Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 18. april 2011
Ikke før har Trond Birkedal sluppet ut av varetekt, og Siv Jensen kommet hjem fra ferie, så er vi i gang igjen. FpU med egen oppskrift foran skolevalgkampen: mer porno, mer stripping, mer kvinneforakt. Oppskriften har jo virket før, så det virker sikkert i år også. Til hjelp har de skaffet seg mikrofonstativ i Lørdagsrevyen. NRK svikter ikke i nødens stund.
Lørdagsrevyen 9. april hadde et langt og forvirrende innslag om det frigjørende ved strippeklubber. Redaksjonen hadde funnet en stripper, som til og med var student, og kunne danse rundt en stolpe kun iført truse, og et par unge liberalistiske menn fra FpU med klær på, som også prøvde stanga. Student-stripperen hadde også lest mange feministiske bøker, og kunne fortelle at stripping ikke har noe med verken kvinneundertrykking eller prostitusjon å gjøre.
Det er et krevende yrke å være journalist. Sammenhengen i politiske begivenheter er ofte vanskelig å gripe. I Lørdagsrevyen mener tydeligvis ikke journalistene at det er noen som helst sammenheng mellom seksuelle krenkelser i Frp og at nettopp Frp og FpU er de største forsvarerne av kvinneforakt. Dem om det.
I Stavanger har nå snart alle ”ansvarlige kloke menn” sagt at vi må besinne oss, at det er synd på Trond Birkedal, og at saken nok ikke kommer til å påvirke oppslutningen om Frp noe særlig. Nå må vi bare legge det bak oss, og ta hensyn til Trond Birkedal og familien. Også det er en gjennomgangsmelodi fra Frp. Det blir alltid så synd på familien i det partiet.
Det pleier å bli for mye både for journaliststanden og Frp idet saken blir satt inn i et makt- og avmaktperspektiv. Akkurat når saken blir sett på med et slikt blikk, pleier det å være nok. Da må både Terje Søviknes og Siv Jensen svelge gråten og tørke tårene. For dersom noen påstår at de seksuelle krenkelsene og overgrepene kanskje ikke er så tilfeldige, er det mest sannsynlig fordi de er ekstrem-feminister eller ondsinnede Frp-hatere.
Pornoens og strippingens estetikk blir, spesielt av journalister, i økende grad oppfattet som normalt, og stadig yngre jenter ses på som objekter. Og mens Frp-politikerne er opptatt av å bekjempe det muslimske patriarkatets kvinneundertrykking, lever vi selv i en kultur der kvinnerollens devise om å ta seg av og ta seg ut blir mer og mer vulgarisert. Desken i tabloidavisene og Lørdagsrevyen trenger ikke lenger påskudd for å vise fram pupper og lår, de trenger bare å synes at det er ”tøft”. Propagandaen virker på alle, både ofre og overgripere. Ingen reklame er mer effektiv enn den vi ikke engang oppfatter.
Det er klart at i et slikt klima blir ungdomspartier vanskelige arenaer for alle, ikke bare FpU. Politisk idoldyrking av unge menn og et miljø med yngre beundrende kvinner blir ikke bare dyrket fram på høyresiden i norsk politikk. Men slike saker blir helt klart vanskeligere i et parti av FpUs type, der avsløring av og protester mot seksuell utnytting i stor grad blir latterliggjort. Der ideologien er å være mest mulig for stripping, porno og avkledde kvinner, og mest mulig mot kvinnesaksgnål og feminisme. Som Siv Jensen demonstrerte da hun gjorde narr av Norges pressekorps i Stortingets vandrehall da Birkedalsaken sprakk. Selv ti år etter Søviknessaken, da hun løy det norske folk rett opp i ansiktet, har hun ingenting lært.
Strippeklubber normaliserer seksuell utnyttelse av kvinner, og i tillegg stenger de deler av det offentlig rommet for alle oss som ikke aksepterer salg av mennesker som fritidsunderholdning. I løpet av de siste femten månedene har bergenske feminister demonstrert utenfor strippeklubben Dreams 25 ganger, uten at den nasjonale pressen eller Lørdagsrevyen har vist det har noen interesse. Kvinnegruppa Ottar har laget innbyggerinitiativ i hovedstaden, der det blir foreslått at byrådet skal undersøke konsekvensene av strippeklubbene i byen. Innbyggerinitiativet er overlevert bystyret og kommer opp til debatt og avstemming i løpet av våren. Forslaget har allerede skaffet seg støtte fra politikere både fra SV, Arbeiderpartiet og Rødt og blitt behørig omtalt i lokalavisene og Aftenposten. Og i motsetning til Lørdagsrevyen er vi nokså sikre på at dersom denne undersøkelsen blir gjennomført vil ikke norske ”feministiske” student–strippere bli noe hovedfunn. I Oslo, som i Bergen eller Berlin, vil varene på markedet være grovt utnyttede kvinner fra fattige land. Men det er jo verken sexy eller morsomt.