Kronikk av Anne Kalvig i Rogalands Avis 16. august 2012
Vi har den siste tiden sett at motstand mot forbudet mot sexkjøp har fått enormt mye spalteplass i media, ikke minst i vår region. De som har ytret seg, har hovedsakelig vært menn, med ulike ståsteder: kvinnehater-blogger Eivind Berge representerer et sjikt av ukjent størrelse, nemlig sinte, voldsforherligende, seksuelt frustrerte menn som synes de har altfor få privilegier i samfunnet som mannskjønn, særlig tydeliggjort gjennom loven mot sexkjøp.
Stavanger FpU med Martin Hem Høv i spissen tar som vanlig til orde for at bordeller er en fin løsning på prostitusjonsproblematikken, og hevder at forbudet mot prostitusjonskjøp er utidig inngripen i voksne folks frihet, og at prostitusjon er kjekt og fritt valg fra øverste hylle. Til sist har vi næringslivsdirektør Harald Minge, som mener ensidig forbud mot kjøp må fjernes til fordel for (også) forbud mot salg av seksuelle tjenester. Han spør retorisk ”hvem begår egentlig lovbrudd her?” med adresse til aggressive, nigerianske kvinner i prostitusjon, som forulemper unge og voksne menn på byen, for at de skal kjøpe seg tilgang til kroppene deres.
Ja, så må vi ikke glemme Pro Sentret med sin uvitenskapelige og uetiske ”forskning” på sammenhengen mellom vold mot kvinner i prostitusjon og kriminalisering av sexkjøp i rapporten ”Farlige forbindelser” – en rapport vi har behørig plukket i fra hverandre og framvist som det uærlige (offentlig finansierte) makkverket den er – analysen vår sto som kronikk i Aftenposten og finnes på nettet under tittelen ”Farvel til Pro Sentret”. Et par Fafo-forskere har også nylig synset i Aftenbladet, om at prostituerte kvinner kom frivillig til Norge før, for å selge kroppen sin fritt og flott, mens de nå er underlagt halliker – fordi det forbudt ved lov å utnytte andre menneskers prostitusjon gjennom kjøp og hallikvirksomhet her til lands.
Her er altså mange stemmer, med samme utgangspunkt og masse taletid i media: bli kvitt den der krampefeministiske Ottar-loven mot sexkjøp, så skal dere se at det blir fryd og gammen, ro og orden i prostitusjonsland. Men problemet er at dette selvsagt ikke stemmer. Den seksuelle volden som prostitusjonskjøp representerer, kan aldri tillates eller være forenelig med fred og menneskeverd. I Danmark, der man har både flust med bordeller og intet forbud mot verken kjøp eller salg av kropp, har man det samme problem med de ”aggressive” nigerianske prostituerte og andre, i gateprostitusjon. 700 gateprostituerte bare i København, og forulempede menn – i tillegg til alle de menn som betaler for å misbruke dem, som også i vår by og region.
Nigerianske prostituerte og andre prostituerte er ikke her dersom de utelukkende kunne plage fulle, unge gutter som ikke misbruker dem. De er her fordi menn kjøper dem, og dermed ser hallikene og nettverkene seg tjent med å sende dem hit. Samme sak i Danmark, altså – og gateprostitusjonen forsvinner ikke, fordi der finnes bordeller. Det blir i stedet etablert parallelle markeder, der toleransen for sexkjøp og sexindustri øker, med spredning utover i samfunnet, fordi der ingen lover finnes som tilsier at dette er galt, som utnytting av mennesker i sårbare posisjoner og i strid med menneskerettene.
I stedet for å undersøke hvorfor prostitusjonen i Oslo er gått ned, for ikke å snakke om i Sverige, mens det er fritt fram i Stavanger, bruker journalistene sin tid og spalteplass på å lage den samme ”reportasjen” om og om igjen. De oppsøker de prostituerte, særlig de nigerianske, snakker litt med dem og ler kanskje litt sammen med dem om det idiotiske, norske forbudet, for så å illustrere reportasjen med bilde av en eller flere kvinner i prostitusjon, og kanskje en bil. Dette er ikke kritisk, undersøkende journalistikk. Stavanger politi har i lang tid ikke hatt én etterforsker på prostitusjonsfeltet – i Oslo har man en hel enhet, Stop-enheten, under ledelse av Harald Bøhler. Spesialenheten kjenner feltet bedre enn de fleste, støtter loven og mener den er et helt nødvendig verktøy for å få bukt med menneskehandel.
Dersom man med Minge går inn for å forby salg av kropp, skal man altså straffeforfølge kvinner som allerede er offer, som er i en sårbar posisjon, under tvang, med ødelagte grenser og helse, som lever i et daglig helvete der de kanskje blir invadert av 10-12 fremmede menn hvert døgn. Er kriminalisering av denne gruppen virkelig veien man vil gå? Og hvorfor tror man at det vil bli satt av ressurser til å følge opp et slikt forbud, når man i vår region åpenbart ikke avsetter ressurser til å følge opp forbudet mot å utnytte noens prostitusjon? Kvinner i prostitusjon trenger hjelp og støtte, menn som utnytter dem trenger å vite at samfunnet ikke aksepterer deres seksualiserte vold.
Et lyspunkt i så måte er ONS, som høyt og tydelig erklærer hva de forventer av menn i regionen, i stedet for å skylde på ofrene! Av samme grunn er selvsagt legalisering av prostitusjon og bordell et totalt bomskudd blottet for empati, kunnskap om menneskerettighetene og kunnskap om prostitusjon overhodet. Man forhindrer ikke seksuell vold ved å legge til rette for den. Stadig flere land som har sett hva legalisering og tilrettelegging av prostitusjon har gjort med samfunnene deres og ofrene på feltet, vurderer forbud mot kjøp av kropp. De ser først og fremst til Sverige, som har lengst erfaring i å håndheve denne loven, og som har hatt reduksjon i prostitusjonen på alle nivå. De behøver i alle fall ikke å se til Norge, og aller minst Stavanger, for her har vi ikke skjønt at en lov må håndheves for å fungere.