Innledning av Asta B. Håland 1/3-99 i Tana
Mennesket er et seksuelt dyr. Vi blir kåte, får lyst og setter i gang, hvis vi har mulighet, og hvis vi ikke har noen hemninger som hindrer oss. Men hva som tenner oss, og hvilke hemninger vi er utsatt for er i stor grad bestemt av hvilket samfunn vi lever i. Hva som er tillatt og akseptert. Det som blir sett på som opphissende endrer seg og er forskjellig fra sted til sted. Om mannfolk skal ha store muskler i armene eller faste rumper, om de skal ha hår på brystet eller i ansiktet. Og om damer skal ha store rumper eller store pupper, det er forskjellig fra land til land og til forskjellige tider. Det politiske, det samfunnsmessige påvirker hva vi gjør privat. Det politiske, det samfunnsmessige idealet påvirker oss til hva vi tenner på, til hva vi syns er OK å gjøre i senga, til hvem vi syns det er OK å gjøre det med, og i hvilke situasjoner. Så lenge samfunnet aksepterer at menn kan kjøpe og bruke mennesker, så lenge vil flere læres opp til at dette er akseptabelt og sexy. Jo flere horekunder det blir i et samfunn, jo flere vil det bli.
Prostitusjon dreier seg faktisk ikke først og fremst om utslåtte kvinner og sosiale problem. Prostitusjon dreier seg om menn. Om menns kvinnesyn, menns makt og menns penger. Og menns bruk av og vold mot kvinner. Om ideen om at en spesiell kategori av kvinner, gjerne de fattige og utslåtte, skal stå til seksuell disposisjon for menn av alle kategorier! For "ingen" mener at deres egne døtre skal brukes av horekundene. Prostituerte er de andre som er forskjellige fra oss. Det er ikke bygdas egne mødre, søstre og døtre som skal fylle dette behovet de såkalte ungkarene i Finnmark har for kvinnfolk. Men jeg har flere ganger hørt ordet arbeid, og fritt og rasjonelt valg blitt brukt her i bygda av folk som har et forsvar for det som skjer.
Jeg var ikke fylt 20 år, mannen min var i den modne alder av 26. Vi var på vår første ferie sammen, og den gikk strålende. Vi drakk vin, elska og spiste oss gjennom Europa. Vi praktiserte gymnasengelsk og et haltende tysk, vi hadde det kort sagt strålende. I Frankfurt tok lykken slutt. Den modne mannen med livserfaring skulle vise kjæresten sin verden og tok meg med til horestrøket i Frankfurt, det var en sjokkerende opplevelse. Og det verste var faktisk ikke kvinner i vinduer slik dyr er i bur. Det verste var volden og ydmykelsen. Det verste var kneipene med oppbanka horer, halliker og menneskelig fornedring. Vi satt inne på ei slik og så ei skadd prostituert kvinne med hovent ansikt som ble mata med teskje av venninnene sine. Hun gråt og venninnene trøstet. Mens de holdt på med dette kom halliken inn, hoppende gal og begynte å slå løs på henne igjen. Ingen prøvde å stoppe det. Det ville nemlig være farlig. Mannen min prøvde å reise seg, før jeg fikk stoppet ham, noe som ble notert og på grunn av det ble vi forfulgt ut av strøket av store og skummelt utseende mannspersoner... Å legge seg opp i at en mann banker ei hore kan være svært farlig. Horer er nemlig eiendom, akkurat slik slaver var i gamle dager. Og slaver representerte jo verdier, men ville du piske slaven var det tillatt, ville du drepe din egen slave så var også det tillatt. Det som var strengt forbudt var å forgripe seg på eller hjelpe en annen manns slave til frihet for eksempel. Hele lovverket i Sørstatene var bygd opp slik....
Ti år etter denne hendelsen i Frankfurt var jeg med samme mann på ferie i Vest-Berlin og han ble sjuk og sengeliggende. Da opplevde jeg at det ble tilnærmet umulig for meg å gå ut alene etter klokka 19.00 uten å bli antastet som potensiell prostituert. Jeg fant det så ubehagelig at jeg flere kvelder nærmest fikk portforbud av meg selv på hotellet. Det er nemlig veldig ydmykende og ubehagelig å bli behandlet som en vare, som noe som kan kjøpes. Jeg tror mange flere kvinner enn meg vil velge løsninger som gjør at de slipper å få slike opplevelser.
Jeg har også hatt såpass ubehagelige episoder her i Tana, den korte tiden jeg har vært her som ukjent kvinne, at det preger mitt forhold til folk her. Når menn tar naturlig kontakt med meg, det skjedde seinest i dag, merker jeg at jeg er reservert og på vakt. Her vet jeg ikke hva jeg kan vente meg. For i Tana er kvinner til salgs. Riktignok russiske kvinner og ikke norske, men de fleste horekundene i Tana mener nok som meg at norske kvinner ikke er mer verd enn russiske kvinner, og de vet jo på krona hvor mye russiske kvinner er verd....ergo er vi andre også verd mellom 500 og 1000 kroner. For det er prisen på kvinner i Tana..... Berlin, Frankfurt og Tana. Tre forskjellige steder, to verdensmetropoler og ei lita bygd nord i Norge. Alle har de kvinner til salgs.
Fordi vi i Skandinavia av historiske, politiske og kulturelle årsaker har et mer likestilt samfunn enn de fleste andre land har vi hatt lite prostitusjon. Som en spissformulering pleier jeg å si at det er altfor få norske jenter som vi bli horer. Og fordi vi har et sikkerhetsnett og nøden dermed ikke har vært stor nok til å overskride terskelen, har det vært, og er det, ubalanse i markedet. Etterspørselen etter horer er bokstavelig talt grenseløs....og ikke bare her nord, dersom noen mistenker meg for å mene det. De siste 20 årene har norske horekunder reist til fattige land for å finne kvinner som er i situasjon der de prostituerer seg, enten dette har vært Thailand, Filippinene, Polen eller Russland. Ubalansen i markedet, altså for få horer og for mange horekunder blir løst ved import og eksport. Og virksomheten har vært i sterk vekst de siste femten årene. Før murens fall stort sett konsentrert om Asia, etterpå har handelen mer og mer dreid over mot Øst-Europa. Ukraina regner med at de har eksportert opp i mot 200 000 kvinner til bordellene i vest.
Vanligvis er prostitusjon et storbyfenomen. I spesielle strøk av byen kan horekundene, fra byen eller fra småsteder, relativt anonymt og "trygt" kjøpe kvinner. Her skjer det omvendt. Prostituerte fra storbyen reiser til småstedene. Det særegen med Finnmark er at det er så innvaderende. Tidligere har organisert kjønnshandel vært et storbyfenomen her i landet, nå er trafikken kommet til små lokalsamfunn. I storbyen kan du "la være" å se prostitusjonen. Du kan la være å gå i de mest belasta strøkene. Du kan lukke øynene. Selv om det er flere som prøver seg på den øvelsen også her i bygda er den egentlig ikke mulig. I små bygder preger organisert prostitusjon hele samfunnet. Det blir tilnærmet umulig å late som om du ikke vet hva som foregår.
Men veldig mange lurer seg til å tro at prostitusjonen bare omhandler de som er parter i handelen. Det vil si de prostituerte, horekundene og hallikene, hallikene i dette tilfellet vil si de som profitterer på handelen, enter dette er campingplasseiere eller direkte halliker, eller de som er litt mer diffuse så som drosjesjåfører og bussjåfører, eller de unge guttene som kjører horekundene rundt. Horekundene er ofte beruset, men ungguttene får kjøre fin bil og hjelper gjerne til med transporten. Gradvis skifter holdninger og mønstre og lenge før bygda virkelig tar grep, kan allerede store strukturelle endringer ha skjedd...
Jeg er tenåringsmor, den yngste sønnen min er snart 17 år. Ettersom jeg ikke er same skulle ikke mye holdt meg her når guttene mine kom i den rette alderen. Jeg tror jeg skulle klart å ruste jenta mi, hun er nå 19, men aktive gutter med eventyrlyst og med Skippagurra og Laksnes i oppvekstmiljøet, det tror jeg faktisk ikke jeg hadde risikert. Og de fraflyttingsstatistikkene som Finnmarken har referert i det siste, tyder på at det er flere enn meg som tenker slik, og når det gjelder nordmenn og Norge så er sikkert det ingen stor tragedie om Tana blir nedbefolket eller avfolket. Vi har mange nedlagte småsamfunn og bygder lenger sør uten at det truer nasjonens eksistens. For den samiske delen av befolkningen er det atskillig verre, hvor mange samebarn som vokser opp helt andre steder enn i Sameland tåler det samiske miljøet i Tana, eller Finnmark for den saks skyld? Hvor mange jenter og unge kvinner vil flytte? Hvor mange jenter og kvinner vil bo i et samfunn der det å være horekunde er normalt og akseptert?
Og blir det ikke markert sterk nok motstand mot handelen, vil det bli mer og mer akseptert.... I Utsjåk går det rykter om at unge jenter fra bygda prostituerer seg, og jeg ble spurt på møtet sist fredag om dette er sant. Jeg svarte som sant var at jeg ikke visste noe om det, men at det hørtes sant ut. Er det ikke sant i dag blir det sant i morgen. Flyttes grenser, så flyttes grenser....jenter blir også sosialisert.
Blir terskelen for å kjøpe mennesker senket over tid og skaffer mange menn seg erfaring med at kvinner kan kjøpes, vil det prege holdningene i hele samfunnet. Reaksjonære endringer i kvinnesyn og kjønnsrollemønster vil smitte. I internasjonal sammenheng har skandinaviske kvinner oppnådd viktige rettigheter og har en sterk stilling. Er det helt greit å skru tida tilbake? Vi vet en del om de sosiale problemene den økte prostitusjonen i Finnmark har ført til. Å late som om disse endringene ikke har skjedd er i beste fall uansvarlig.
At et samfunn aksepterer vold mot kvinner, enten dette nå dreier seg om voldtekt, mishandling eller prostitusjon rammer ikke bare de kvinner som er i situasjonen. Det rammer alle kvinner.
De som forsvarer prostitusjon legger stor vekt på å framstille prostitusjon som et yrke og et frivillig valg. Vi ser for oss ungjenta i Russland som nøye vurderer om hun skal bli prostituert eller sjukepleier og til slutt bestemmer seg for at hun skal bli hore. Det verste er at det faktisk i noen tilfeller er sant. Unge naive og kanskje skadde jenter i Russland tror på innholdet i filmen "Pretty Woman".
Men hele diskusjonen om tvang eller frivillighet er egentlig meningsløs. Uansett hva som har ført kvinnen inn i prostitusjonen styres og defineres hennes stilling som handelsvare på kjønnsmarkedet av omstendigheter og prosesser langt utenfor henne sjøl. Også de kvinner som fra begynnelsen av trodde de visste hva de gikk til, har liten mulighet til å styre prosessen. Uansett hvordan hun havnet der, blir hun en brikke i et spill der horekunder, halliker og økonomiske interesser legger premissene. Samtlige er tvunget til å stole på de tjenester de blir tilbudt av tvilsomme organisasjoner og mellommenn. Med stor sannsynlighet havner de alle i samme situasjon, det vil si i organisert, kriminell kjønnshandel. Kvinner og barn er verdens tredje mest profitable vare, bare slått av våpen og narkotika. Jeg synes ikke graden av frivillighet eller tvang er poenget. Jeg synes menneskesalg er totalt uakseptabelt uansett. Spørsmålet er faktisk ikke hvorfor kvinner prostituerer seg, det vet vi ganske mye om. Spørsmålet er hvorfor så mange menn velger å kjøpe kroppene til fattige kvinner og barn, kalle det sex og tilsynelatende få nytelse ut av de kjøpte kroppene? Spørsmålet er også om vi skal tillate dem det? Prostitusjon er et samfunnsproblem som angår oss alle. Derfor må kjønnshandelen behandles samfunnsmessig - det vil si politisk. Vi overlater forhåpentligvis ikke narkotikapolitikken til de narkomane. Vi kan heller ikke prostitusjonsarenaen til horer, halliker og horekunder. Virkningen av prostitusjon er overalt, ikke bare i avgrensa strøk vi kan la være å gå til. Jeg synes horekundene til dels blir beskyttet her i bygda. Det blir liksom de som protesterer og konfronterer som er udannet og ufine, og ikke de som med sine handlinger preger hele utviklingen i negativ retning. Det er så vanskelig å ta opp..., hører jeg. Når det er i familien, så er det ekstra vanskelig,... er et annet argument. Og det forteller meg at bygda faktisk ikke har forstått alvoret i situasjonen.
Det er nemlig liten hjelp å hente i sør. I Sør-Norge dominerer prostitusjons- forkjemperne diskusjonen og skal vi få noen hjelp av lovverk og myndighetene til å stoppe kjønnshandelen, for eksempel med å kriminalisere horekundene slik de har gjort i Sverige, er vi nødt til å bli meget høyrøstet, debattere med dem, arrangere flere konferanser, møter, demonstrasjoner og så videre... Ellers vil lobbyen vinne fram i Sør og da sitter dere igjen med det største problemet i Nord.