Kronikk av Asta B. Håland, Kassekampen 14. september 2020
Forskningsinstituttet Savanta ComRes presenterte i november i fjor et skremmende forskningsresultat på BBC. Av et representativt utvalg på over 2000 kvinner, svarte 38 % at de hadde blitt slått, kvalt, kneblet eller spyttet på under samtykkende sex. Tallene viser det økende presset som unge kvinner opplever for å akseptere voldelige, farlige og nedverdigende handlinger. I pornoen er gjengvoldtekt og krenking av kvinners grenser en viktig ingrediens, og nettporno har antatt epidemiske proporsjoner og blitt en del av manges hverdag.
I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av NRK tidligere i høst, sier 42 % av de spurte kvinnene at de har hatt ufrivillig sex en eller flere ganger. Av disse igjen, sier 37 % at den ufrivillige sexen skjedde mens de sov, og 33 % at det var lettere å la det skje enn å si nei. I Norge er altså ufrivillig sex et enormt problem.
For hver voldtektsforbryter som blir dømt, er det nittini – 99 – overgripere som går fri. Det er ikke noe som tyder på at kvinners rettsikkerhet blir noe bedre med det første. Majoriteten av dagens folkevalgte ser ut til å mene at de som har ufrivillig sex, får skylde seg selv. De har iallfall ikke tenkt å gjøre noe med lovgivningen.
Til tross for at de fleste i Norge vil definere voldtekt som «sex uten samtykke», er dette ganske langt fra dagens lovgivning. Etter straffeloven § 291, må den seksuelle omgangen skje ved bruk av vold eller truende atferd for at den skal dømmes som voldtekt. Det må altså foreligge en dobbelt krenkelse av offeret, både ufrivillig seksuell omgang og vold eller truende adferd. Et nei er ikke nok. Unntaket er hvis offeret var bevisstløst og ikke kunne gjøre motstand, enten på grunn av søvn, sykdom eller beruselse.
Men her er det, heldigvis for overgriperne, lagt inn godt med smutthull: Høyesterett sa i 2003 at hvis en person frivillig har inngitt seg på sex, og siden sovner, så kan den andre parten straffritt gjøre seg ferdig. En frifinnelse som fikk en del mediaomtale i 2017, var Oslo tingrett som ikke kunne utelukke at kvinnen til tross for sterk beruselse, tidligere hadde samtykket til at flere menn kunne ha sex med henne og ta nakenbilder. Det fremgår av dommen at handlingene pågikk i 1,5 time etter at fornærmede hadde sovnet.
Politidirektoratet har selv kritisert etterforskningen i voldtektssaker; saksbehandlingstiden er for lang, etterforskingsskritt blir ikke utført, etterforskere slutter og tar med seg kompetanse, og generelt ønsker ikke etterforskere seg til dette saksfeltet. De fleste anmeldelsene blir henlagt på grunn av bevisets stilling, og majoriteten av saker blir aldri anmeldt.
Dette er rettssituasjonen i Norge i 2020. «Liberale» Danmark har i høst skjerpet inn lovverket om voldtekt og knyttet det opp til samtykke, altså at alle parter som har seksuelt samvær må være enige om at de skal ha det. Ikke noe vanskelig med det, skulle vi tro, ettersom «Nei betyr nei»? Men så enkelt kan vi ikke ha det her i landet.
Den internasjonale kvinnevoldskonvensjonen handler om å bekjempe vold mot kvinner, inkludert vold i nære relasjoner, voldtekt og kvinnelig kjønnslemlesting. Med bakgrunn i denne konvensjonen har FNs kvinnekomité gjentatte ganger kritisert Norge for manglende forebyggende arbeid. Samtidig har de uttrykt bekymring for mange henleggelser og frifinnelser, og de milde straffene for gjerningsmennene. Men lite skjer, og kvinnevoldskonvensjonen er under hardt press i mange land. I Russland er det igjen blitt lov å slå kvinner og barn. Tyrkia truer med å melde seg ut, og Polen har allerede begynt prosessen med utmelding. Justisministeren Zbigniew Ziobro fra Lov- og rettferdighetspartiet begrunner dette med at konvensjonen er en feministisk konstruksjon som har som mål å rettferdiggjøre en homofil ideologi. Det er på tide for flere land å ta et standpunkt mot autoritære, patriarkalske strukturer.
Dersom Stortinget innfører en samtykkelov, vil bevisbyrden bli snudd, og loven vil ha en normativ, oppdragende virkning. Unge kvinner – for dette dreier seg i høy grad om unge kvinner – vil få en liten brannmur mot pornoens herjinger og propaganda for overgrep. En ny undersøkelse fra Sverige viser at tallet på voldtektsdommer økte med 75 prosent etter at de innførte samtykkelov i 2018. En norsk samtykkelov kan dermed få direkte følger for domstolene. Samfunnets bekjempelse av voldtekt er per nå et juridisk system som ikke virker. Fordommer og et patriarkalsk kvinnesyn sørger for at åpenbare overgripere går fri. Juss er størknet politikk og konservativ kunnskap, og på området seksualitet og overgrep henger jussen rett og slett ikke med i svingene. Og det gjør visst heller ikke flertallet på Stortinget.