Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 9. mai 2016
Kvinnearbeid har aldri betalt seg, enten det har vært lønnet eller ulønnet. Men profitt har det skapt. Det er ingen tilfeldighet at mange av Norges rikeste har blitt milliardærer på overskuddet i hoteller og dagligvarehandelen. Streiken blant de fagorganiserte på landets hoteller og restauranter har nå vart i to uker, de ansatte i et tradisjonelt kvinneyrke krever et minstemål av anstendig lønn i tillegg til lokal forhandlingsrett.
Read MoreSkrevet av Leikny Øgrim i bladet Ottar 98
Det finnes damejobber og mannsjobber. Gjør det noe?
Ja, det gjør noe! Av fire grunner:
Rettferdighet: det er urettferdig at jentene fremdeles (i praksis) velger mellom rundt en tidel så mange yrker som guttene. Det er ikke umulig for jentene å velge noe annet, men det er vanskelig: de kommer ikke på det, de blir ikke råda til det, de blir til og med råde fra det.
Kvalitet: det blir bedre kvalitet over alle yrker hvis de er besatt av ulike folk - folk med ulik bakgrunn og tenkemåte. Ingeniører som skal bygge broer: hvis alle tenker likt blir alle broer like. Lærere som skal undervise og oppdra barn: hvis alle er like kan ikke barna lære om og bli vant til forskjeller. Jeg tror det gjelder alle yrker. Særlig uheldig er det å overlate makt-yrkene til ett kjønn (gjett hvilket?).
Penger: det finnes mannslønn og kvinnelønn og lønna er knytta til mannsyrker og kvinneyrker: der kvinnene kommer inn går lønna ned, der mennene kommer inn, går lønna opp.
Makt: jentene er ikke i de jobbene som gir makt: personlig eller som mulighet for å forandre og påvirke samfunnet.
Read More