Arkiv

Feministisk folkefest

Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen

I fire dager styrte kvinnene debatten. Det var en befriende opplevelse.

Norske, danske og svenske feminister mot prostitusjon. Foto: Katarina Storalm.

Norske, danske og svenske feminister mot prostitusjon. Foto: Katarina Storalm.

Unge kvinner og eldre kvinner. Glade ansikter. Å gå på seminar etter seminar i fire dager, der det stort sett er kvinner som innleder og diskuterer, er befriende og underlig, og bør kjennes på kroppen. I det offentlige rom i den virkelige verden er menn så overveldende synlige at det nærmest blir usynlig. 

Forrige helg gikk Nordisk Forum av stabelen i Malmö. Et arrangement som er unikt i sitt slag når det gjelder å samordne feministiske workshops, talere og seminarer. I tillegg til å produsere et sluttdokument med felles kvinnekrav til de nordiske regjeringene, har målsettingen vært å organisere et forum med bredt nedslagsfelt, der kvinneorganisasjoner, fagforeninger, forskere og politikere kan utvikle den nordiske debatten og veien videre. 

Foto: Katarina Storalm

Foto: Katarina Storalm

Arrangørene oppsummerer at det var 20.000 deltakere, og sånn sett har de lykkes i sine målsettinger. 

Nordisk Forum er en konferanse som innbyr kvinnebevegelsen og andre grasrotorganisasjoner, forskere, fagforeninger, myndigheter, og ulike virksomheter for å diskutere, knytte kontakter og ikke minst dele metoder for å bli bedre og sterkere i det videre arbeidet for likestilling og demokrati. 

Første gang konferansen ble arrangert var i Oslo i 1988, og stikkord den gang var sprudlende mangfold og grasrotaktivitet. Universitetet var fylt opp av fargerike stands, aktiviteter og plakater, det var møter og kulturinnslag. 

Seks år senere ble Forumet arrangert i Åbo i Finland. Også dette var preget av kulturelt og politisk mangfold og aktivisme blant de 15.000 deltakerne. 

Arrangementet i Åbo i 1994 var en del av oppkjøringen til FNs kvinnekonferanse i Beijing året etter, men EU-spørsmålet var altoverskyggende. Norge, Sverige og Finland skulle ha folkeavstemninger den høsten. Kvinner var da, som nå, mest skeptiske til EU, og regjeringene i alle de nordiske land stilte manns- og kvinnesterke opp for – om mulig – å overbevise kvinnebevegelsen om et ja-standpunkt. Det var demonstrasjoner for og imot, heftige diskusjoner og kraftig engasjement. 

Stor suksess altså! På veien hjem bestemte vi at dette ville vi delta på også i framtiden. Men det er vanskelig å analysere sin egen tid. Det tok tjue år å gjennomføre planen. Siden midten av 1990-tallet har ikke myndigheter og internasjonale organisasjoner prioritert arbeidet med å endre maktforholdene mellom kvinner og menn, og ingen konferanser har det blitt siden 1994. Sist gang FN arrangerte Kvinnekonferanse, var i 1995. 

Men så er vi der igjen i 2014, i et Sverige som er preget av å stå mellom to valg, og der Gudrun Schyman fra F! er den største stjernen på himmelen. Temaene er pornografi, prostitusjon og menns vold mot kvinner. Det diskuteres asylrett og surrogati, lønn, velferdsstat og feministisk økonomi. Det er gjenkjennelig og inspirerende. Men mindre preget av grasrotaktivitet og aktivister enn før. Det er også påfallende få politikere og journalister til stede. Dessverre var det også få norske feminister som hadde funnet veien til Malmö, men vi som var der, både statsautoriserte feminister og aktivister, holdt en høy profil. 

Manglende deltakelse fra politikere og media får de svare for selv, men årsakene til at det var tynt på grasrota er åpenbare: Nordisk Forum 2014 var en dyr fornøyelse. Å arrangere egne møter eller workshops var latterlig dyrt. Prisen startet på 10.000 kroner for halvannen time, og det ble dyrere jo større lokale du ville ha. På tidligere forum har det vært gratis å lage sitt eget arrangement. 

Reise, overnatting og konferanseavgift var dyrt, og det ble ikke stilt gratis overnatting på skoler til disposisjon før noen uker før arrangementet. Prisen å betale for dette, blir mindre grunnplan og mindre mangfold. 

Nordisk Forum er heller ingen billig fornøyelse for arrangørene, og utenom bevilgningen fra Nordisk råd har den svenske regjeringen spyttet inn ti millioner kroner. Den norske regjeringen bevilget i et «raust» øyeblikk 250.000, det samme som Island. Mer kunne vi vel ikke vente oss med den kvinnefiendtlige politikken Solberg-regjeringen praktiserer og predikerer. 

Innvendingene til tross, hovedsaken er at det etter tjue år igjen ble arrangert en møteplass for Nordens feminister! 

Nordisk Forum har vært en fantastisk opplevelse, og alle som deltok hadde med seg nye ideer og inspirasjon hjem. Det kan ikke gå 20 år til neste gang! Alt vi krever av den norske regjeringen, som tort og svie for å ha gitt oss Solveig Horne som likestillingsminister, er lusne ti millioner kroner til Nordisk Forum 2018 i Oslo.