Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 8. april 2013
Kvotering er diskriminering, sier ungdommen fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, og så får vi som regel en salig blanding av argumentasjon og vitnesbyrd. Det er ikke lett å få det med seg, men jeg oppfatter av retorikken at det som er mest feil med kvotering, er at vi da ikke får de beste. Og når vi ikke får de beste, blir det synd på. Det blir synd på alle de rasende flinke som ikke får posisjonene eller jobbene de ville vært så passende til, og det blir enda mer synd på de som blir kvotert. Tenk hvor elendige de må føle seg, når alle vet at den eneste grunnen til at de har fått denne posisjonen eller jobben, ikke er deres kvalifikasjoner eller egnethet, men rett og slett det at de er kvotert. Det ødelegger selvfølelsen og gir dårlig samvittighet, sier de ofte i vitnesbyrdene.
De siste ukene, eller månedene for så vidt, har en rekke unge kvinner fra de borgerlige partiene hatt utspill om feminisme og kvinnepolitikk. Budskapet er noe uklart. De forskjellige partiene er jo ikke akkurat enige om kvinnepolitikk, enten dette er surrogati, eggdonasjon, abortlov, kontantstøtte og andre viktige saker, den eneste enigheten jeg har klart å finne er en samstemmighet om at de vil bryte den eiendomsretten og definisjonsmakten de påstår at 70-tallsfeministene og venstresiden på falskt og feilaktig vis har tilranet seg. Oppmøtet fra ungdomspartiene på parolevedtaksmøtene før 8. mars, kan også forstås som et ledd i denne strategien.
Det har vært mye sutring, mange er tydeligvis ikke vant med å bli motsagt, og paroleforslagene deres har vært noe for seg sjøl. ”Sosialisme er ikke feminisme” er jo sant nok, men forhåpentlig ikke et krav. Det samme gjelder ”Kvotering er diskriminering” - forslaget som ble nedstemt. Det er jo sant nok det også, at kvotering er diskriminering, spørsmålet er jo om en er for det eller ikke. Og om vi er for denne diskrimineringen i noen sammenhenger, men mot det i andre.
Eller for å si det mer brutalt, i dette året vi feirer 100 år med allmenn stemmerett, er det bare når det kommer til spørsmål om kjønn det er feil med representasjon og positiv diskriminering? Jeg har en mistanke om det. For demokrati bygger i alle sammenhenger på representasjon som prinsipp, i motsetning til aristokrati som bygger på prinsippet om at de beste skal styre. Derfor velger vi stortingsrepresentanter med utgangspunkt i geografisk kvotering. Fagforeninger og partier kvoterer med utgangspunkt både i geografi, alder, yrke og kjønn. Og spesielt ungdomspartier pleier å være opptatt av alderssammensetning. Argumentene for dette er så logiske at de knapt blir diskutert. Det er lurt både å ha bønder og finnmarkinger på Stortinget, slik at interessene der blir representert av noen som har kunnskap om Finnmark eller jordbruk. Jeg tror ikke ungdomspartiene med paroleforslaget ønsker å fjerne kvoteringen som prinsipp, og dermed fjerne den geografisk eller aldersmessige kvoteringen. Tornen i kjødet er kvoteringen av kvinner. Men da får vi forlange at Unge Høyre, Unge Venstre og Fremskrittspartiet sier det: at de mener aldersspredning, geografisk spredning og yrkesmangfold er viktig i politikken, men er motstandere av at kvinner skal være representativt representert. For akkurat som finnmarkinger og bønder ikke alltid har de samme interessene som andre grupper, og dermed har behov for representanter, har kvinner også særegne erfaringer og behov og krav på det samme.
Gjennom årtusener med kvinneundertrykking har menn styrt alle viktige samfunnsinstitusjoner. Menn har fordelt makt og posisjoner seg imellom, og kvinner har vært henvist til å ta seg av de nære ting. For å motvirke den lange tradisjonen med mannskvotering, vil kvotering av kvinner til maktposisjoner være nødvendig helt til samfunnsposisjonene gjenspeiler at kvinner faktisk utgjør halve befolkningen.
Vi nærmer oss valget, og de forskjellige partiene avholder landsmøter. Representantene kommer fra fjern og nær, Stortingsrepresentanter, partiledelse og medierådgivere. Eller spinndoktorer som det så korrekt offisielt heter på dansk. Og der er redaksjonskomité, nominasjonskomité og valgkomité. Her skal det bæres staur og foregå tautrekking og hestehandler. Ungdomspolitikerne er også til stede, og får opplæring og erfaring, og, så vidt jeg har forstått, oppfatter de prosessen eller prosessene som foregår på landsmøtearenaene som helt naturlige, all kvoteringen til tross. Jeg har lest oppslag om at ungdommen fra alle de borgerlige partiene for tiden blir skolert hos Civita. Åpenbart blir de ikke skolert godt. Kvoteringsparolen er rett og slett dårlig politisk håndverk, og elendig politisk og prinsipiell tenkning.