Høring - NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Uttalelse fra Kvinnegruppa Ottar
Kvinnegruppa Ottar viser til høringsbrev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet datert 20.10.2015. Kvinnegruppa Ottar er en feministorganisasjon som jobber for full kvinnefrigjøring, og vi kommer i hovedsak til å uttale oss på bakgrunn av dette.
Kvinnegruppa Ottar er prinsipielt imot å avskaffe likestillingsloven ved å slå den sammen med de ulike diskrimineringslovene. Likestilling mellom kjønnene er ikke en minoritetsproblematikk, men et spørsmål om fordeling av makt og samfunnsmessige ressurser mellom to like store halvparter av befolkningen.
Menns vold mot kvinner, kvinners uforholdsmessige andel av ubetalte omsorgsoppgaver, menns seksuelle utnyttelse av kvinner gjennom porno og prostitusjon, kvinneyrkenes lavere lønnsnivå, seksuell trakassering, menns tallmessige overtak i politikk og næringsliv, og trange kjønnsroller, er urettferdigheter og krenkelser begått mot kvinner i Norge i 2016 som i alle år tidligere. At regjeringen nå foreslår å avvikle likestillingsloven heller enn å styrke den, reiser spørsmål om det egentlig er politisk vilje til å avskaffe disse grunnleggende urettferdighetene. Norge vil ikke lenger være et foregangsland for likestillingsarbeid, dersom de foreslåtte endringene vedtas.
Mens vi ser at forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov samlet sett kan føre til en styrking av diskrimineringsvernet for ulike minoritetsgrupper, vil den svekke arbeidet for likestilling og usynliggjøre den strukturelle diskrimineringen av kvinner. Vi mener en styrking av minoritetsgruppers diskrimineringsvern bør skje uten at likestillingsloven fjernes.
Om de enkelte forslagene som har betydning for vårt arbeid:
Lovens formål
Kvinnegruppa Ottar mener det er særdeles uheldig å fjerne tidligere formulering om at lovens formål skal ta særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Som begrunnelse anfører departementet at de «mener det vil være uheldig om enkelte diskrimineringsgrunnlag skal fremheves særskilt i en lov som har til hensikt å fremme likestilling på alle grunnlag». At kvinner her sidestilles med minoritetsgruppene som ulike diskrimineringslovverk skal beskytte, understreker hvorfor det er så skadelig for likestillingsarbeidet å erstatte likestillingsloven med en felles diskrimineringslov.
Ulike minoritetsgrupper er utsatt for diskriminering i dagens samfunn fordi de avviker fra en forestilling om det normale og forventede. For å gi alle mennesker de samme muligheter er det derfor nødvendig med et strengt lovverk mot diskriminering, uansett årsak. Kvinner er ingen minoritetsgruppe, men er gjennom vår kjønnstilhørighet forfordelt når det gjelder samfunnsmessig makt, penger og privilegier, til fordel for den andre halvdelen av befolkningen. I tillegg til å ha mindre innflytelse i samfunnet, er kvinner også utsatt for vold, seksuell trakassering og trakassering på grunnlag av kjønn. Kvinner kan naturligvis også tilhøre en eller flere minoritetsgrupper, når det gjelder etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering, for å nevne noe. For å ha et lovverk som fremmer likestilling, er det altså ikke nok å ha formuleringer om diskriminering, men det må eksplisitt slås fast at kvinner samfunnsmessige posisjon skal styrkes.
Lovens virkeområde
Departementet drøfter om en samlet diskrimineringslov bør gjelde på alle samfunnsområder, eller om det bør gjøres unntak for familieliv og andre rent personlige forhold.
Kvinnegruppa Ottar mener at en innskrenking av lovens virkeområde til ikke å omfatte familieliv og rent personlige forhold vil innebære nok en svekkelse av lovverket. Lovens symbolverdi på dette området må ikke undervurderes. Kvinners rettslige stilling er allerede svak og dårlig ivaretatt i når det gjelder familieliv og rent personlige forhold, for eksempel ved at jenter kan få større omsorgsoppgaver og mindre handlingsrom enn sine brødre.
Kvinnegruppa Ottar støtter forslag om at det ikke lenger skal være noe generelt unntak for trossamfunn når det gjelder forskjellsbehandling av kvinner og homofile.
Diskrimineringsgrunnlag
Kvinnegruppa Ottar støtter forslaget om å ta inn omsorgsoppgaver som et eget diskrimineringsgrunnlag for å tydeliggjøre at dette er vernet av loven og at vernet gjelder likt for kvinner og menn.
Vi støtter forslaget om å tydeliggjøre i lovteksten at sammensatt diskriminering (diskriminering på grunn av kombinasjoner av grunnlag) er forbudt.
Departementet ber om høringsstansenes syn på hvorvidt loven skal utformes som et generelt saklighetskrav uten å spesifiserer noen diskrimineringsgrunnlag, om den skal utformes med en uttømmende liste av diskrimineringsgrunnlag, eller en lov som lister opp diskrimineringsgrunnlag i tillegg til en samlekategori «andre lignende, vesentlige forhold ved en person». Kvinnegruppa Ottar støtter den siste innretningen. Vi ser at lovens anvendelighet kan bedres gjennom en liste over hvilke diskrimineringsformer som er forbudt, men ser også farene ved at en uttømmende liste ikke kan fange opp all diskriminering som personer kan utsettes for.
Forbud mot trakassering og seksuell trakassering
Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering i en felles lov. Kvinnegruppa Ottar er imidlertid bekymret for at det ser ut til at den spesifikke formuleringen i likestillingsloven om trakassering på grunnlag av kjønn, har falt ut. Det er viktig med et generelt forbud mot trakassering av individer, men vi mener det er et poeng å markere at den trakasseringen som kvinner utsettes for på grunnlag av kjønn henger direkte sammen med ulikestilling.
Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på om det bør gjøres endringer i definisjonen av seksuell trakassering. Kvinnegruppa Ottar støtter det tredje alternativet: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.»
Aktivt likestillingsarbeid
Kvinnegruppa Ottar ser det som positivt at regjeringen foreslår å videreføre aktivitetsplikt for arbeidslivets organisasjoner og offentlige myndigheter og plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering. Vi tror også aktivitetsplikten kan bli lettere å etterleve og sanksjonere når arbeidsgivers aktivitetsplikt konkretiseres i loven i form av en arbeidsmetode, slik departementet foreslår.
Kvinnegruppa Ottar frykter konsekvensene av at arbeidsgivers redegjørelsesplikt ikke videreføres, slik departementet foreslår. Arbeidsgivere må kunne redegjøre for sitt arbeid for likestilling, særlig når det gjelder rekruttering, lønnsforhold, frivillig og ufrivillig deltid, og vise til et systematisk arbeid med å forebygge diskriminering og seksuell trakassering, for at aktivitetsplikten skal ha noen effekt.
Kvinnegruppa Ottar støtter departementets forslag om at loven skal ha en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på likestillings- og diskrimineringslovens formål. Det er viktig å understreke at læremidler særlig skal bygge på likestilling mellom kjønnene, siden alle som benytter læremidler har en kjønnstilhørighet, mens minoriteter ikke alltid er relevant.
Kvinnegruppa Ottar støtter at bestemmelsen om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. videreføres, men ikke utvides til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag. Nettopp fordi kjønn ikke er en minoritetsproblematikk, er det viktig at de ulike bestemmelsene i loven skiller mellom kjønn og minoriteter.
Særlige regler i arbeidsforhold
Kvinnegruppa Ottar støtter departementets forslag om at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides. Departementet foreslår at forbudet skal omfatte opplysninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religiøse og kulturelle spørsmål, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og funksjonsnedsettelse.
Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
Departementet drøfter om Likestillings- og diskrimineringsnemnda bør gis kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering. Kvinnegruppa Ottar er enig i regjeringens beskrivelse av at seksuell trakassering er et stort problem i Norge i dag, og deler bekymringen over at terskelen kan bli for høy ved at seksuell trakassering er den eneste formen for trakassering som kun håndheves av domstolene. Vi støtter et forslag om at ombud og nemd kan håndheve slike saker.