Innlegg i Bergensavisen av Ane Aadland, 30. mai 2009
Bergen Kommune ved byråd Christine Meyer lanserer 27. mai Bergen Kommunes nye handlingsplan for prostitusjon. Her står det vidløftige planer for hvordan helse og omsorgssektoren skal sørge for ofrene for prostitusjon. Dette er vel og bra, for alt tyder på at kvinner (for de aller fleste er kvinner) som har blitt utsatt for prostitusjon får store skadevirkninger av dette, både psykisk og fysisk. Bergen Kommune vil også sette i gang særlige tiltak for mannlige prostituerte, etter at undersøkelsen deres har kartlagt to – 2 – mannlige prostituerte i byen.
Men hvor er den største gruppen innenfor prostitusjonshandelen i den kommunale planen? Hva vil Christine Meyer gjøre for å bekjempe prostitusjonshandelen på et strukturelt plan? Ikke med et eneste ord nevnes de som sørger for å holde handelen i gang, de som har ansvaret, makta og pengene innenfor prostitusjonen, nemlig kundene.
Vi vet at det finnes mange flere horekunder enn prostituerte, men disse er totalt usynliggjort i kommunens handlingsplan. Så når kommunen nå skal trykke opp informasjonsbrosjyrer og annet forebyggende materiell for å forebygge at folk havner i prostitusjon, ville det ikke vært naturlig å bruke litt penger på å forebygge selve prostitusjonen?
Den nye sexkjøpsloven, som er grunnen til at kommunen nå har utarbeidet denne handlingsplanen, er ikke laget for de prostituerte. Den nye sexkjøpsloven gjør det forbudt for menn å kjøpe seg tilgang til andre menneskers kropper. Det er en lov vi forventer at vil ha en stor holdningsskapende effekt, og som vi forventer at vil redusere prostitusjonen betraktelig på sikt.
Vi forventer at Bergen Kommune tar ansvar ikke bare for de prostituerte, men også for å redusere prostitusjonen gjennom å drive aktivt holdningsskapende arbeid overfor potensielle horekunder!