketid, først da kan inngrepet gjøres legalt. I den tyske loven finnes en paragraf igjen fra nazi-tiden om abort – 129a -, som sier at det er forbudt med «abortreklame». I praksis tør ingen lege opplyse om at de kan utføre abort. Det er også et mindretall av leger i Tyskland som utfører abort. Klassekampen omtalte 24. mai en sak hvor en kvinnelig lege, som opplyste på sin nettside at hun også utfører abort, fikk en bot på 60.000 kroner for «abortreklame». Saken er anket, men at hun ble straffeforfulgt viser at abort igjen har blitt et mer kontroversielt tema i Tyskland.

Det blåser mørke vinder over Europa. Når liberalismen kombineres med xenofobi og klasseforskjellene vokser så har vi sett tidligere at mobilisering mot kvinners rettigheter er takknemmelige saker. Og world wide, nå som før, er abortrett også et spørsmål om økonomiske og sosiale resurser – et klassespørsmål. Om kvinner ikke kan bestemme over sin seksualitet og reproduksjon så mister vi grunnlaget for mulighet til likestilling.

 Foto: Millie Killi

Foto: Millie Killi

Mens vi i Norge kan feire 40 år med selvbestemt abort, mobiliseres det til forsvar, eller kamp for de samme rettighetene verden . Når vi i Norge kan feire 40 år med selvbestemt abort så må vi huske at retten ikke er vunnet for all tid i et patriarkalsk samfunn, og at vi må kjempe for verdens alle kvinners rett til å bestemme over egen reproduksjon.

Repeal the Eighth!

  Shackled, av Dearbhla Kelly

Shackled, av Dearbhla Kelly

Tekst av Millie Killi til internbladet til Kvinnegruppa Ottar, Megafon.

Slagoret til den irske arbortbevegelsen har vært å finne i hver lille krik og krok på den smaragdgrønne øya du måtte befinne deg. «Repeal the eight» refererer til abortloven av 1983 i den irske grunnloven, «The Eighth Amendment», som irene den 25. mai gikk til urnene for å stemme over.

Irland har til nå hatt en av verdens strengeste abortlover, der abort ikke tillates med mindre det er stor fare for mors liv dersom svangerskapet gjennomføres (dette kom forresten ikke på plass før i 2013), men selv her er regelverket strengt. Graviditet som resultat av voldtekt, eller svangerskap der fosteret ikke er levedyktig eller i tilfeller der det ikke er ønsket, gav dermed ikke rett til abort. At abort er ulovlig hindrer ikke kvinner i å gjennomføre en, det gjør det bare mye farligere og mye dyrere. I verste fall må kvinner betale med sine egne liv. Det anslås at rundt 5000 irske kvinner dro til Storbritannia hvert år for å gjennomføre en abort, noe som fort kunne bli veldig kostbart, og dermed kun var forebeholdt de som kunne betale. Salget av abortpiller over nett og gjennom svartemarkedet, som har blitt mer og mer vanlig, medfører også en mulig risiko for kvinnens helse. I tillegg til de risikoene en kvinne tar når hun ikke kan ta en trygg abort, så er det atpåtil strenge straffer ved å utføre en såkalt ulovlig abort. For som det jo så pent heter i denne groteske loven: den ufødte har samme rett til liv som kvinnen som bærer det.

Men nå skal det endelig skje en endring! Den kvinnefientlige og inhumane abortloven som siden 1983 har nektet kvinner i Irland retten til å bestemme fritt over sin egen kropp blir fjernet på samme måte som den kom til verden; gjennom en folkeavstemning som ble vunnet med overveldende flertall på rundt 70% i favør! Valgdeltakelsen var veldig høy, og mange utenlandsboende irer dro tilbake til sitt hjemland for å stemme i denne historiske folkeavstemningen. Det estimeres at 80% av unge kvinner stemte for, og rundt 70% av kvinner generelt.

Denne folkeavstemningen er noe som har delt Irlands befolkning. Men majoriteten av folket har talt sin sak, og det ble et rungende ja  til å fjerne den nåværende abortloven til fordel for en lov som lar kvinner selv bestemme over sin egen kropp. Med andre ord kan irske kvinners kamp for selvbestemt abort se seierens faner på nært hold. 

  Repeal the 8th, av Con O’Brien

Repeal the 8th, av Con O’Brien

Vårens aktiviteter i Bergen

Før 8 mars hadde vi både parolemalingsverksted og medlemsmøte. På selve kvinnedagen gikk vi i tog med hovedparole om å styrke sexkjøpsloven- øk straffene og krev hjelpetiltak nå! VI synliggjorde oss med masse Ottarballonger,salg av blader og godt humør. Anna Watson holdt appell mot Festspillenes promotering av sexkjøp ved å sette opp forestilling Lyst#2.

Ottar har vært den eneste kritiske røsten mot bruken av Festspillene til å fremme liberalisering av sexkjøp. Vi har i samarbeid med Rogalandsgjengen hatt to kronikker i BT og intervju både i BT og Vårt land. Vi har krevd at styret skal ta ansvar og stoppe forestillingen, men styret later som om reklame for prostitusjon ikke angår dem. Vi vil følge opp saken når Festspillene er i gang.

Manu Schon holdt den 8 april et sterkt foredrag på et åpent møte vi var medarrangører av. Hun fortalte om situasjonen i Tyskland etter liberaliseringen av prostitusjon i 2002, lovendringen i 2017 og gradvis byggingen av en bevegelse for kriminalisering av horekunder. Unge feminister er i ferd med å våkne opp og skolere seg om temaet. Kvinnegruppa Ottar gir dem vår støtte og vi fortsetter samarbeidet med Manu med flere.

Fakultetsledelsen ved UIB har fått vår kritikk for ikke å legge bedre tilrette for at studenter og ansatte kan få skikkelige ammeforhold. Dette kan synes som en liten sak, men med stor betydning for at kvinner fortsatt kan amme samtidig som de får fullført utdanning og kommet tilbake på jobb etter permisjonen.

I mai holdt Anna Watson foredrag for medisinstudentene om pornokultur, pornografi og påvirkningen på ungdoms seksualitet. Det ble en livlig diskusjon etter foredraget og vi håper vi greide å opplyse og bevisstgjøre studen- tene utfra vår feministiske analyse av porngrafi.

Medlemsmøtet vedtok at vi skal arrangere et åpent møte på sensommeren / høsten om Antiraistisk kvinnekamp mot æreskultur og sosial kontroll. Vi håper at det vil bidra til at flere både vil bli med i Ottar Bergen, men ikke minst engasjere seg i mange ulike feministiske saker. 

Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil delta på noen aktiviteter eller på sosiale treff! 

Polske kvinners abortrettigheter

23. mars deltok Kvinnegruppa Ottar med appellant Martine Votvik på solidaritetsdemonstrasjon utenfor den polske ambassade, med krav om bedre abortrettigheter for polske kvinner. 

Martine polen.jpg

8. mars i Oslo

Tekst av Hanne Størset, originalt brukt i internbladet Megafon

I år knytta det seg stor spenning til parolemøtet, hvor det var foreslått en proprostitusjonsparole. Mobiliseringa var stor, og det var vi som vant fram med klart flertall. Parola fra Kvinnegruppa Ottar ”Prostitusjon er slaveri – Styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltakene”, blei vedtatt. Det var ingen fare for at vi måtte bryte ut og danne et eget tog.

Så var spørsmålet hvor mange som ville komme på Youngstorget og i toget i år. Ville vi kunne måle oss med fjoråret? #metoo ville sannsynligvis mobilisere, men hvor stort var engasjementet? Det var også nye grupper som hadde kommet til, blant annet med paroler om barselrevolusjon og for solidaritet med verdens rullende kvinner. Men så var det utrolig kaldt i ukene før selve dagen. Ville mange holde seg hjemme, på tross av at de hadde tenkt å markere kvinnedagen?

Årets arrangement ble en suksess! Igjen! Det ble anslått 10 000 på torget, og telt 7 700 i toget. Det er imponerende at kvinnepolitiske krav og paroler mobiliserer så bra. Vi holder oss på nivå med 1. mai, selv om det er en kald og mørk ettermiddag etter jobb. Arrangementet holder dermed på et historisk stort oppmøte, på linje med i fjor. Det er et mylder av folk, hvorav mange nykommere. Mange har med seg egne plakater og paroler, med både viktige og morsomme formuleringer.

En kavalkade kan sees her

I tillegg hadde årets arrangement fått fiksa på en del av utfordringene fra i fjor. Politiet gjorde jobben sin med å holde SIAN unna torget. Ikke minst hadde vi en bra rute for toget i år. Arrangementet tilretteleg- ges dessuten for flere ved at vi i år for første gang hadde døvetolking.

I tillegg til sykepleierforbundets trommekorps, som er blitt en tradisjon å se i toget, hadde vi i år et sambaorkester. Det er bare å begynne å glede seg til neste år! 

8. mars i Stavanger

Vi møttes i byparken og det var stort oppmøte. Der solgte vi Ottar-blader og vervet nye medlemmer. Det var Sara Mauland som ledet arrangementet i byparken og stilte opp toget. Hun var kjempeflink. Hovedtaler var skuespiller Nina Ellen Ødegård og vi hadde flere appel- ler. Vi pleier å gå rundt Breivatnet, men i år hadde vi en annen rute. Vi gikk i bygatene og det ble ganske dramatisk. Noen kastet ei flaske fra andre etasje, og den traff nesten ei i toget.

Ottar hadde mange paroler som “Styrk kvinnekampen - øk støtten til kvinneorganisasjonene”, “Prostitusjon er slaveri - styrk sexkjøpsloven” og “Pornofri barndom-nettpornofilter nå”.

Toget endte på Folkets hus og der var det en kort samling. Etterpå gikk vi på restaurant. 

Sosial kontroll og æreskultur

Det siste året har vi hatt en rekke markeringer mot sosial kontroll og æreskultur. I Osloog Stavanger har vi gått med parolen “Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur” både på 8. mars og 1. mai, og i Oslo har vi hatt en viktig demonstrasjon mot æresdrap i september 2017.

Dette har ført til gode samarbeid med flere viktige minoritetskvinner som er med og kjemper denne kampen, og en av disse er somaliske Amal Aden.

Lørdag 3. mars arrangerte Kvinnegruppa Ottar i Stavanger i samarbeid med Født Fri et svært godt besøkt åpent møte hvor Amal Aden fortalte om sin kamp, om sine ønsker fra kvinnebevegelsen, og hvordan vi kan ta kampen videre sammen mot sosial kontroll og æreskultur. Møtelokalet ble fyllt opp til randen av tilskuere. 

1. mai i Oslo 2017

Bilder fra feiringen av 1. mai på Youngstorget i Oslo 2017

Historisk kvinnedag i snø og blest

 Årets ottarblad har ny layout, og har blant annet kåring av de viktigste aksjonene i 2016 og intervju med Deeyah Kahn. 

Årets ottarblad har ny layout, og har blant annet kåring av de viktigste aksjonene i 2016 og intervju med Deeyah Kahn. 

Årets kvinnedag er over, og vi i Kvinnegruppa Ottar Oslo har markert dagen behørlig. Vi hadde på parolemøtet fått tilslag for fem paroleforslag, "Styrk kvinnekampen - Øk støtten til kvinneorganisasjonene", "Håndhev sexkjøpsloven, bedre hjelpetiltak", "Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur", "Styrk minoritetskvinners mulighet til lønnet arbeid – nei til ubetalte praksisplasser" i tillegg til hovedhovedparolen "Kamp mot vold og voldtekt - Rettssikkerhet for kvinner".

Årets hovedhovedparole var spesielt viktig etter et år hvor det norske rettssystemet igjen og igjen beviste at det skal ekstremt mye til før en mann blir dømt for vold og voldtekt mot kvinner, senest illustrert i saken om stavangermannen som fikk nedsatt straff for å ha banket opp kona si. Retten mente det var "berettiget harme" siden kona hadde vært utro. Eller i saken som kom frem rett etter kvinnedagen, hvor en mann fikk lavere straff fordi voldtektsofrene var prostituerte

På selve kvinnedagen stilte vi oss opp på Youngstorget, forventningsfulle og glade, med telt, fane, ferske ottarblader, alle parolene våre og parolestenger (som vi akkurat klarte å finne nok av i siste liten), megafon og tamburiner til bruk i toget. Diskusjonen blant ottarkvinnene mens vi rigget oss til, gikk på hvor mange som ville dukke opp i år, de mest optimistiske håpet på 10 000, mens noen holdt føttene på jorda og innvendet at i slikt ruskete og kaldt snøvær kom det nok bare 3- 4000. Det normale for bare seks år siden var jo tross alt 1500 folk på torget på et normalt år, og 2000 folk ble regnet som relativt godt oppmøte på kvinnedagen. 

 Leder for Ottar i Oslo, Katarina Storalm, trosser ruskeværet og selger ottarblader på Youngstorget, her sammen med Margunn Bjørnholt. Foto: Privat

Leder for Ottar i Oslo, Katarina Storalm, trosser ruskeværet og selger ottarblader på Youngstorget, her sammen med Margunn Bjørnholt. Foto: Privat

 Martine Votvik viser en potensiell bladkjøper hvordan man kan betale ottarbladet med Vipps. Foto: Privat.

Martine Votvik viser en potensiell bladkjøper hvordan man kan betale ottarbladet med Vipps. Foto: Privat.

Folket samlet seg, og det ble klart at det i 2017 var et historisk stort oppmøte på 8. mars. 10 000 mennesker møtte til slutt opp på Youngstorget og tilsluttende gater. Det ble vanskeligere å bevege seg mellom alle menneskene på torget for våre mange eminente aktivister og bladselgere, men det ble likevel solgt store mengder blader og vervet mange nye medlemmer. 

 10 000 møtte opp på Youngstorget i Oslo, og en historisk kvinnedag tross minusgrader, snø og sludd var et faktum. Foto: privat.

10 000 møtte opp på Youngstorget i Oslo, og en historisk kvinnedag tross minusgrader, snø og sludd var et faktum. Foto: privat.

Årets arbeidsutvalg hadde lagt ned et betydelig arbeid med å skaffe gode appellanter og underholdning til markeringen på Youngstorget. Praten på torget stilnet helt under skuespiller og poet Sofie Frost sin mektige poesifremføring. Advokat Gunhild Vehusveia holdt appell om hovedhovedparolen Kamp mot vold og voldtekt - rettsikkerhet for kvinner. Sofia N. Srour snakket de skamløse jentene og solidaritet med minoritetskvinnene i kvinnekampen. Skuespilleren Ulrikke Falch holdt en kraftfull appell om pornokultur og pornografi. Greta Gober holdt appell om abortkamp og solidaritet kvinner i mellom, i hennes hjemland Polen, i Norge og internasjonalt.

 Ottars egen Greta Gober snakket om abortkamp i Polen og internasjonalt foran 10 000 mennesker på Youngstorget 8. mars. Foto: Privat.

Ottars egen Greta Gober snakket om abortkamp i Polen og internasjonalt foran 10 000 mennesker på Youngstorget 8. mars. Foto: Privat.

Etter appeller og underholdning var det klart for togavgang, og arbeidsutvalget hadde vært forutseende nok til å planlegge en ekstra lang rute i år, selv om politiet ikke helt trodde på arbeidsutvalgets spådom om hvor mange som kom til å dukke opp på markeringen, noe som førte til et ganske spesielt dobbelttog på Karl Johan, med tog som gikk i begge retninger. Dette var jo morsomt for oss travere som aldri har fått være publikum til 8. marstogene tidligere år, siden vi jo har vært så ivrige med å gå i toget selv.

Vel fremme på Youngstorget igjen var det tid for gruppebilde, før en stor delegasjon med ottarkvinner gikk for å spise et smakelig måltid for å feire en kvinnedag som gikk over all forventning. Denne dagen er noe av det kjekkeste som finnes for enhver feminist, selv om våre feministiske forgjengere valgte å legge den litt vel tidlig på året. Vel møtt på 1. mai!

 Gruppebilde! Dette er fast tradisjon på store markeringer i Oslo. Foto: Barbro Svensson.

Gruppebilde! Dette er fast tradisjon på store markeringer i Oslo. Foto: Barbro Svensson.