Feminisme er et politisk prosjekt for å forandre dagens kjønnsmaktorden. Målet for feminismen er et samfunn med reell likestilling mellom kjønnene. Feminismens utgangspunkt er at kjønns sosiale betydning kan forandres gjennom politisk kamp. Feminisme er å se mønstre for hvordan kjønn og makt henger sammen. Kvinnegruppa Ottar vil kjempe mot de begrensningene kjønnsrollene legger på livene våre, og arbeider for å bevisstgjøre kvinner til å forstå sin egen situasjon og bli handlende subjekter i egne liv.

KVINNEUNDERTRYKKING

Kvinner er undertrykt i vårt samfunn ved at vi har mindre makt, eier mindre og tjener mindre enn menn. Menns vold mot kvinner er også en del av denne undertrykkingen.

Kvinnegruppa Ottar ser dagens kvinneundertrykkende samfunn som et patriarkat. Patriarkatet er et samfunnssystem som er bygget for menn, og der ledende posisjoner innenfor politiske, økonomiske, religiøse og sosiale institusjoner domineres av menn. Patriarkatet bygger på en kjønnsmaktorden der menn og kvinner blir forstått som vesensforskjellige fra hverandre, og der det mannlige er gitt en høyere status enn det kvinnelige. Menn som gruppe har makt over kvinner som gruppe; økonomisk, seksuelt og politisk.

Patriarkatet opprettholdes gjennom sosialisering og sosiale strukturer. I de fleste kulturer sosialiseres kvinner til å ta lite plass, til å se seg selv som mindre viktige enn menn, og til å vurdere seg selv i forhold til utseende og omsorgsoppgaver. Makt- og samfunnsperspektivet gir oss mulighet til å se sammenheng i kvinners erfaringer. Derfor definerer feminismen også personlige erfaringer som politiske spørsmål.

Kvinneundertrykking henger også sammen med andre undertrykkingssystemer. Selv om kvinner har til felles at vi tilhører et underordnet kjønn, har vi ulike livsforhold avhengig av hvilken klasse og etnisk gruppe vi tilhører, hvor i verden vi bor, seksuell orientering og om vi har fysiske eller psykososiale funksjonshindringer. Feministisk politisk analyse må derfor ta utgangspunkt i hvilke maktsystemer som er i spill i en gitt situasjon.

Kvinner over hele verden som engasjerer seg i politikk og samfunnsliv, eller som skriver og snakker i mediene, utsettes for trusler og vold. Patriarkatet ledsages av et hat mot kvinner som tror de er noe, som stikker seg fram og ikke kjenner sin plass.

Norge er et av verdens mest likestilte land. Takket være en sterk kvinnebevegelse har vi kommet lenger i likestillingskampen enn de fleste andre land i verden. Det er likevel langt igjen til vi har oppnådd full kvinnefrigjøring. Menn er i flertall i de fleste maktposisjoner i politikk og næringsliv: Over 70 % av de som snakker i media er menn, kvinner tjener fortsatt 85 % av menns lønninger og eier mindre enn menn. Kvinner objektiveres i reklame og populærkultur, menns vold mot kvinner, voldtekt og seksuell trakassering er et folkehelseproblem for kvinner. Eksemplene er mange på at kvinner er undertrykt som gruppe i Norge i dag.

Patriarkatet tar ulike former forskjellige steder i verden og til forskjellige tider. Det som går igjen er ulike regler og ulik verdi for kvinner og menn, kvinner skal vise sin kvinnelighet på en bestemt måte og engasjere seg i omsorgsoppgaver, mens menn skal styre og tjene penger.

Mange kvinner som tilhører etniske og religiøse minoriteter er særlig utsatt for undertrykking som følge av et sterkt patriarkat som støttes opp av kultur, religion og tradisjon. Dette innebærer blant annet føydale familieformer der eldre mannlige familiemedlemmer bestemmer, kvinnene er ansvarlige for det meste av husarbeid og omsorgsoppgaver, og kvinner og jenter utsettes for arrangerte ekteskap, terror, overvåking og vold for å ivareta familiens ære. Dette gjelder mange muslimske miljøer, men også andre miljøer som hegner om religion og tradisjon.

Kvinners kropper og påkledning er ofte slagmark når menn kjemper om ære og dominans. Kvinnegruppa Ottar er imot påbud og forbud mot kvinners klesplagg, enten det er i religionens eller sekularismens navn. Derfor er vi også imot forbud mot hijab, selv om vi anser hijab som et symbol på kvinners underordning.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

Kjønnsmaktsstrukturen er grunnlaget for kvinneundertrykking, og feminismens oppgave er å analysere og avsløre denne
Målet med vår kamp er full kvinnefrigjøring
Den voldelige mannsrollen og synet på kvinner som menns eiendom må bekjempes.
Religiøse påbud og forbud styrker patriarkatet og må bekjempes.

HVILKEN FEMINISME?

Feminismens styrke er at den er mangfoldig. Ulike feminister kjemper på ulike samfunnsområder, og dette er nødvendig for å få til endringer. Kvinnegruppa Ottars feministiske perspektiv skiller seg fra andre som legger vekt på feminisme som et individuelt prosjekt. Den patriarkalske kjønnsmaktordenen påvirker alle og vi kan, og bør, gjøre opprør mot dem i våre individuelle liv. En feministisk forklaring og forandring krever likevel at vi ser slike begrensninger samfunnsmessig. Vi mener at kollektiv mobilisering er nødvendig forå forandre samfunnet, der målet er full kvinnefrigjøring.

Kvinnegruppa Ottars feministiske forståelse skiller seg også fra de som betrakter kjønn som utelukkende biologisk bestemt. Ideologiske retninger som hevder at hormoner og biologi styrer valg og muligheter har som funksjon å bevare kjønnsrollene. Noen feminister begrunner rettighetskrav med at kvinner har spesiell verdifulle egenskaper og en egen kvinnekultur. Analyser som lovpriser egenskaper kvinner er lært opp til, som omsorgsansvar eller fredelig konfliktløsning, fungerer på samme måte som de biologiske. Å late som om det finnes en evig og god kvinnelig essens bidrar til å glorifisere valg som er resultat av undertrykking. Dette er det motsatte av opprør. Det finnes positive aspekter ved den tradisjonelle kvinnerollen, som omsorg og ansvar for andre, på somme måte som ved den tradisjonelle mannsrollen, som sjølrespekt, utfoldelse, bevissthet om muligheter. Men selve inndelingen av menneskeheten i to atskilte kjønnsroller fungerer begrensende og må oppheves.

FEMINISMEN KREVER FORANDRING

Feminismens mål er et samfunn uten kvinneundertrykking. Dette medfører også et ansvar. Feminismens ansvar er å slåss og å gjøre opprør, selv om det ikke alltid er populært. For å oppheve patriarkatet trengs det politiske tiltak som bryter med måten vi forstår kjønn. Feminister har vært med å kjempe fram lovendringer som har bidratt til større frihet for kvinner: Abortloven stadfester kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Kriminalisering av horekunder har begrenset menns hevdvunne rett til at det alltid skal finnes kvinner tilgjengelig å tømme seg i. Kvotering av kvinner inn i maktposisjoner, styrking av kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet og fedrekvote er strukturelle tiltak som har bidratt til å svekke den kjønnsdelte arbeidsdelingen. Alle tiltak som rokker ved dagens kjønnsmaktorden skaper reaksjon og motstand. Derfor risikerer kvinner som stikker hodet fram sanksjoner og trakassering både fra menn som er redde for å miste sine privilegier og fra kvinner som av ulike grunner slutter opp om den patriarkalske kulturen.

KVINNEORGANISERING

Feminisme er et optimistisk prosjekt: Vi vet at den betydning kjønn tilskrives i dag kan forandres. Feminister vet at selv om kvinner føder barn og ammer dem, betyr ikke det at vi må ta størsteparten av omsorgs- og husarbeid. Vi vet også at vi ikke oppnår forandring uten gjennom handling. Samfunnsmessig forandring krever mer enn at vi som individuelle kvinner skifter yrke og får "mannslønn", eller går i terapi. Forandring forutsetter at vi er mange og stiller politiske krav, og derfor er kollektiv mobilisering og organisering, i alle former, grunnleggende for feministisk kamp.

Kvinnegruppa Ottars feminisme er aktivistisk og aksjonistisk. Aktivisme er både å arbeide for faktiske endringer, som lovendringer og kamp mot sexindustrien, og å arbeide for holdningsendringer. Faktiske endringer og holdningsendringer henger sammen og kan bare oppnås gjennom en aktiv og målrettet feministisk organisering. En slik organisering må være åpen for alle kvinner som vil være med i kampen.

Kvinnegruppa Ottar har en utadvendt og synlig virksomhet som strategi. Gjennom dette vekker vi debatt, setter saker på dagsordenen og markerer en synlig motstand. Vi bringer feminismen ut av stuer og soverom, og inn i styrerom og det offentlige rom. Kvinnegruppa Ottar holder fanen høyt, oppmuntrer til å ta stilling og utfordrer debattens argumenter. Slik blir feminismen en del av samfunnsdebatten, og alle kvinner kan bidra til sin egen frigjøring.