Appell holdt av Hanne Størset foran Stortinget 24. august 2006
Kjære godtfolk - kjære damer og menn! Jeg er stolt!
Jeg føler en enorm tilfredsstillelse over at vi er her og at vi har gjennomført en demonstrasjon gjennom horestrøket for kriminalisering av horekundene.
Jeg er stolt over å være her blant oss som holder fast ved at prostitusjon er skadelig, ødeleggende og vold mot kvinner. Jeg er stolt over å være blant oss som sier at nok er nok og ikke lar oss lure til bakvendtland. For denne uka starta med en følelse av at jeg bor i bakvendtland. Jeg er blitt fortalt at fem og to er ni, sjøl om min barnelærdom har gitt meg evnen til å telle meg fram til sju. Det er enkel matte, men du verden så vanskelig sjøl de enkleste ting kan være. Det er vi som er samla her som får verden til å gå framover, mens de andre sakte men sikkert holder på å rygge inn i framtida og har problemer med elementær matte. Det er vi som støtter oss på kvinnebevegelsens ideologisk tradisjon som sier at vi skal kalle mishandling av kvinner for – mishandling av kvinner. Enkelt og greit.
Det tjener ingen å pakke inn vold mot kvinner i ord som familiebråk, privatlivets fred eller prostitusjonskunde. Det er bakvendtland når jeg blir fortalt at feminister ikke må demonstrere for kriminalisering av horekundene på horestrøket, men at horekunder og halliker skal få ha sentrale deler av Oslo sentrum som sitt fristed. Mange har forsøkt å latterliggjøre oss og påføre oss skyld og skam den siste uka. Det skal vissnok være respektløst og trakassering av prostituerte å fortelle dem at vi er for kriminalisering av horekunder. For noe sprøyt!
Det ER latterlig at Likestillingsministeren i kampen mot handel med kvinner har åpnet et eget frirom for horekunder på nett hvor de sprer sin kvinneforakt - for eksempel at det er respekt for kvinner å kjøpe dem. Det ER skammelig når Kirkens bymisjon har en sjefsideolog i Kirsten Frigstad som hevder at hun aldri har møtt en prostituert som har tatt skade av prostitusjonen og at det ikke er noen skam å være horekunde. Det ER komisk når Liv Jessen og ProSentret først hevder at de prostituerte aldri opptrer med en stemme, så insistere på at alle prostituerte er enige og til slutt topper resonnementet med konklusjonen at Ottar er slemme mens horekunder er gode. Det er tragisk når deler av kvinnebevegelsen lar seg kue av denne idiotien fra bakvendtland!
Det eneste respektfulle vi kan gjøre når vi veit at jenter sulter seg til døde, når jenter kutter seg til blods, når kvinner selger seg på strøket eller når damer blir i forhold der de mishandles av partneren sin er å si høyt og tydelig hva vi mener. Vi må si fra om at dette er vi imot. Vi må si det høyt, tydelig, rakrygga og uten forbehold. Vi må si at det er forferdelig når kvinner skades på kropp og sjel, og at vi ikke ønsker noen inn i sjølforakt eller mishandlingssituasjoner. Vår solidaritet går til jentene og kvinnene og vi viser det ved å bry oss. Vi bryr oss så mye at vi er villige til å konfrontere all form for bagatellisering, latterliggjøring og undergraving av kampen mot vold mot kvinner.
Jeg vil gratulere oss!
Det viktigste kvinnebevegelsen og aktivistmiljøet kan gjøre er å ikke la oss presse til taushet. Det blir som når KrF mener at det er greit å være homofil så lenge de ikke praktiserer det. Vi kan få være feminister så lenge vi ikke tar plass i det offentlige rom og ikke sier hva vi mener. Men hva er vitsen med å være feminist om vi er det i skjul eller i det minste skal unnskylder oss for det? For meg er det like klart at prostitusjon er vold mot kvinner, som at jorda er rundt. Like viktig er det at vi feminister forfekter vårt verdensbilde, som at Kopernikus holdt på at sola er i sentrum mens jorda går i bane. Vi vil ha full kvinnefrigjøring og det krever tiltak å få det til. Horekunder har blitt behandla med silkehansker i århundrer. Det vil vi ha en slutt på. Horekundene må forvises fra gatene. De må forvises fra Karl Johan, Skippergata og Vippetangen, fra bordeller og hoteller. De må motarbeides og konfronteres overalt der de skulle finne på å kjøpe kvinner.
Mitt verdensbilde tilsier at det ikke skal finnes fristeder for horekunder og halliker. Det er en verden uten prostitusjonssoner hvor handel med kvinner får foregå uten innblanding fra prostitusjonsmotstandere. I min verden er det å være på gata viktig. Kvinner skal ikke presses ut av det offentlige rom på grunn av vold, trusler om vold eller rein og skjær trakassering. Det holder ikke å delta på møtevirksomhet for de spesielt interesserte, skrive kronikker og debattinnlegg i Klassekampen eller artikler med akademisk snitt og publisering i tidsskrift. Prostitusjonsmotstanden må være på gata, og den må være der handel med kvinner foregår. Det er kun ved å være synlige og tydelige vi kan oppnå kriminalisering av horekundene.
Det er vi som ER her som er viktige, som vår gjest fra Nepal uttrykte det på markeringa av den internasjonale dagen mot vold mot kvinner for noen år siden. Hu var vant til hardere kår enn oss norske damer, og hu var vel vitende om at hver dame og mann som deltar er de som teller. Noen må gå først, og det er vi som går foran som viser vei.
Vi i Kvinnegruppa Ottar veit det er viktig når vi demonstrerer ved å møte opp og rope slagord mot NM i stripping eller mot butikkvinduer med utstilling av kvinnelige modeller i bare undertøyet. Det er en styrke at vi tar plass i gata. Vi brøyter vei og ser at flere kommer etter når rommet finnes. Alle vi som er her har nå vist vei fra Jernbanetorget via horestrøket til Stortinget. Det er en viktig vei vi har gått, og på veien har vi mange med oss. I løpet av det siste året har nye stemmer meldt seg på i kampen for kriminalisering av horekundene. Det er stadig flere som har fått høre våre argumenter og som ser at kampen mot prostitusjon må styrkes ytterligere.
Jeg vil avslutte med å gratulere oss som er her igjen - for at vi retter fokus mot det som er viktig. Vi innser at horestrøkets ekspandering ikke først og fremst er problematisk fordi såkalt pene menn med kone og barn under armen føler seg trakassert på Karl Johan. Det største problemet med et økende prostitusjonsmarked er at stadig flere menn synes de kan kjøpe og misbruke kvinner, og at stadig flere kvinner blir trakassert og er fritt vilt i Oslos gater. Det største problemet er at handelen med kvinner er blitt større, og at horekundene foreløpig får holde på i fred og ro og med politikernes godkjennelse. Vi krever at politikerne tar til vettet.
Forvis horekundene fra våre gater. Kriminaliser dem nå!