Fredag 23. oktober har Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar tatt initiativ til en demonstrasjon utenfor Amnestys hovedkontor i Norge. Samme dag vil feminister og prostitusjonsmotstandere over hele verden arrangere liknende og parallelle demonstrasjoner. Fra Nairobi til New Dehli, fra London til Moskva, vil organisasjonen få beskjed fra tusenvis av opprørte feminister om at det er ingen skam å snu.
Bakgrunnen for de verdensomspennende demonstrasjonene er at Amnesty International på sin kongress i august i år, bestemte at organisasjonen skal arbeide for å avkriminalisere alle parter involvert i prostitusjon. På hjemmesiden til Amnesty International blir det forklart at organisasjonen er for å avkriminalisere alle som er involvert i frivillig prostitusjon, og at de vil utvikle en politikk som har som formål å avkriminalisere alle aspekter ved prostitusjonshandelen, eller det Amnesty kaller «sexarbeid».
Amnesty vil altså avkriminalisere bordeller, horekunder og halliker, og vedtaket er ikke et arbeidsuhell. Prostitusjonslobbyen, som består av kjente halliker og andre profitører, har arbeidet for formålet i flere år innenfor organisasjonen, og de har fått støtte av mektige bidragsytere, så som mangemilliardæren George Soros, en kjent forkjemper for menneskesalg, og en viktig økonomisk støttespiller for AI.
Amnesty opprettholder med språkbruken, «sexarbeid» og «frivillig», det politisk konstruerte skillet mellom tvungen og frivillig prostitusjon, og organisasjonen har tatt stilling på feil side i et av de mest brennbare temaene i internasjonal kvinne- og menneskerettighetskamp. Vedtaket om å arbeide for å avkriminalisere alle parter involvert i salg og kjøp av mennesker, betyr i Norge at Amnesty er for å endre hallikparagrafen og loven som kriminaliserer horekundene. De fleste av oss ønsker ikke et samfunn der det blir akseptert at mennesker kan kjøpes, der det blir akseptert at samfunnet holder seg med fattige, utstøtte kvinner i seksuelt og voldelig slaveri. Få velger et slikt liv.
Amnesty sier på den ene siden at de er mot menneskehandel i alle former, inkludert den som frakter mennesker over landegrensene for deretter å bli seksuelt utnyttet. På den andre siden nekter organisasjonen å ta inn over seg at denne trafikken bare skjer fordi prostitusjon finnes og trives. Eller rettere sagt, fordi halliker og horekunder finnes. Etterspørselen fra horekunder i det rike nord er stor, men prostituerte må ofte hentes fra deler av verden der kvinner er fattigere og har færre valgmuligheter. Det er bakgrunnen for menneskehandelen i prostitusjonen. Amnestys politikk med på den ene siden å gå inn for å avkriminalisere halliker og horekunder og på den andre siden å være motstandere av handel med mennesker, henger altså ikke på greip.
Ingen har historisk betydd mer for styrking av menneskerettighetene enn kvinnebevegelsen. Den moderne kvinnekampen ble på mange født blant kvinner som kjempet mot slaveriet, og som ble hindret av menn i å gå på talerstolen og framføre sine argumenter og kjempe for sin sak. Vi har arbeidet for, og mange arbeider fortsatt for, retten til utdanning, arbeid og stemmerett for halve jordens befolkning. Vi har bragt vold og seksuelle overgrep inn i debatten og inn i definisjonen på hva vi skal ha krev på å være fri fra, i et menneskerettighetsperspektiv.
Kvinnebevegelsen har også brukt krefter på å få prostitusjon inn i definisjonen av vold mot kvinner. Amnesty er med vedtaket sitt nå på kollisjonskurs med kvinnebevegelsen og har mistet sin legitimitet som menneskerettighetsorganisasjon. Aktivister over hele verden er opprørte og sjokkerte. På fredag demonstrerer den norske kvinnebevegelsensammen med prostitusjonsmotstandere over hele verden.