av INGVIL HELLSTRAND
”Mænderne har indrettet sig efter sine behov her i verden. Nu er det vor tur”
Katti Anker Møller (1868-1945) var en av Norges tidligste radikale feminister som kjempet for bedre rettigheter for mødre og retten til selvbestemt abort allerede i 1915. Likevel er hun en forholdsvis ukjent person blant dagens kvinner. Av de rundt tjue jentene jeg foretok en uformell spørreunderøkelse blant, var det bare bibliotekaren som nikket gjenkjennende idet hun gikk for å hente de få bøkene i kjelleren.
Katti (eg. Cathrine) Anker ble født på Sagatun ved av Hamar 23. oktober 1868 som nummer fire i en søskenflokk på tilslutt ti barn. Etter fullført middelskole, drar hun på et sju måneder langt opphold i Frankrike for så å ta guvernanteeksamen hjemme i Norge. Katti, nå 20 år gammel, gifter seg kort tid etter med godseier og stortingsmann Kai Møller, og sammen får de tre barn. Ved århundreskiftet flytter familien Anker Møller fra godset Thorsø til Oslo, hvor Katti Anker Møller begynner å ta aktivt del i sosialt arbeid. Det er særlig mødrenes stilling som engasjerer Katti Anker Møller. I hennes mest berømte tale fra 1915 heter det at ”vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar”.
Det er den siste delen av dette sitatet som gir oss en pekepinn på hvor radikal hun var i sin egen samtid. Katti Anker Møller påpeker her det hun kaller for en fødetvang for kvinner, både i og utenfor ekteskapet, på grunn av kvinners manglende rettigheter i forhold til egen reproduksjon. Her er hun påvirket av sufragettenes argumenter som trekker klare paralleller til et lignende resonnement om viktigheten av å ha kontroll over produksjonsmidlene. At mange kvinner er mødre er et faktum som Katti Anker Møller velger å bruke som argument for å sikre kvinners rettigheter i forhold til statens ansvar for sine borgere, både nåværende og framtidige sådanne.
Hun mener at barnefødsler er et gode for samfunnet som må ivaretas og kontrolleres av nettopp kvinnene selv.
Allerede tidlig på 1900-tallet etterlyser Katti Anker Møller en opplysningsanstalt for moderskapet. Hun argumenterer særlig sterkt for rettighetene til barn født av ugifte kvinner, barn som umiddelbart får mange sosiale fordommer og dårlige økonomiske kår knyttet til sin eksistens. Hennes indignasjon over urettferdigheten i at det er kvinnene som skal sitte med all omsorg for barna, det økonomiske ansvaret samt det sosiale stigmaet det innebærer å få barn utenfor ekteskap på denne tida, motiverer henne til å holde en rekke innlegg i samfunnsdebatten om de dårlige levevilkår for mor og barn. Hun er en pioner på sitt område når hun argumenterer for at det må være en hovedoppgave for samfunnet å sikre omsorgen for mor og barn, drive forebyggende arbeid mot sykdom og død og sikre økonomiske forhold for alle barn. Katti Anker Møller er på denne tida medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd, NKN, men samarbeidet går dårlig, og hun melder seg ut etter et års tid.
Gjennom avholdsforeningen ”Hvite Bånd” sørger Katti Anker Møller for opprettelsen av Norges første mødrehjem i 1902. Det ligger i navnet at et mødrehjem er et hjem for mødre uten andre steder å gå, og dette blir et sted som sikrer husly og nødvendige sanitære forhold for vanskeligstilte ugifte mødre. I de kommende årene argumenterer Katti Anker Møller videre for at unge jenter allerede i skolen skal få seksualundervisning og opplysning om prevensjonsmidler. ”Al begynnelse er oplysning” (”Moderskapets frigjørelse” , Møller, s. 39).
Det sosiale arbeidet med folkeopplysning har sitt utspring i hennes forståelse av hvordan fattigdom, dårlig utdanning og høyt antall barnefødsler henger sammen. Resultatet er utslitte mødre som ikke får noe igjen for sine bidrag til samfunnet, og Katti Anker Møller tar til orde for mødreforsikring og mødrelønn fra staten. Hennes arbeid og lobbyvirksomhet innad i makthavende kretser sikrer at loven om mødreforsikring går gjennom i 1909. Arbeidet for å sikre ugifte mødres rettigheter tar flere år, men i samarbeid med sin svoger og stortingsrepresentant Johan Castberg får hun tilslutt gjennom det som i ettertid er kjent som de Castbergske barnelover i 1915. Disse lovene sikrer barn født utenfor ekteskap retten til å ta farens navn, og kanskje viktigst av alt, retten til å arve sin far.;
Samme år holder Katti Anker Møller sin berømte tale kalt ”Moderskapets frigjørelse” hvor hun krever kvinners rett til selvbestemt abort. ”Det er ikke en kvindes pligt at føde barn hun ikke ønsker til verden eller ikke orker at bære frem” (Ibid s. 20). Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på 3 år for abort, og situasjonen for mange ugifte mødre var, som vi har sett, ofte fortvilet. Dette medfører høye tall for barnedødelighet, og ofte dårlige helseforhold blant store barneflokker. Igjen er det de sosialt vanskeligstilte kvinnene som blir tapere, og Katti Anker Møller forfekter sitt standpunkt om at moderskapet skal være et gode, ikke en byrde.
Men Katti Anker Møllers engasjement for mødrenes vilkår i samfunnet sørger også for å gjøre henne upopulær. Hennes glødende forsvar for mødre og barns rettigheter henger tett sammen med hennes kampanje for kvinners rett til selvbestemt abort, et kontroversielt tema for mange den dag i dag. Da Katti Anker Møller oppretter Det Norske Mødrehygienekontoret i 1924 demonstrerer både det konservative Moralvernforbundet, Husmorforbundet og hennes tidligere organsisasjon NKN mot dette. Men Mødrehygienekontoret som en helseklinikk for mødre og barn blir en stor suksess, og i løpet av noen tiår blir det opprettet en rekke slike kontorer rundt om i landet. Det er verdt å merke seg at da Katti Anker Møller begynte sitt arbeid for mødre og barns rettigheter og helse var barnedødeligheten 12 % i Oslo kommune, mens en i 1926 kunne registrere en nedgang til 4,8 % (tall fra Haldis Stenhamars bok om Katti Anker Møller).
I etterkrigstida tilbyr Mødrehygienekontoret prevensjonsveiledning og en avdeling for abortsøkende. I 1948 ble kontorene overtatt av staten, som fortsetter opplysningsvirksomheten videre som et tilbud til alle mødre. Tove Mohr, Katti Anker Møllers datter, leder selv et av disse mødrekontorene i en periode etter krigen, og hun er den som sørger for at staten ivaretar morens politiske og sosiale visjon om barnebegrensning. ”Vi vil bestemme over os selv, gjøre os økonomisk uavhengige, med lyst og forstand følge vort eget sunde moderinstinkt, men ikke udover hvad der krænker vor selvfølelse og derfor ikke heller blir til vort barns bedste” (Ibid, s.38).
Flere kilder hevder at hennes engasjement for mødres rettigheter er sterkt påvirket av å ha sett sin egen mor slite seg ut over for mange og tette fødsler. Hele sitt voksne liv arbeidet hun for å begrense antall barnefødsler per kvinne til et forsvarlig nivå, enten ved hjelp av prevensjonsveiledning eller gjennom hennes kamp for kvinners rett til selvbestemt abort. I Katti Anker Møllers brosjyre fra 1919 kalt, ”Kvindernes fødselspolitik”, er hun også visjonær nok til å etterlyse ”fædres pligter for det spæde barn” (”Kvindernes fødselspolitik”, Møller, s. 55), som nok et ledd i kampen for å sikre mødrenes helse. Katti Anker Møller dør i 1945, 77 år gammel. Året etter hennes død blir loven om barnetrygd vedtatt.
Så skulle det ta flere tiår til før retten til selvbestemt abort ble innført i Norge. Abortloven blir vedtatt i 1978, interessant nok med arbeiderpartirepresentant Tove Pihl, datter av Tove Mohr, og dermed Katti Anker Møllers barnebarn, i spissen. Her må det nevnes at den historisk viktigste kampsaken på Katti Anker Møllers tid ikke var kvinners råderett over egen kropp eller statens ansvar for mødre og barn, men kvinners stemmerett. De Castbergske barnelovene går gjennom to år etter at alle norske kvinner har fått stemmerett, og det kan tenkes at Katti Anker Møllers arbeid har druknet litt i det historiske suset av stemmerettsbevegelsen. Til tross for at hennes kampsak kom litt i skyggen av dette, er det likevel ingen grunn til å gjemme vekk Katti Anker Møller i kjelleren på bibiloteket. Hennes arbeid for rettigheter for ugifte mødre har bidratt til en gradvis holdningsendring i samfunnet som ikke bare var viktig i hennes samtid, men som også har vært avgjørende for de holdninger som preger velferdssamfunnet i dag.
Kilder:
Stenhamar, Halldis; Katti Anker Møller: En kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år, Det Norske Arbeiderpartiets Forlag, Oslo, 1928
Mohr, Tove; Katti Anker Møller - en banebryter, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1969
Møller, Katti Anker; Moderskapets frigjørelse: to foredrag - fra 1915 og 1919, utgitt posthumt på Tiden Norsk Forlag, 1974
Internett:
www.stemmerett.no
www.wikipedia.org
www.encyclopedi.com