I patriarkatet er kvinner undertrykt ved at de har mindre makt, eier mindre og tjener mindre enn menn.

Det er et demokratisk problem at kvinner er dårligere representert enn menn i media og styrende organer. Kvinners innflytelse må styrkes på alle områder hvor det blir tatt beslutninger, i politikken, arbeidslivet, media og rettssystemet. Inntil dette er oppnådd er kvotering av kvinner et effektivt virkemiddel. Kvinner må få samme muligheter til medbestemmelse som menn, et mål er at 50 % av politikerne er kvinner.

Et problem er at offentlige støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering ofte prioriterer menn eller forutsetter samarbeid med menn. Ottar krever at for slike midler må kvinneorganisasjoner ha forrett så lenge kvinner er underrepresentert i offentlighet og styrende organer. Bevilgningene til dette området er dessuten for små.

Norsk likestillingspolitikk har vært preget av en «main streaming»-tankegang ved at likestilling skal gjennomsyre all politikk, heller enn at likestilling skal være et eget fokusområde. Denne politikken har i stor grad vært feilslått og vi mener at spørsmål om kjønn og makt må prioriteres for å komme nærmere likestilling. Derfor bør det opprettes et eget likestillingsdirektorat.

I arbeidslivet kan kvinner behandles som annenrangs arbeidskraft. Målet vårt er at kvinner skal være selvstendige økonomisk, kunne forsørge seg sjøl og eventuelle barn, uavhengig av familieforhold. Kvinner skal ha sjølstendig rett til arbeid, utdanning, jord og eiendom.

ARBEID OG INNTEKT

Formelt har kvinner og menn samme rett til arbeid. Men reelt har ikke kvinner samme rett til arbeid som menn. Arbeidslivet krever stadig større fleksibilitet med hensyn på arbeidstid, ansettelsesforhold og tilknytning til arbeidsplassen. Dette rammer i første rekke kvinner.

Norge har et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Kvinnene velger i overveldende grad tradisjonelle kvinneyrker innenfor helse, omsorg, servicenæring og handel. Dette er yrker og jobber som ofte lar seg kombinere med det ubetalte arbeidet ved at de er preget av deltid og korttidsengasjementer. Også utdanningsvalgene er i Norge særdeles kjønnsdelt. Særlig gjelder dette innenfor yrkesopplæring, der ungdom av begge kjønn statistisk sett velger tradisjonelt.

I de tradisjonelle kvinneyrkene er ofte tilknytningen til arbeidslivet dårligere enn i mannsyrkene, og faglige rettigheter står svakere. De lavest betalte jobbene er under stort press, både i forhold til å godta lav lønn, deltid og dårlige arbeidsforhold. Selv om andelen kvinnelige medlemmer i LO stiger, er fortsatt organisasjonsprosenten lavere i de kvinnedominerte områdene av arbeidslivet.

Omfanget av det ubetalte arbeidet i hjemmet er med på å bestemme forskjellen mellom kvinnelønn og mannslønn. Mange kvinner jobber deltid, har avbrekk i yrkeslivet for å løse omsorgsoppgaver, og blir ikke ansett som likeverdige konkurrenter til de godt betalte jobbene. Det er fremdeles store lønnsforskjeller på kvinner og menn i Norge. Lønnsforskjellene følger i stor grad det kjønnsdelte arbeidslivet – tradisjonelt mannsarbeid betyr høy lønn, kvinnearbeid betyr lav lønn. Men også innen samme eller liknende yrker er det forskjell på manns- og kvinnelønn.

Samfunnsmessig organisering av hus- og omsorgsarbeidet, gjennom velferdsstaten og privat tjenesteyting, er tiltak som kan lette forholdene for kvinner i arbeidslivet og redusere kvinners valg av deltidsarbeid. Ottar er tilhenger av dette. Samtidig ser vi at velstående familier betaler seg ut av tidsklemma ved å kjøpe nesten gratis arbeidskraft gjennom aupair-ordninger. Slik denne ordningen i mange tilfeller fungerer i dag, er den en grov utnyttelse av unge utenlandske jenter og en gjeninnføring av det private herskap- og tjenere-forholdet. Betalt husarbeid må gis lønn og arbeidsvilkår på linje med det øvrige arbeidslivet.

Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet går både horisontalt – i forhold til kvinner og menns ulike valg av yrker – og vertikalt – i forhold til kvinner og menns plassering i hierarkiet. Menn blir i større grad enn kvinner rekruttert til lederstillinger og til maktposisjoner i næringslivet og offentlig forvaltning, på tross av lovpålagt kvinneandel i styrer og råd. Dette skyldes både hvem som blir spurt og hvem som søker om stillinger og posisjoner. I det akademiske livet blir fenomenet kalt glasstaket – selv om kvinner er i flertall blant studenter og stipendiater på høgskoler og universitet, så er menn i flertall i faste vitenskapelige stillinger og professorater. Denne vertikale arbeidsdelinga opprettholder det skjeve maktforholdet mellom kjønnene. Kvotering av kvinner til stillinger og posisjoner med overvekt av menn kan være egnet tiltak for å bøte på denne situasjonen.

VELFERDSSTATEN

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse blant kvinnene i Norden er en godt utbygd velferdsstat. Kvinnegruppa Ottar mener at velferdsstaten må styrkes og utvides. Dette innebærer at mer av det ubetalte arbeidet omgjøres til samfunnsmessig arbeid, enten gjennom offentlige velferdsordninger eller privat betalt tjenesteyting.

For kvinnegruppa Ottar er det viktigste velferdsområdet omsorgssektoren, fordi det er det området som er mest preget av kjønnsmessig arbeidsdeling. Det er stadig forventet at kvinner skal utføre mye ubetalt omsorgsarbeid privat, og de utøvende delene av den samfunnsmessige omsorgssektoren er svært kvinnedominert. Vi går inn for at større deler av omsorgssektoren gjøres samfunnsmessig, som et bidrag til økt yrkesdeltakelse for kvinner og lettelse for kvinner i arbeidslivet. Kvinnegruppa Ottar krever at kvaliteten i offentlig omsorg heves. Heving av kvalitet betyr også heving av status og lønn og bedring av arbeidsforhold i omsorgsyrkene.

Når det gjelder svangerskap, fødsel og barsel, barnehage, skole og skolefritidsordninger, er dette behandlet i kapitlet om familiepolitikk.

Omsorgen for gamle og syke er i dag i stor grad utført av kvinner, både privat og ubetalt og som utøvende i sykehjem og helsevesenet. Denne omsorgen må i større grad gjøres samfunnsmessig, omsorgen for gamle og sjuke må være et offentlig ansvar. Denne omsorgen er i dag under stort press. Nedlegging av lokalsykehus og innføring av new public management i helse- og omsorgssektoren har ført til vanstyre og dårligere kvalitet til stor bekymring for store deler av befolkningen. En måte å løse disse bekymringene på blant de velstående klassene er økt bruk av private helsetjenester, helse- og pensjonsforsikring. Vi krever at ordningen med new public management opphører, og at eldreomsorgen og helsevesenet styres utfra behovene til pasienter og pleietrengende. Kvaliteten må bedres i eldreomsorg og helsevesen, blant annet med mer personale.

Over 90 prosent av minstepensjonistene er kvinner, og kvinner flest har langt lavere pensjon enn menn. Lav inntekt og deltidsarbeid i arbeidslivet fører til lav trygd for mange kvinner. Minstepensjon og folketrygdens grunnbeløp økes.

Økonomisk undertrykking og nød kan tvinge kvinner til å selge seg til prostitusjons- og pornoindustrien. Det må utvikles gode tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon og over i arbeid. For øvrig er prostitusjon behandlet i kapitlet om seksualitet, porno og prostitusjon.

Personer med funksjonshindringer utgjør en sammensatt gruppe som møter ulike barrierer. Gruppa har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, med dårlig helse, lav utdanning, lav sysselsetting, svak personlig økonomi og en mindre aktiv fritid. Dette er store utfordringer som må møtes med egnede tiltak. Kvinnegruppa Ottar mener at særpreg ved barrierer og utfordringer som møter kvinner med funksjonshindringer, må adresseres spesifikt. For eksempel skjer diskriminering ved aktiv utsiling i rekrutteringsprosesser, at arbeidsplasser er utilgjengelige, jobbusikkerhet og mangel på utvikling og kontroll over arbeidsforholdene. Kvinner med funksjonshindringer er mer utsatt for vold og overgrep enn kvinner generelt. Kvinner med funksjonshindringer kan i tillegg rammes av vold relatert til særegne situasjoner. Kvinnegruppa Ottar mener det må etableres spesifikk kunnskap for å få fram særpreg ved overgrep mot kvinner med funksjonshindringer, for å sette inn tiltak.

Transpersoner kan oppleve særskilt diskriminering, for eksempel i møte med helsevesenet, men også i samfunnet generelt. Det er viktig at transpersoners behov blir anerkjent og ivaretatt.

KVINNEGRUPPA OTTAR KREVER:

Kvotering av kvinner der de er underrepresentert.
Kvinneorganisasjoner skal prioriteres ved tildeling av støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering.
Støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering må økes.
Opprettelse av et likestillingsdirektorat.
Rett til heltidsarbeid for alle, forbud mot tvungen deltid.
6 timers normalarbeidsdag med full lønn.
Offentlige tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i utdannings- og yrkesvalg.
Fagorganisering må styrkes i kvinnedominerte yrker.
Lik lønn for likeverdig arbeid. Styrking av kvinnelønna gjennom lønnsoppgjør og statlige tiltak.
Aupair-ordningen i sin nåværende form må avvikles. Betalt husarbeid må reguleres av arbeidsmiljølov og tariffavtaler som det øvrige arbeidslivet.
Et desentralisert helse- og sykehustilbud.
Økt minstepensjon og økt grunnbeløp i folketrygden.