Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 4. april 2016
I disse tider der de borgerlige partiene nettopp har stemt ned forslag i Stortinget om å begrense kjønnshandelen på nettet, samtidig som de er for å oppheve sexkjøpsloven, og der både Amnesty og Humanetisk Forbund bedriver propaganda for prostitusjonsindustrien, kan det være nyttig å se på alternativet. Jeg har vært i Berlin.
I Berlin legger ikke myndighetene noen restriksjoner på kvinnehandelen. Bordeller finnes overalt og for alle formål. De finnes i oppgangen i blokka der du bor, og ved siden av skoler og barnehager. Det eksisterer kjempebordell – såkalte flatratebordell - hvor kunden bare betaler inngangspenger og kan forsyne seg så mye han vil, omtrent som en buffet på et hotell. Kundene skjuler seg ikke, å kjøpe kvinner er en normal, dagligdags foreteelse. I Berlin gjennomsyret prostitusjon samfunnet. De forskjellige kartell og mafiaorganisasjonene kontrollerer ulike deler av markedet. Og nederst på rangstigen er kvinnene i gateprostitusjon i det gamle sentrumet i Vest-Berlin. Før murens fall var det også mye prostitusjon her, spesielt barneprostitusjon. De siste 10 årene har barna forsvunnet, politiet håndhever dette strengt. Men allerede på 18-årsdagen blir jentene utplassert av hallikene på strøket.
Prostitusjonen har florert i tyske byer i alle fall siden krigen. Men før var det forbudt med hallikvirksomhet og bordeller. Tyskland legaliserte prostitusjon og hallikvirksomhet i 2002, og har 14 år senere Europas største prostitusjonsindustri. Ifølge politiet blir det årlig omsatt for 14,5 milliarder Euro. Før bordeller og hallikvirksomhet ble gjort lovlig, ble det argumentert med at de prostituerte skulle få et bedre liv, med faglige rettigheter, fagforeninger og helseforsikringer. Men ingenting av dette har slått til. Både før og etter legaliseringen har over 80 % av kvinnene i bordellene blitt hentet inn fra Øst-Europa eller Asia. Myndighetene anslo at det fantes 400 000 prostituerte i Tyskland i 2012. Der Spiegel beskriver hvordan legaliseringen har gitt prostituerte i Tyskland færre rettigheter og dårligere betaling enn tidligere. Da legaliseringsloven ble evaluert, fem år etter at den ble innført, kom det fram at det ikke hadde vært noen målbare forbedringer for de prostituerte.
Lenge ble prostitusjon ikke diskutert, tilsynelatende var det stor oppslutning om legaliseringspolitikken. Men nå produseres det dokumentarer om de lovløse tilstandene, Der Spiegel laget spesialnummer om prostitusjonshandelen i mai 2013, og samme år skrev den kjente feministen og debattanten Alice Schwarzer boka ”Prostitution - Ein deutscher Skandal”. Politiet klager over at den organiserte kriminaliteten vokser, og at det bare er halliker og kriminelle som profiterer på den gjeldende politikken. Tyskland har blitt et "senter for seksuell utnyttelse av unge kvinner fra Øst -Europa, og en lekegrind for organiserte kriminelle fra hele verden," sier en pensjonert politimann til Der Spiegel. Tusenvis av mennesker og titalls organisasjoner har under parolen «ikke til salgs», organisert seg i paraplyorganisasjonen «Gemeinsam gegen Menschenhandel» (Sammen mot menneskehandel).
De fleste ser at den tyske legaliseringspolitikken er en katastrofe. EU-parlamentet og Europarådet besluttet derfor i 2014 å gå inn for den nordiske modellen, altså kriminalisering av kunder og halliker, men ikke prostituerte.
Prostitusjonspolitikken i Tyskland er altså under press fra flere kanter, og dette pressethar resultert i at saken skal diskuteres i Forbundsdagen nå i vår. Men storkoalisjonen bestående av kristeligdemokratene i CDU og sosialdemokratene klarer ikke å bli enige. Blant de omstridte forslagene som har lekket ut fra regjeringskontorene, er å stille konsesjonskrav til bordeller, for å komme en del av kritikken i møte. Andre forslag er lokal registreringsplikt og tvungne legeundersøkelser for prostituerte, med bøter for å unnlate å registrere seg. Felles for alle forslag om å begrense prostitusjonsindustrien uten å kriminalisere kundene eller bordell- og hallikvirksomhet, er at all straff legges på kvinnene, mens industrien får operere fritt. Derfor vinner den nordiske modellen stadig mer støtte og blir gjennomført i stadig flere land.