Kronikk av Asta B. Håland i Rogalands Avis, 7. juli 2012
Da loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester her i landet ble innført 1. januar 2009, var vi mange som ikke hadde fantasi til å forestille oss hvordan den skulle bli motarbeidet. Av politiet som knapt håndhever den utenom Oslo, eller, som det blir sagt på politispråket, ikke har nok politiressurser til å prioritere dette området. Av journalister som slår opp enhver kritikk av loven. Av politikere som vil ha omkamp, enten de er innenfor det rødgrønne prosjektet og må gjøre det i skjul eller med vikarierende argumenter, eller de er i Fremskrittspartiet eller del av høyresiden i Høyre og tror de skal få gjøre alt om, når de bare vinner valget. Alle blir de ledet an av ”fakta”- produksjon fra Pro senteret.
Vårt skandaliserte nasjonale kompetansesenter som ikke synes det er deres oppgave å hjelpe kvinner ut av prostitusjonen, men som opplagt synes det er deres oppgave å motarbeide norsk lovgivning. Deres seneste produkt er en rapport som før vi hadde fått lest og avslørt den, allerede var blitt spredd til mange land som sannheten om den norske sexkjøpsloven. Og den ”sannheten” var at volden mot de prostituerte hadde økt etter at loven ble innført. Hele rapporten er humbug, og fullstendig uvitenskaplig, og denne gang har Prosenteret blitt møtt med fakta og motargumenter med styrke, og har dermed falt til jorden uten særlig gjennomslagskraft. Men den har allerede gjort sin nytte utenlands.
Og utlandet er også viktig for de som forsvarer eller tjener penger på prostitusjon. For tiden går diskusjonen i mange land om hvordan bekjempe vold mot kvinner, prostitusjon og organisert kriminalitet. Den liberalistiske modellen, der kvinner fra fattige land blir importert til markedet på lik linje med andre varer, har blitt innført og promotert av Nederland, Danmark og Tyskland. Og den politikken har spilt fallitt. Så nå diskuteres den nordiske modellen, altså å ensidig kriminalisere sexkjøp og ikke salg av seksuelle tjenester, både i Frankrike, Skottland, Irland. Ja, til og med i Danmark er der sterke krefter som arbeider for å følge Sverige, Norge og Island i deres lovgivning. For empirien er utvetydig.
Loven virker. Selv rapporten som Prosenteret i sin endeløse kampanje mot loven nettopp la fram for å vise at den ikke virker, forteller at årsaken til at de prostituerte er misfornøyde med den, er at det er færre kunder og derfor dårligere betingelser for prostitusjon. Og det var jo faktisk meningen å skape dårligere betingelser for prostitusjon.
Journalistene som lagte overskriftene forrige uke om at den norske sexkjøpsloven hadde ført til økt vold mot prostituerte har neppe lest rapporten nøye. Hadde de det gjort, ville de ikke hatt dekning for overskriften. I kontrast til rapportens eget datagrunnlag som forteller at tilfeller av grov vold er blitt redusert etter at loven ble innført. På rapportens side 26 står det at voldtekt er redusert fra 29 til 15 prosent, nesten 50 prosent nedgang, "slått med knyttneve" ned fra 29 til 18 prosent, "slått med flat hånd" fra 27 til 19 prosent. Økningen som skal gi overskriftene dekning, viser seg bl.a. i kategoriene "uønsket befølt", "kalt skjellsord", "lugget", "spyttet på". Men dette er uansett en merkelig måte å fintelle vold på: poenget er og har alltid vært at prostitusjonen er voldelig.
Prostitusjon angår som kjent alle, men handler mest om menn. Det handler om at kvinner skal stå til seksuell disposisjon for menn. Loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester er et oppgjør med strukturer og holdninger som reduserer kvinner og kvinners seksualitet til en vare og slår fast at prostitusjon dreier seg om kvinnesyn, samfunnsutvikling og likeverd mellom kjønnene. Loven er et alternativ til å behandle spørsmålet, med borgerlig dobbeltmoral, som et ordensproblem, og regulere menneskehandelen til spesielle strøk av byen. Loven er også unik ved det at den anerkjenner det ulike maktforholdet mellom tilbud og etterspørsel. Mange land har forbud både mot kjøp og salg av prostitusjon, men resultatet av det er at de prostituerte blir mer underlegne og rettsløse. At menn blir plaget av aggressive prostituerte er et problem, men å kriminalisere ofrene for menneskehandelen er ingen løsning. Hadde politiet prioritert å handheve loven, og gjort det mer risikofylt å kjøpe og handle med mennesker, hadde det nok fort blitt lite attraktivt for hallikene å frakte varene sine hit.