Leserbrev i Stavanger Aftenblad av Grete Jacobsen, 1997
Stavanger Aftenblad støtter på lederplass den 4. februar vedtaket om å frata enslige mødre overgangstønaden dersom de blir samboere. Samtidig blir barnetrygden for ett ekstra barn fjernet og utdanningsstønaden krympet. Disse kuttene kommer på toppen av at overgangsstønaden alt er redusert fra 10 til 3 år. De som for to år siden ble lovet stønad for å fullføre skole utover 3 år, mister også støtten uten overgangsordninger. Med pennestrøk fratas enslige mødre sin økonomiske sjølstendighet, uavhengig av om hun er alene eller flytter i lag med en kjæreste.
Skulle det siste skje skal hun værsågod bli forsørget av en mann, bli avhengig av hans inntekt og velvilje. Samboeren skal ikke bare forsørge partnerer, men også kjærestens barn. Han får ingen rettigheter eller fradragsmuligheter på skatten, slik som ektepar får. Det faktum at samboere ikke har noen juridisk gjensidig underholdsplikt, ser regjeringa bort fra. Statens oppfordring til menn er: ikke bli glad i ei enslig mor for da må du betale dyrt.
Bodil Byrkjedal Møller, sosialsjef på Sandnes, er heldigvis ei av dem som reagerer. Hun har forstått at å frata folk en rettighet er en alvorlig sak. Å skulle søke om behovsprøvd sosialhjelp hver måned er noe helt annet enn å motta en rettmessig ytelse i posten. Den som ikke har prøvd det, kan med arroganse si at det ikke spiller noen rolle.
Sosialsjefen har rett i at å kutte en trygdeytelse som dekkes av staten innebærer å overføre økte utgifter på kommunene. Nå er Sandnes blant de mer velstående i landet, men totalt sett er dette en farlig utvikling. Standardiserte ytelser blir omgjort til behovsprøvde stønader. Statlige utgifter blir lempet over på kommunene som fra før sliter med dårlig økonomi. Resultatet vil bli ytterligere negativ holdning til gruppa enslige mødre og forverring av deres levekår.
Hva er det som går av politikere og avisredaktører som godtar en slik barne og kvinnefiendtlig politikk? Ville de godtatt at alderspensjonen ble behovsprøvd av et sosialkontor? Ville de godtatt at dersom ei enke eller enkemann ble samboere som pensjonister, så fikk samboeren underholdningsplikt? Hvor vil de at grensa for underholdplikt skal gå? Vil de pålegge medlemmer av et bokollektiv å forsørge hverandre? Skal vi betale etter behov for hverandre på sykehjem, aldershjem eller lignende? Å følge en slik logikk er det samme som å si at folk sine behov er utgifter,som ikke velferdsstaten vil vite av.
I allefall skal ei enslig mor sin forelskelse koste dyrt. Forverring i støtteordningene til enslige forsørgere rammer alle kvinners rettigheter. Ikke bare de som alt er i en slik situasjon, men også de som tenker på å bryte ut av dårlige partnerskap. For ikke å glemme de som vurderer å fullføre et svangerskap og bli enslig mor eller ta abort. Det begrenser kvinners mulighet til skilsmisse. At flere blir tvunget til å bli i vanskelige partnerskap fordi de ikke har råd til et sjølstendig liv, er et kraftig tilbakeslag for kvinners rettigheter og låser oss fast i underordningsforhold. Som kjønn tjener vi minst, eier minst og har de dårligste arbeidsbetingelsene. Forverring av enslige forsørgere sine kår rammer og angår oss alle.
Enslige mødre har i mange år vært utsatt for hetskampanjer og omtalt som snyltere, noe som kanskje gjør at motstanderene hittil har vært få. Tida er inne for at vi alle sier fra og mobiliserer mot den kvinneundertrykkinga som staten står for. Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er en slik anledning til å vise Stortinget at vi protesterer.