Arkiv

Fra nasjonalt forsvar til væpna hær

Av Asta B. Håland 31. desember 2002

I skrivende stund er USA nesten ferdig med å bombe Afghanistan, men haukene i Det hvite hus har flere planer. Kanskje Irak trenger noen flere bomber? Kanskje vi skal lære Sudan ei lekse? Hvordan er det egentlig med Iran? Propagandaen er massiv. Vesten er i krig for å beskytte humanistiske verdier, kvinner og barn, liv og eiendom.

Norge er også i krig, for andre gang på få år. I løpet av kort tid har vårt forsvar med almen verneplikt blitt omformet og effektivisert til en angrepshær, med spesialstyrker og Telemarksbataljon. En hær underlagt NATO- og EU-kommando etter hva som til enhver tid passer den sittende regjering. Dette har politikerne klart med noen små, kjappe vedtak eller ikkevedtak i Stortinget. For tiden er vi kanskje i krig med både det ene og det andre landet fra en dag til den neste. Den 5. desember i fjor sto spørsmålet om norsk krigsdeltakelse i Afghanistan på Stortingets saksliste. Flertallet i Stortinget besluttet ikke å behandle saken slik §25 i Grunnloven krever. Med det ga de i praksis regjeringen blankofullmakt til norsk militær deltakelse i krigen. Norge har for å hjelpe USA i "krigen mot terror" etablert militær base i Kirgisistan rett ved siden av Kina! USA har tatt initiativet og foreslått plassering av flybasen. Den norske regjering og storting følger lydig ordre. På slutten av 60-tallet støttet de fleste norske politikere USAs slakting i Vietnam, denne gangen nøyer de seg ikke med ord, men har norske mannskap til disposisjon.

Krig er redde og drepte barn, døde menn og kvinner, lidelse og bortkastede liv. Krig er ikke et dataspill med kirurgisk presisjonsbombing som befolkningen kan følge på CNN. Det var ikke Slobodan Milosovitch som ble bombet i Beograd. Heller ikke var det Saddam Hussein som ble drept under Gulf-krigen, eller som lider av mangel på mat og medisiner i dagens Irak.

11. september kan ikke forsvare bombing som dreper tusenvis, lemlester enda flere og driver hundretusener på flukt. Like lite som Japans grusomheter under 2.verdenskrig kan forsvare atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Vi bomber de fattigste av de fattige. 90% av ofrene i første verdenskrig var soldater, mens 90% av ofrene i dagens kriger er sivile. Førti millioner flyktninger er fordrevet av despoter og stormaktsinteresser over hele verden, i Afrika, Asia og Europa, 80% av dem er kvinner og barn.

I USA sitter over 900 personer fengslet uten lov og dom med henvisning til 11. september. På Cuba sitter Afghanske krigsfanger i bur. Terrorangrepet i New York var grufullt og grusomt. Det ble drept nesten 3000 mennesker. Men hva dette gir politisk av ryggdekning for utpressing og statsterrorisme er hinsides enhver politisk fornuft og moral. USA og Europa bruker angrepene mot World Trade Center og Pentagon for det det er verdt. Etter 11. september har flere demokratiske rettigheter rett og slett blitt fjernet gjennom nye terrorlover. Disse har de fleste europeiske land, inkludert Norge, innført uten offentlig diskusjon og debatt. Blant annet er det nå en kriminell handling å vise solidaritet med en hvilken som helst organisasjon USA putter på ei liste og kaller terroristisk. Det er ikke nødvendig med bevis. Jan Pettersen vil ikke en gang nedlate seg til å spørre.

Mange som i starten var uenige i bombingen av Afghanistan har skifta standpunkt fordi det var så vellykka! Hva var vellykka? Har verden blitt fredeligere? Har det afghanske folket fått det bedre? Er det slutt på terrorhandlinger? Har USA fått tak i Osama bin Laden? Ingenting av dette er oppnådd. Situasjonen i Midtøsten har sjelden vært mer spent. Og den ene sjølmordsterroristen etter den andre sprenger seg sjøl og andre i luften. I Kashmir står den indiske og den pakistanske hæren mobilisert mot hverandre. I Afghanistan har de lokale krigsherrene i Nordalliansen allerede begynt å slåss. Og dette skal være vellykka?

Europas og USAs rikdom er et resultat av utbytting av fattige land. USA bruker sin styrke som eneste supermakt til å sikre egne interesser: Kontroll over råvarer og forsyninger. Kontroll over investeringer og markeder. Kontroll over olja. Pentagon og Washington lar som alltid politikken bli styrt av økonomiske og strategiske stormaktsinteresser. Aksepterer vi et verdenspoliti basert på militær trussel og styrke, vil det hindre kampen for velferd og demokrati for det store flertall av verdens befolkning. Bondevik, med regjering og Storting bidrar med sin ukritiske støtte til den amerikanske utenrikspolitikken.

Vi aksepterer ikke å sende våre brødre og sønner i krigen for USA, mot verdens fattigste!