Debattinnlegg i Rogalands avis av Grete Jacobsen, 14. april 2009
Framskrittspartiet ved Trond Birkedal sitt debattinnlegg, der han okker seg over at 8. mars togene i Norge ikke støtter Natos krigføring i Afghanistan. Ja, i internasjonal solidaritet, skriver han, burde vi i det minste framheve den innsatsen Nato har gjort for kvinner i Afghanistan på en dag som 8. mars. Han har ikke fått med seg at akkurat dette argumentet for å gå til krig mot det Afghanske folket for nesten 8 år siden, har stilnet. Det er litt flaut for de som fortsatt vil bruke militære midler å holdet opp kvinner foran seg, når de Afghanerne ikke har fått det bedre til tross for massiv militær innsats.
Birkedal opplyser om at kvinner i Kabul demonstrerte for retten til lønnet arbeid på 8. mars. ”Deres krav er ting vi har gjort oss ferdig med for flere hundre år siden og som vi alle tar for gitt i dag”, skriver han. En kan undre seg på om han tror at retten til lønna arbeid er universell over resten av verden. Til og med i Norge, et tidlig demokrati der kvinner i 1913 tilkjempet seg stemmerett, mistet gifte kvinner retten til lønna arbeid i 1930 årene. Også på 1970 tallet forsøkte en bedrift å kvitte seg med kvinner som allerede var forsørget. Denne historieløsheten som Birkedal oppviser er vel det som gjør at han imponeres av at noen jenter i Afghanistan igjen har fått retten til skolegang. Det er naturligvis viktig og bra i et land der mesteparten er analfabeter, men forsvarer likevel ikke en fortsatt okkupasjonen av et lutfattig land som mangler det meste av det vi tar for gitt i dag, for å bruke Birkedal sine ord. Penger fra opiumdyrkingen, som er tatt seg opp under den snart 8 årig okkupasjonen, er den viktigste eksport artikkelen, men kommer ikke folk flest til gode.
Nå er Afghanistan er et utpreget patriarkalsk land, det enkeltmenn i stor i stor grad bestemmer hvor og når jenter og kvinner kan gå ut av heimen, primært i følge med en mann. Kvinner er helt avhengig av sine ektemenn, både som forsørgere og ”beskyttere”. En kan jo tenke seg problemene med å få dekket basale behov for enkene, og nå er det kjent at en tredjedel av befolkningen mangler tilgang til mat.
Nå har sikkert Birkedal fått med seg panikken som har bredt seg i Nato når det ble kjent med at kvinnefiendtligheten i Afghanistan nå er stadfestet i lovs form. Det vi kvinner i alle verdens land har erfart er at ingen rettighet er ”gitt” oss for evig i noen mannssamfunn. I sær ikke under okkupasjon hvor befolkningen er opptatt av å få inntrengerne ut. Da er det lett å ofre kvinners rettigheter. Den nye loven, som riktignok står i strid med den Afghanske grunnloven, slår fast at kvinner må søke sin mann om tillatelse for å kunne ta utdanning og jobb. De har mistet arveretten, som betyr at de ikke har mulighet for å forsørge barna sine om mannen dør. Loven slår videre fast at menn har rett til samleie hver fjerde kveld, og at barneekteskap er tillatt. At dette kan skje sier mye om hvilke tilstander som kan utbre seg i ly av såkalte siviliserte lands krigføring. Nato forsterker mannssamfunnets strukturelle makt, kontroll og ikke minst vold mot kvinner og barn.
Med all tydelighet har det vist seg at det heller ikke i Afghanistan finnes militære løsninger, noe som stadig flere i verden innser. Mange oppfatter krigen som en kollektiv avstraffelse for ugjerningen i USA 11/9 2001. Vi håper at USA med Nato på slep snart erkjenner at det eneste de oppnår er å berede grunnen for alle typer ”terrorister” og ikke minst at sivile alltid rammes hardest i krig.
Med stolthet kan vi opplyse Birkedal om at vi i Stavanger på 8. mars gikk med parolen ”Mot militær intervensjon – for internasjonal solidaritet”, som også omhandler Palestinerne der Frp heller ikke er på linje med flertallet av den norske befolkning.