De tillitsvalgte kvinnene som organiserte fagbevegelsens metoo-opprop venter fortsatt på konkrete tiltak fra LO mot seksuell trakassering. LO lover en oversikt og tiltak til høsten.

ANNE SIRI RENÅ

YNGVIL MORTENSEN

Publisert 04.06.2018 kl 14.08 Oppdatert 04.06.2018 kl 14.08

De LO-tillitsvalgte kvinnene bak fagbevegelsens eget opprop mot seksuell trakassering er utålmodige. De spør nå hva LO vil gjøre for å stoppe seksuell trakassering av tillitsvalgte.

I forbindelse med oppropet #ikketilforhandling, fortalte flere tillitsvalgte kvinner om seksuell trakassering fra andre LO-tillitsvalgte. Oppropet og underskriftkampanjen var en del av den internasjonale grasrotbevegelsen metoo.

• Ansatte i departementene raser mot kontorplassene i nytt regjeringskvartal

De kvinnelige tillitsvalgte bak oppropet fra desember i fjor ba LO følge opp, og komme med tiltak mot seksuell trakassering. Nå etterlyser de konkrete tiltak fra LO.

– LO-lederen og forbundslederne burde grepet muligheten, kommet på banen og trygget alle kvinner og tillitsvalgte med å si at de tar dette på største alvor. Utspillet må komme fra toppledelsen for at det skal være troverdig og ha kraft, mener Stine Westrum.

Westrum er lokal tillitsvalgt for Fagforbundet i Oslo, og en av sju tillitsvalgte kvinner som organiserte oppropet.

Ingen av de tre organisatorene FriFagbevegelse har intervjuet, har hørt noe om hvilke tiltak LO skal komme med for å følge opp oppropet #ikketilforhandling. De etterlyser informasjon fra LO om hva de skal gjøre.

736 medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i norsk fagbevegelse protesterte mot seksuell trakassering.

– Klar melding fra LO-lederen

LO-ledelsen er ikke enig i at de har vært utydelig i saken.

– LO-lederen har gitt så klare meldinger i LO-sekretariatet. Han var krystallklar i sine uttalelser i forbindelse med oppropet i vinter. Det er han fortsatt. Jeg opplever at det blir tatt veldig på alvor, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik

Martin Guttormsen Slørdal

LO-nestlederen svarer slik på hvorfor saken tar tid:

– De kan syns at LO er et tungrodd system, og det er vi jo for så vidt, sier Følsvik.

Hun stilte seg bak oppropet.

– Vi har våre organer og lag i organisasjonen som krever en viss saksbehandling, forklarer hun.

LO-nestlederen understreker at 17 av 26 forbund i LO sitter i utvalget som jobber med dette.

– Arbeidet er godt kjent innad i LO-familien. Vi kommer til å gå bredt ut med våre funn og anbefalinger når dette er klart, forsikrer LO-nestlederen.

Hun viser til at LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har bedt LOs familie- og likestillingsutvalg om å se om det er mer LO og forbundene kan gjøre. Følsvik leder dette utvalget mens LO-sekretær Julie Lødrup har mammapermisjon.

• LO-lederen håper #metoo-kampanjen vil føre til holdningsendring – også i fagbevegelsen

– Vanskelig å løfte saken

«Vi har hatt søkelys på seksuell trakassering i arbeidslivet i lang tid, men kanskje har det ikke vært nok oppmerksomhet rundt det», sa LO-lederen til LO Aktuelt i desember i fjor.

Han sa at LO har retningslinjer og rutiner for hvordan slike saker skal håndteres. At det trolig ikke er verre eller bedre i fagbevegelsen enn andre steder.

– Hadde LO hatt ordentlig søkelys på dette lenge, hadde ikke problemene med seksuell trakassering vært så store som det viser seg at de er i fagbevegelsen, mener Janne Lisesdatter Håkonsen.

Håkonsen er tillitsvalgt i Norsk Lokomotivmannsforbund. Hun er av de tillitsvalgte som organiserte metoo-oppropet.

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik er delvis enig i påpekningene fra Håkonsen.

– Det kan godt hende. Hun har rett i at hadde vi vært tydeligere på dette, så hadde problemet vært mindre.

Men det har ikke vært lett å dytte saken oppover på en lang prioriteringsliste gjennom årenes løp, forteller hun.

– Det var i min tidligere karriere utrolig vanskelig å løfte saken, også i fagbevegelsen, som i samfunnet ellers, sier Følsvik.

– Det kan jeg si med hånda på hjertet. Men vi prøvde, og det var ikke så rent få av oss heller, sier Følsvik.

Hun sier det ikke har vært vanskelig å ta opp arbeid mot seksuell trakassering med verken forrige LO-leder Gerd Kristiansen eller den nåværende LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen.

– Vi fikk også løftet saken skikkelig i forbindelse med 8. mars før metoo kom, understreker hun.

– Men selvsagt er det et før og etter metoo, også i fagbevegelsen, sier LO-nestlederen.

Hun mener metoo har vært «helt utrolig».

– Metoo har gjort det mulig å gi trøkk i saken på en måte som ikke gikk før. Det må brukes til å skape endring i samfunnet, og i fagbevegelsen, sier hun.

LO vil bli bedre

På et møte i LO-sekretariatet 20. november i fjor, foreslo LO-leder Hans-Christian Gabrielsen en full gjennomgang av LOs eget og LO-forbundenes arbeid mot seksuell trakassering. Han foreslo at LOs familie- og likestillingsutvalg tok oppdraget. Han ville de også skulle vurdere nye tiltak mot seksuell trakassering. Gabrielsen fikk støtte fra hele sekretariatet, der de fleste forbundslederne sitter.

– Vi jobber med å få fullstendig oversikt over hva som skjer på dette området, svarer Synnøve Konglevoll.

Hun er spesialrådgiver i LO, og leder arbeidsgruppa.

– Det tar dessverre litt tid, sier hun.

Konglevoll forklarer at de har tatt seg god tid for å gjøre et ordentlig arbeid. Hun understreker at mange forbund jobber veldig godt med dette.

• ILO-konferansen vil ha på plass en ny konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet

LO har bedt forbundene svare på disse spørsmålene:

Arbeidsgruppa har siden november sendt en rekke spørsmål til forbundene for å skaffe seg oversikt over forbundenes arbeid mot seksuell trakassering:

• Har forbundene retningslinjer om seksuell trakassering?
• Har forbundene endret retningslinjene etter metoo?
• Hva slags varslingsrutiner har forbundene?
• Hvilke forebyggende tiltak har de mot seksuell trakassering?

• Hvordan jobber de konkret for å styrke de tillitsvalgtes arbeid mot seksuell trakassering?

– Håper på systematisk mer arbeid

I løpet av høsten skal LO-utvalget ha samlet svarene i en rapport, som også inneholder anbefalinger til forbundene om hva de bør gjøre framover.

– Vi håper dette kan føre til et mer systematisk arbeid mot seksuell trakassering. At alle skal vite hva de skal gjøre med rutinene. Det hjelper ikke med rutiner hvis ingen bruker dem, sier rådgiver Synnøve Konglevoll.

Må forebygge

– Det er bra hvis LO tar for seg hvordan forbundene og foreningene gjør ting. Vi er redde for at det blir nok et vedtak på et stykke papir som ikke endrer noe i praksis, sier Janne Lisesdatter Håkonsen, lokfører og styremedlem i Lokomotivpersonalets Forening Oslo.

– Varslingsrutiner er vel og bra, men varsling foregår etter at ting har skjedd. Hvis man bare henger seg opp i det uten å drive forebyggende arbeid, da har man jo nesten gitt opp, mener Håkonsen.

Ane Stø er lokal tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag, og en av de sju bak fagbevegelsens metoo-opprop. Hun er også leder i kvinnegruppa Ottar. Når varsler tas på alvor, er det i seg selv forebyggende, mener hun.

– Når forbund eller LO setter søkelyset på varsling og rutiner, kan det føre til at menn blir mer bevisste egne handlingsmønstre og hvilke holdninger de har hatt til kvinner. Noen må tenke på nytt, mener Ane Stø.

– Tidligere har kvinner fått kjeft for å ta opp seksuell trakassering. Vi har følt oss dumme, fått høre at vi mangler humor, eller at vi har vært illojale mot organisasjonen. Nå er det større aksept for å snakke om dette, sier Ane Stø.