Festspillforestillingen «Lyst #2» har allerede vekket sterke reaksjoner. Likevel er det mange bergensere som ønsker å spille sexkunde hos skuespiller Eja Due.
FRANK JOHNSEN
Den danske skuespilleren har laget en kuntsperformance der hun spiller prostituert og publikumet er sexkunder. I Bergen skal de møtes i «én til én»-situasjoner midt i sentrum, i et lukket rom. Hver publikummer har 30 minutter til rådighet, etter at de har valgt behandling fra en «meny».
Dildoshow
På Festspillene skal hun gjøre en Bergen spesial, i tillegg til «klassikere» som dildoshow og hardcore.
Festspillene vil la publikum prøve seg som sexkunder
– Rammen styrer litt realismen i det som skjer på rommet. For meg er folks forventninger det mest interessante. Så kan jeg styre dem mot det eller fra det, sier Due.
Ifølge Festspillene er det bare tre billetter igjen til «én til én»-forestillingene. Til gruppeforestillingene er halvparten av billettene solgt.
Due understreker at det er en struktur i «Lyst #2».
FAKTA: «LYST» PÅ FESTSPILLENE
– Det er ikke slik at jeg bare improviserer eller kun spiller en sexarbeider. Jeg bruker psykologiske og kriminologiske studier. Jeg kan til og med dra frem en power point, sier Due.
– Blir møtt med fordommer
Hun har vært i Bergen en periode for å prate med Bymisjonen og med sexarbeidere for å kunne ta inn lokale erfaringer i «Lyst #2».
– Hva sier de når du presenterer prosjektet ditt?
– Jeg møter mye entusiasme. De liker at jeg ikke fremstiller dem slik vi tror de er, men like mye prøver å bearbeide folks holdninger. Sexarbeidere blir hele tiden møtt med fordommer. Jeg vil konfrontere og lukke opp – slik at det blir lettere å snakke om dette, sier Due.
– Mange har sex av fri vilje
Due skiller mellom prostituerte som gjør det av fri vilje, og dem som blir tvunget til det eller har rusproblemer. Dette har fått kvinnegruppen Ottar til å steile i flere leserinnlegg i BT. De mener at «Lyst #2» fremmer sexkjøp og fronter lovbrudd.
– Der er vi uenige. Jeg opplever at mange tar et bevisst valg. Penger er selvfølgelig en motivasjonsfaktor. Men det finnes dem som er seksuelt nysgjerrige, som ønsker å teste grenser og eksperimentere. Noen velger også å bli sexarbeider i en liten periode, fordi de mener det skal være rom i et samfunn til å gjøre hva de vil med egen kropp, sier Due.
Astrid Renland er daglig leder i Pion, sexarbeidernes interesseorganisasjon. Hun har hatt samtaler med Eja Due, og skal også delta i en paneldebatt i Bergen i forbindelse med «Lyst #2».
– Jeg synes kunstscenen er en fin plass å ta opp vanskelige temaer. «Lyst #2» tilbyr en interessant innfallsvinkel for å vise at sexarbeidere er en mangfoldig gruppe – fra rusmisbrukeres overlevelsessalg av sex for å skaffe seg dop, til mennesker som finner jobben interessant, sier Renland.
Hun mener motivet for å jobbe som prostituert for mange er like mye motivert av sex som av penger, og at det også må kunne diskuteres.
– Kvinnegruppen Ottar sensurerer den offentlige debatten og sexarbeideres stemmer. Kriminalisering av sexkjøp er som kjent ikke et uttrykk for at myndighetene ser på selgersiden som ofre for vold og undertrykkelse. Hvis sexarbeidere i Norge er slaver og undertrykte sjeler, hvorfor er da arbeidet deres skatte- og momspliktig, spør Renland.
– Ordet sexarbeider er konstruert
Anne Kalvig i Kvinnegruppa Ottar er helt uenig med at de sensurerer den offentlige debatten. De ønsker at en offentlig finansiert festival som Festspillene skal komme på banen for å forklare hvorfor de vil sette opp «Lyst #2», og om dette egentlig er propaganda forkledd som kunst.
– Vi godtar ikke premisset om at prostitusjon er arbeid. Ordet sexarbeider er konstruert. Globalt handler dette om vold, utnytting og maktrelasjoner. Kjønnsmaktulikhet er i kjernen av sex som handelsvare; vi vil ikke ha et samfunn der sexkjøp normaliseres. Den «lykkelige» prostitusjonen Eja Due og Pion snakker om, er marginal. Hvis de er så glade i sex, hvorfor må de ta betalt? sier Kalvig.
Vi vil skape et rom for det utskjemte ludder
Bakgrunnen for «Lyst»-prosjektet var at Due selv hadde venninner som solgte sex i perioder, som følte de måtte holde det skjult for omverdenen på grunn av fordommer i samfunnet.
Hun mener diskusjonene er blitt mer nyanserte de siste årene. I dag er det lov å selge og kjøpe sex i Danmark, men hallikparagrafen, som betyr at en tredjepart ikke kan tjene penger på at andre selger sex, har de beholdt.
– Sexarbeidere som har lovlig opphold i Danmark, har lov til å selge, men det betraktes ikke som et erverv siden det ikke er mulig å registrere seg som sexarbeider. De må betale skatt og moms, men får ikke organisere seg i fagforeninger. De får heller ingen forsikringer, ikke sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Sexarbeidere lever derfor i en merkelig gråsone, mener hun.
– Har hatt besøk av sexkunder
Due ønsker å skape et grenseløst rom, der hun som «sexarbeider» har makt over situasjonen. Men Due kan aldri helt vite hva som vil skje.
– Det er ikke slik at kunden kjøper deg for en halvtime, for å gjøre det vedkommende vil. Det handler om relasjoner. Vil noen ha en klem, forhandler vi om det.
– Har noen publikummere gått for langt?
– Det har aldri skjedd noe grenseoverskridende. Det tror jeg kommer av at jeg er litt mer grenseløs enn de fleste. Publikum blir også satt rett inn i situasjonen. Jeg har hatt flere sexkunder innom. De opptrer alltid høflig. Jeg gir dem en liten frisone der det plutselig handler om deres egen seksualitet, der de kan spørre om ting de synes er vanskelige, sier Due.