Tekst av Barbro Svensson i internbladet Megafon, januar 2018
Feminism in London er en konferanse som arrangeres av frivillige kvinner, uten noen store faste organisasjoner i ryggen. Konferansen ble startet av London Feminist Network i 2008, men ble fra 2013 overtatt av en gruppe som kalte seg «Thirteen Angry women». Årets konferanse ble gjennomført av 84 frivillige, og varte i to dager. Konferansen har en del store samlende foredrag, og en mengde ulike mindre workshops.
I år 2017 hadde Ane Stø fra Kvinnegruppa Ottar moderatorrollen for workshopen «International Activism».
Gloria Vasques introduserte den spanske bevegelsen Ve-La Luz, som har som mål å bekjempe vold mot kvinner i alle former. Mange av de organiserte kvinnene har vært utsatt for vold. Gloria slo fast at lovene i Spania kun er et papirprodukt, som ikke er verd noe i praksis. Ve-La Luz krever å få samme beskyttelse og erkjennelse som ofrene for terrorismen i Spania tidligere. Hun nevnte at i hele perioden den baskiske terrororganisasjonen var aktiv så ble 1.869 personer skadet, men i samme tidsperiode ble 9.500 kvinner drept av ektefeller, kjærester eller annen kjent person. Kun 26 % av de som rapporterer vold får hjelp.
Ve-La Luz arbeider militant, men uten vold. De har organisert en rekke demonstrasjoner, okkupasjoner av torg, og andre markeringer. Masker og røde hansker er deres merke. De har gått inn i parlamentet i Madrid, de har lenket seg fast, og de har brukt gateteater for å få oppmerksomhet. Gloria hevder at det er svært viktig å synliggjøre, gang på gang, hvordan kvinner lever under vold.
Fra Russland kom Leda Garina. Feminister i Russland har harde kår, og å mobilisere mange er så langt ikke mulig. Dels er det forbudt å lage politiske aksjoner, og dels er innbyggerne svært politisk passive. Gruppen hun tilhører driver mye med ulike former for performances som belyser vold i nære relasjoner, voldtekt, prostitusjon og mangelen på abortrettigheter. De lager også videoer som de legger ut på nettet. De legger vekt på humor og å latterliggjøre fiendene sine. Nettverk og lobbyering førte til støtte både fra fagbevegelse og politiske partier. Ane la vekt på nødvendigheten av å organisere seg.
Den siste innlederen i denne workshopen var polske Krystyna Kacpura, som jobber mot abortlovgivningen i Polen. Hun snakket mer om aksjoner i en tidligere workshop enn her, nemlig i workshopen «reproductive rights». Her beskrev hun den «sorte protesten», at kvinner kler seg i sort på spesielle dager, for å vise standpunkt og protestere med å gå ut av kirker når presten snakker for abortforbud. Hun fortalte også at motstanden mot dagens abortlov er raskt blitt en stor grasrotbevegelse, som nå vokser og vokser. Det er fortsatt en hard kamp, fordi regjeringen vil ha legitimitet og støtte fra den katolske kirken. Se video på denne linken.
En irsk/nord-irsk gruppe, IMELDA, viste i workshopen «reproductive rights» to videoer som de har lagt ut på Youtube for å vise sine aksjoner. Disse er vel verdt å se på!
NYT, og tenk på hva vi kan gjøre videre!!
Mulighetene er uendelige!
Vår egen Ane Stø fortalte om vår aktivisme i forhold til sexkjøpsloven fra 1998 til seieren 2008. Det var en flott fremvisning om de ulike aksjoner og demonstrasjoner som ble gjennomført av Ottar og andre, og hvordan