Metoo-profil Cissi Wallin mener de tradisjonelle mediene har vært for restriktive med å identifisere overgripere. Nå har hun startet et nettsted som skal utfordre svensk presseetikk.
#METOO
«Vi har fått nog. Och nu har vi även fått kraft», heter det i presentasjonen av det nye feministiske nettstedet Gardets.nu.
En av initiativtakerne er skribent og skuespiller Cissi Wallin, som i 2017 anklaget medieprofilen Fredrik Virtanen for å ha voldtatt henne elleve år tidligere. Saken mot Virtanen ble henlagt i 2011, men Wallins «outing» førte likevel til at han mistet jobben i Aftonbladet. Han har anmeldt Wallin for ærekrenkelser og ga nylig ut en bok om prosessen.
I et intervju med bransjenettstedet Medievärlden sier Wallin at presseetikken er viktig, men at «det finnes en etikk i den andre retningen som er minst like viktig, og som handler om å verne allmennheten og beskytte kvinner og barn fra dømte forbrytere».
Derfor åpner Wallin for å navngi overgrepsdømte menn på den nye nettsida. Hun viser til at pressen i andre europeiske land er mer liberale med å identifisere forbrytere.
«Gjelder det noen som ikke er kjent og ikke er dømt, kommer vi ikke alltid til å publisere navn», presiserer Wallin.
– SKAL VÆRE MEGAFON
Allerede i en av de første artiklene på nettstedet publiseres navnet på en mann som tidligere har hatt et forhold til forfatteren Unni Drougge, og som ble dømt for mishandling av henne i år 2000.
Gardets tre redaktører – Cissi Wallin, Hanna Bergwall og Kajjan Andersson – var ikke tilgjengelige for kommentar før helga. Amanda Oxell, fast skribent på det nye nettstedet, sier til Klassekampen at Gardet vil fylle et tomrom i den svenske mediebransjen.
– Det finnes, så vidt jeg vet, ingen svensk medieplattform i dag som alltid skriver med feministisk ideologi og likestilling som et selvsagt utgangspunkt, sier Oxell.
– Vi skal være som en megafon for alle de kvinner som av ulike grunner ikke får komme til orde i de tradisjonelle mediene.
Oxell understreker at navngiving av overgripere ikke er et mål i seg selv, selv om mange framstiller det slik i mediene.
– Men redaksjonen kommer selvsagt til å utfordre deler av presseetikken i situasjoner der det kreves.
– Hvor går grensa for navngiving? Er det bare dømte personer eller også mistenkte personer som skal navngis?
– Det er jo situasjonsbetinget. Jeg stoler på at redaksjonen kommer til å gjøre beslutninger om publisering basert på gode etiske perspektiver.
– GJERNINGSMENN BESKYTTES
Ane Stø i kvinnegruppa Ottar er positiv til at Gardet ønsker å synliggjøre stemmen til overgrepsofre.
– Det er en viktig oppgave for den feministiske bevegelsen å få fram disse historiene. Med unntak av noen små blaff under metoo-kampanjen har overgriperne og deres tap av ansikt fått altfor mye oppmerksomhet, sier Stø, som understreker at hun ikke kjenner til det svenske initiativet.
Stø understreker samtidig at de som jobber med å få fram ofrenes historier, ikke bør drive med bevisste provokasjoner.
– Å offentliggjøre navn systematisk er neppe en god idé. Formålet må være å fortelle om hva ofrene er blitt utsatt for, ikke å oute flest mulig personer.
– Vil det være en god idé å med ei liknende side i Norge?
– Det kommer an på hvordan det gjøres. Jeg synes nok at norsk presse er for forsiktige i overgrepssaker. Det finnes fremdeles gjerningspersoner som beskyttes av mediene.
SAVNER OFRENES STEMME
Amanda Oxell i Gardet mener den svenske debatten om metoo de siste årene har fått et for tungt fokus på mennenes situasjon.
– Diskusjonen burde handlet om hvordan presseetikken kan utvikles for ikke aktivt å beskytte forbryterne. I stedet handler debatten om hvor viktig det er at presseetikken må beskytte allmennheten fra kvinner som lyver om voldtekt.
Mange svenske aviser har fått kritikk for å ha gått for langt under dekningen av metoo. Hele 22 metoo-artikler er domfelt i Pressens Opinionsnämnd, som tilsvarer Pressens Faglige Utvalg (PFU). I Norge er tallet tre.
– Man prater om metoo som om det var millioner av navngivninger. Faktum er at det ikke er mer enn tre–fire mektige mediemenn som er navngitt i Sverige, sier Oxell.