Torsdag 13. juni 2019 stemte Stortinget gjennom en endring i den norske abortloven. Fra og med nå må kvinner som ønsker å fjerne et eller flere fostre når de er gravide med flerlinger, møte i nemnd. «Klarer du en, klarer du to», for å sitere Ingolf Ropstad i Kristelig folkeparti.
Etter fem år med kamp om innskrenkninger i norske kvinners abortrettigheter, er tiden kommet for oppsummeringer. Det startet som kjent i 2014, da regjeringen prøvde å utvide helsepersonell sin adgang til å reservere seg i abortspørsmål. Ifølge regjeringen og deres tilhengere en bitteliten bagatell, og absolutt ingenting å bry seg om. Forslaget ble som kjent skutt ned, vi var ganske mange som brydde oss, og 8.mars toget i 2014 ble en kjempemønstring.
Read MoreVi viser til høringsbrev datert 19.02.2019 samt høringsnotat i saken. Kvinnegruppa Ottar stiller seg negative til den foreslåtte endringen i abortloven og fremholder at abortlovens bestemmelser om kvinnens selvbestemmelse fram til og med 12. uke er ufravikelige.
Read More«Dette er vårt siste varsel, nå vil vi ha bedre barsel!» runget i mange 8.mars tog i fjor. Mange har hisset seg opp over at fødsels- og barselomsorgen lenge har vært en salderingspost.
Read MoreKronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 30. april 2018
Women on waves heter den nederlandske organisasjonen som reiser rundt som globale aktivister for å sette søkelyset på abortrettigheter, eller mangelen på disse, rettere sagt. De aksjonerer der de kan, sender abortpiller i posten til kvinner i land som ikke har tilgang på legale aborter, eller i noen tilfeller med droner til Polen. De ankrer opp og tar kvinner om bord, før de reiser ut i internasjonalt farvann for å utføre aborter. Det blir ofte mye oppstyr når båten ankommer, med politi og demonstrasjoner. I februar i fjor var det ikke engang nok med politi, myndighetene i Guatemala satte likeså godt inn hæren for å stoppe dem. Noe myndighetene klarte, men hendelsen og diskusjonen etterpå, styrket mobiliseringen for kvinners rettigheter over hele kontinentet.
Read MoreKronikk av Asta Beate Håland og Leikny Øgrim i Klassekampen 30. mars 2017
Jorun Gulbrandsen, Ebba Wergeland og Bjørgulf Claussen har en kronikk i Klassekampen 25.mars, der de leverer et forsvar for ordningen med kontantstøtte, som de ønsker skal følges opp med vedtak på Rødt sitt landsmøte. Med velvillig lesning kan vi se at kronikkforfatterne har tenkt på mange av samfunnets problemer og prøvd å finne løsninger for å bøte på dem; barnefattigdom, et stadig mer krevende arbeidsmarked, flere angrep på universelle ordninger og velferdsstaten, større forakt for svakhet og for arbeiderklassen, i takt med at forskjellene i samfunnet vokser. Mer utenforskap og marginalisering, som vi kan se i den stadig mer aggressive praktiseringen av arbeidslinja, og en strukturell rasisme som gjør det vanskelig, eller umulig for innvandrere, spesielt innvandrerkvinner, å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. Mens vi ramser opp alt dette, kjenner også vi at tyngden av problemene trykker oss ned. En kan bli deprimert av mindre.
Read MoreKronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 13. mars 2017
Et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde fått i oppdrag å vurdere statens økonomiske familiepolitikk la i forrige uke fram forslaget sitt. Utvalget, som ble ledet av professor Anne Lise Ellingsæter, hadde bundet mandat, det er jo unektelig en ganske trang ramme å bli satt til å vurdere statens støtteordninger til barn og barnefamilier med utgangspunkt i at det ikke skal brukes mer penger. Og det betyr jo at når utvalget fremmer fornuftige og overmodne forslag om selvstendig opptjening av foreldrepermisjon for fedre og gratis barnehager til alle barn, så må jo pengene tas fra noe annet. Å fjerne kontantstøtten rekker jo bare så langt, og gevinsten regjeringen fikk ved å kutte i pappapermen er allerede tatt ut.
Read MoreKronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 2. november 2015
De kan ikke ha hatt det lett, byråkratene i Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet, da de ble satt til å føre pennen for Solveig Hornes likestillingsmelding. De har prøvd ser det som, men det har nok vært mange strykninger på veien til sluttproduktet. Det vi sitter igjen med er en noenlunde korrekt beskrivelse av likestillingssituasjonen, selv om meldingen forsøker å unngå begreper som «kjønn» og «kvinne», pluss en utvannet og uforpliktende suppe av floskler.
Read MoreArtikkel i Tidsskriftet Rødt! av Asta B. Håland
Solberg-regjeringens markante klassepolitikk kan lett få opposisjonen til å nedprioritere kvinnesakene, og mange både i fagbevegelsen og den aktivistiske venstresiden undervurderer også kraften i kjønnsmotsigelsen.
For venstresiden gjelder det å bygge allianser med kvinnebevegelsen, få feminister inn i synlige posisjoner, og begynne å snakke om kjønnsmakt.
Read MoreKronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 13. juli 2015
Når tjenester skal omformes, det blir ofte kalt «reformer», er det lite som gjør meg mer mistenksom enn når det skal gjøres mer treffsikkert. Når støttetiltak, utjevningsordninger eller hjelpetjenester fra nå av skal gå til de som trenger det, eller «de som trenger det mest», for å sitere mange politikere. Ingen nevnt, ingen glemt. Det kan i første omgang kanskje høres tilforlatelig ut, hvorfor skal de rike få barnetrygd? Men slike omforminger undergraver selve kjernen i velferdsstaten. For en fungerende velferdsstat må bygge på rettighetsbaserte systemer som de fleste av oss er tjent med. Det må bygge på ordninger som er så gode at de omfatter alle, også de rike. Systemet kan gjerne gjøres mer treffsikkert ved å ha kvalifiseringskrav, du må ha barn for å få barnetrygd, du må være enslig forsørger for å få overgangsstønad eller ekstra barnetrygd, men det viktigste er hvordan det er organisert.
Read MoreKronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, 8. juni 2015
Kontantstøtten består for å styrke den tradisjonelle familien og gi økt valgfrihet for denne, ifølge den politiske retorikken. På tross av alle forskningsrapporter som forteller at den har mange uheldige virkninger, består ordningen.
Read MoreDen politiske hukommelsen er kort. Mens kvinnebevegelsen i tusenvis har markert 8. mars, og mens regjeringens Listhaug og Horne høylytt og med frekkhetens nådegave har fått demonstrert hvor reaksjonære antifeminister de er – slik at vi alle fortest mulig glemmer det forsmedelige nederlaget de blå hadde i forbindelse med dagen i fjor – går forberedelsene til neste stortingsvalg sin gang i Arbeiderpartiet. Rogaland Arbeiderparti pleier å legge fylkesårsmøtet sitt samtidig med kvinnedagen, så også i år. Blant sakene som ble stemt over mens kvinnebevegelsen gikk i tog, var en uttalelse om kontantstøtte.
Read MoreMidt i julestria i fjor kom NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, med en oppsummering av et større forskningsprosjekt der samspillet mellom offentlige omsorgstjenester og hjelp fra familien har vært tema. Funnene fra forskningsprosjektet er ikke oppsiktsvekkende. Men at eldre kvinner med døtre får mindre hjelp fra det offentlige enn dersom sønner er nærmeste pårørende, skapte noen overskrifter. Det ble til og med referert i media at eldre menn fikk mer hjelp fra det offentlige enn eldre kvinner. Det er nyttig å få tallfestet og bekreftet det alle i grunnen vet. Eller burde vite.
Read MoreForslaget til statsbudsjett er dårlig nytt for mange. Høyre og Frp gir skattelette til de 823 rikeste millionærer i landet ved å forverre levekårene for uføretrygdede, folk i deltidsstillinger og funksjonshemmede. De vil kutte ut sykelønna for dem med små stillingsprosenter. De siste dager har flere kvinner stått fram i media og fortalt om konsekvenser av slike kutt. De risikerer å måtte flytte fra hjemmene sine og få en tilværelse i større fattigdom. Nå viser tall fra NAV at 35 000 barn til uføre foreldre vil bli ennå fattigere dersom regjeringa kutter i barnestøtten til uføre.
Read MoreI Skandinavia har kvinnebevegelsen søkt kollektive løsninger. Gjennom det har vi oppnådd høy yrkesdeltakelse, økt økonomisk selvstendighet og høyere grad av likeverd mellom kjønnene. Men det er ikke nok. For å få mer rettferdig fordeling av det omfattende omsorgsarbeidet, er det de siste 20 årene gradvis innført fedrekvote.
Read MoreKronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 7. april 2014
Idet filmen om Børre Knudsen minner oss om tøffere tider, kan det være på sin plass med andre repetisjonsøvelser også. Det ser ut til at det er flere enn Erna Solberg og Bent Høie som trenger en gjennomgang, de siste ukene har regjeringen nemlig fått en håndsrekning fra tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla.
Den foreslåtte reservasjonsretten dreier seg om å etablere et overordnet nivå, med en «høyverdig» moral som forteller oss alle, og ikke minst den enkelte kvinne, at å ta abort er et dårlig moralsk valg. Vi skal skamme oss. Dersom kvinnene ikke skjønner at de har gjort noe moralsk klanderverdig når de har tatt abort, så skal staten fortelle dem at de er feil i seg selv. Abort er nemlig et så stort moralsk problem at de moralsk høyverdige legene må få lov til å reservere seg fra dette grusomme overtrampet. Og kvinner skal jammen få kjenne at om vi velger å ta abort, har vi satt moralen til side!
Read MoreKronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 17. februar 2014.
Da Spanias regjering i desember la fram lovforslag om Europas mest restriktive abortlov, hadde den nok ventet seg motstand. Men at motstanden skulle bli så omfattende, splitte deres eget parti, det konservative partiet Partido Popular, og i tillegg føre til omfattende protester og demonstrasjoner i andre land var nok ikke tatt med i beregningene.
Read MoreKronikk i Klassekampen 4. februar av Asta B. Håland
Et av grunnprinsippene i patriarkatet er at det alltid er kvinners skyld, som regel mor, og at det alltid er synd på menn. Ole Bredesen Nordfjell fra stiftelsen Reform – ressurssenter for menn, gir dette patriarkalske prinsippet tilslutning i Klassekampens pågående serie om arbeidsliv og likestillingspolitikk 30. januar. Budskapet er at full deltakelse i arbeidslivet er skadelig for familien, med menn som de største og usynlige ofrene.
Read MoreKronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 10. 12. 2012
I boka Tjenerinnens beretning, som Margaret Atwood skrev på slutten av forrige århundre, beskrives et fundamentalistisk patriarkalsk framtidssamfunn, der de fruktbare kvinnene blir holdt i konsentrasjonsliknende leirer der de holdes konstant gravide med de herskendes klassers barn. Det er ei god bok, men jeg husker at jeg tenkte at enkelte samfunnsdrag, for eksempel disse leirene, var dratt veldig langt. Det mener jeg ikke lenger.
Read MoreKronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 26. september 2011
I Gro Harlem Brundtlands regjeringstid ble det en uttalt politisk målsetning å få flere kvinner i betalt arbeid og dermed å bli økonomisk selvstendige. Det ble både satset på utviding av svangerskapspermisjonen og bygging av flere barnehager. Barnehageutbyggingen gikk tregt på grunn av kommunal uvilje, men permisjonstiden økte drastisk, fra 18 uker i 1986 til 42 uker med full lønn (eller 52 uker med 80 prosent) i 1993. Samme år, altså i 1993, ble en måneds fedrekvote innført, som en ”mild tvang” for å få menn til å ta mer av omsorgs- og husarbeidet.
Read MoreTrykt i Bergens Tidende 24/5 2011
Ane Kristine Aadland
BT bringer 21. mai nok et oppslag om foreldre som har brukt surrogatmor i utlandet og som strever med papirene når de kommer hjem. Hilde Sandvik spør på kommentatorplass undertegnede om det er annerledes når nordmenn kjøper barn i USA enn i India. Svaret på det er både ja og nei.
Read More