Der Sylvi Listhaug er enøyd og gjentar Frps evinnelige ene vinkling, klarer kvinnebevegelsen å se og favne bredt – og å ha mange tanker i hodet samtidig.

Debattinnlegg på vg.no av Hanne Størset, for 8. marskomiteen i Oslo

Sylvi Listhaug går til angrep på kvinnebevegelsen i Norge, og dermed saker kvinner i Norge er opptatt av. Beskyldningen er at vi er navlebeskuende og sjølopptatte, mens 8. mars-parolene er smålige og uten betydning i den store sammenhengen. Mon det! Vi har møtt uttalelsene utallige ganger før. Det er ingen ny øvelse å beskylde kvinnebevegelsen for å bry seg for lite om alle de andre som har det verre. Ifølge tyrkiske feminister, som i dag er kvinnebevegelsens gjester i Norge, er det en global patriarkalsk hersketeknikk Listhaug benytter seg av.

Det er lett komisk, eventuelt bare trist, når et regjeringsmedlem fra Frp omtaler kvinnebevegelsens saker som egoistiske og ubetydelige, mens segway, bompenger og snøscootere både får plass og gjennomslag på regjeringas politiske dagsorden.

Kamp på flere fronter

Der Listhaug fokuserer på ei bok av ei utenlandsk dame, innebærer vår kamp og solidaritet langt mer. Kvinnebevegelsen har utallige aktiviteter i forbindelse med og på 8. mars – og resten av året. Kvinnekampen må drives ustanselig på flere fronter og nivåer. Lederen i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, holder appell i Oslo på 8. mars, og er forbanna på Listhaugs uttalelser.

Grunnen er selvsagt at norsk kvinnebevegelse driver kampen mot vold mot kvinner året rundt, og arbeidet har betydning for kvinner i mange andre land. Vi er ustanselig opptatt av det som, bokstavelig talt, er blodig alvor for utallige kvinner. Det vet vi, for vi har kontakt og jobber internasjonalt.

Parolen Stopp vold mot kvinner er nettopp en internasjonal parole. Vi vil påstå at parolen er inkluderende. Den rommer mange underparoler, mot voldtekt, kjønnslemlestelse, prostitusjon, menns vold mot partner og mange andre alvorlige forhold som rammer kvinner.

Enøyde Frp

Kvinnedagen er 100 år i Norge, og kvinnebevegelsen står sterkere enn på lenge. Det er symptomatisk at fredssaken var på dagsorden i 1915, som i 2015. Krig rammer kvinner og kvinners livsmuligheter hardt verden over. Det er en minst like viktig sak i dag, selv om Listhaug ønsker å krympe den til noe gammeldags og uviktig.

Der Listhaug er enøyd og gjentar Frps evinnelige ene vinkling, klarer kvinnebevegelsen å se og favne bredt – og å ha mange tanker i hodet samtidig. Kamp mot vold står ikke i motsetning til kamp om lønnskrav, arbeidsmiljølov og foreldrerettigheter, men utgjør et helhetlig grunnlag for kvinners mulighet til økonomisk avhengighet.

Der Listhaug ikke makter å se at disse sakene er avgjørende for målet hun tegner opp, er kvinnebevegelsen på plass med vår kompetanse og erfaring. 8. marskomiteen viser solidaritet med alle kvinner i Norge som trenger gode rettigheter og vilkår i dagligliv og jobb, for å opparbeide og sikre egen selvstendighet og frigjøring. Samtidig inngår våre paroler i verdensomspennende krav. Der vi er så heldige å lede an, vet kvinner verden over å ta dette i bruk. Det er aktiv solidaritet i praksis.

8. marskomiteen i Oslo ønsker velkommen til Eidsvolds plass på søndag. Vi har mange og gode paroler – nasjonale og internasjonale. Alle, Listhaug inkludert, er velkomne til å ta med underparoler som støtter opp om hovedparolene.

Les saken på vg.no