Kommentar i Rogalands Avis av Grete Jacobsen, 10. desember 2010
Journalist Leif Tore Lindø synes å være av den formening i sin godt planlagte reportasje over seks sider i Aftenbladets bilag Pluss på fredag 19. november. Lindø mener kanskje å være opptatt av folks ve og vel med budskapet: Pornofritt Klepp, prøv Kvadrat. Riktignok uten at Lindø har sett en eneste av pornofilmene, men pytt, pytt, for det dreier seg om noe annet udefinerbart. Kan det være et forsvar for mannssamfunnet?
Når vi og alle de som har skrevet under på oppropet mot Love Shop går konkret til verks i denne lysskye bransjen, får vi debatt og reaksjoner tilsvarende den 20-årige kampen for kriminalisering av horekunder: Ikke rør den vedtatte samfunnsordningen! Og slett ikke pornoprofitørene, som er opptatt av at kjøperne skal bli tilfredsstilt, om vi leser Lindø rett. Kanskje ikke så merkelig dette siden porno og prostitusjon er to sider av samme sak.
Ja Lindø, hvorfor belyse lokale pornoprofitører når det finnes et marked for over en halv million pornonettsider? Menneskehandel er storindustri, den nest største i verden, der spesielt fattige mennesker lett blir omsettelige gjenstander i dette fornedrende markedet. Men om vi skulle la oss overvelde av omfanget, så blir det slag i løse luften og vi oppnår ingen debatt om fenomenet og ingen resultat. Vi er ute etter refleksjon over normer, som der kunnskapsløshet om pornoindustrien og dens virkninger blir opphevd til et prinsipp. Pornofilmselgerne driver fullt lovlig geskjeft påstås det.
Det er bekvemt å utføre kontroll med pornofilmer uten å vurdere innholdet i en eneste slik det nå er kommet fram at Mediatilsynet gjør det allerede i dag, før ny lov trer i kraft. Og da går det an å skjønne at Melkevik har fått godkjent stempelet av pornofilmene. Fra januar 2011 er det opp til distributørene å definere om filmer er ulovlige eller ei.
Denne ansvarsfraskrivelsen fra det offentlige er vedtatt helt uten åpen debatt. Og altså i tråd med manglende håndheving av pornoparagrafen, vedtatt for 20 år siden, så da er ringen sluttet. Slik er det også mulig for kommunens saksbehandlere og Lindø å kun kontrollere at merkingen av Love Shop sine pornofilmene er på plass. Dette burde vekke oppsikt fra flere enn oss i Kvinnegruppa Ottar. Vi oppfordrer igjen politi og tilsynsmyndighetene å vurdere innholdet i filmene. Det kan dere gjøre selv om «bukken blir satt til å passe havresekken».
Dokumentasjon fra USA viser at storforbrukere av pornografi er i alderen 12 til 17 år. De bestiller og laster ned filmer via internett. Love Shop og Kondomeriet og andre aktører deltar på dette markedet. For en ting er utvalget i butikkene, noe annet er tilbudet på internettsidene. Pornoens reklame, alminneliggjøringen og kommersialiseringen fungerer på den oppvoksende slekt. Virkningen er den utbredte pornografiske estetikk i det offentlige rom, noe også NRK programmet Trekant står for. Kanskje helt ufrivillig fikk den ene programlederen fram hovedpoenget med pornoen at den skal fornedre kvinner.
Dessuten er det ikke puritanismen, men sexindustrien som nå er den store trusselen mot den gjensidige og lekne seksualiteten. Rapporter fra Nordisk ministerråd om unges bruk av pornografi påviser at holdninger og handlinger kopieres, og der jenter og unge kvinner betaler prisen av seksualitetens vrengebilder med ødelagte underliv, anus og flere overgrep. Vi vil påstå at noe av skylden for pornoen får rå grunnen, er mangelfull eller dårlig seksualopplæring i skolen. Dette faktum rammer utsatt, sårbar ungdom, som har problemer med grenser. Og Lindø er ute etter å presentere pornoindustriens fortreffelighet og normalitet, i alle fall for unge mennesker, ut fra enkelte undersøkelser som viser at den oppvoksende slekt er på leit.
Andre kilder Lindø finner er pornografen Mangold, som vil gjøre pornografien stueren i forhold til annen elendighet i samfunnet, og han hevder at ingen har dødd i bransjen. FN har slått fast at porno og prostitusjonsbransjen er vår tids slaveri, og har omfattende dokumentasjon på bortføring, varige skader og dødsfall. I Norge har en kjent redaktør og pornomodell stått fram og advart unge jenter mot bransjens kynisme. Mens i Amerika forteller navngitte overlevne fra pornoinnspillinger om påførte, til dels varige skader. Dette aspektet er selvfølgelig fraværende i Lindøs reportasje.
Vi vet at med et urokkelig pågangsmot er det mulig å endre på samfunnsstrukturer. Kvinner før oss har kjempet for rettigheter menn får i kraft av sitt kjønn, stemmeretten kan nevnes. Og det var mulig å skape en opinion mot kjøp av sex, og det satte en norm for nordmenns handlinger. Så etter prostitusjonskampen går vi freidig videre i arbeidet for et samfunn fritt fra seksualisert undertrykking.
Vi slåss mot et samfunn der makt blir erotisert. Noen mennesker, hovedsakelig der ute i fattige land, der de har få valg, blir redusert til objekter i porno- og prostitusjonsbransjen. Du finner dem i filmene hos Love Shop.
Kommentaren er publisert på rogalandsavis.no.