Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen den 21. november 2011
Det er ikke bare utenfor verdens børser og maktsentre det for tiden beveger seg. I Paris arrangerte den nystartede Nasjonale alliansen for kvinners rettigheter demonstrasjon med 6000 deltakere 5. november. Parolene var mot voldtekt, seksuell trakassering og sexistiske tilrop på gata, for kriminalisering av sexkjøp og et styrket rettsvern for kvinner.
I Norge er det hittil i år anmeldt 116 overfallsvoldtekter, bare 9 gjerningsmenn er tatt, leser vi i en NTB-melding som oppsummerer situasjonen i midten av november. Dette er som alle vet bare toppen av isfjellet. De fleste voldtekter skjer i private hjem, der offeret kjenner gjerningsmannen. De fleste voldtekter blir aldri anmeldt, og de som blir, blir som oftest henlagt. Dømte overgripere får latterlig lave dommer. Voldtekt (eller angivelig voldtekt som avisene ofte skriver), blir ikke tatt tilstrekkelig alvorlig av samfunnet, og i stor grad blir ofrene sjøl gjort ansvarlige.
Enkle tiltak kunne ha vært satt i verk, som økt kollektivtilbud på nettene, økt belysning, beskjæring av busker og kratt, økt tilstedeværelse av både uniformert og sivilt politi. Det er flere måter å få ned antall overgrep på, ikke minst burde vi ha flere og bedre holdningskampanjer rettet mot menn, de kampanjene som for tiden finnes, oppfatter jeg som altfor mye på menns premisser. Men alle tiltak koster penger, og når det kommer til tiltak som skal forbedre handlingsrommet for kvinner, er det alltid større problem med pengene. Men - alle er opprørt, det er bred dekning i aviser og fjernsyn. Alle er tilsynelatende enige i at dette ikke er noe vi kan akseptere, og at det er overgripernes ansvar.
Hvor mange har lagt merke til NRKs spekulative bildebruk i disse sakene? Hver gang NRK oppsummerer unntakstilstanden de mange overfallsvoldtektene har skapt i hovedstaden, viser de illustrasjonsbilder fra nattelivet i Oslo. Redaksjonen eller fotografene kunne valgt å illustrere dekningen av voldtektssituasjonen med å vise joggere eller påkledde enslige jenter som er på vei hjem, men det har de ikke gjort. Hver gang har de plukket ut berusede jenter med de korteste skjørtene fotografen klarte å finne. Hva forteller denne bildebruken oss? Jo, at den tilsynelatende rørende enigheten om hvem som har ansvaret, ikke er reell. Og bildene virker, også på meg. Før jeg oppdaget det spekulative grepet (og for all del, jeg er nokså sikker på at Dagsrevyen ikke har gjort dette bevisst, men det gjør jo det hele enda verre), satt jeg også og så på unge jenter i lårkorte skjørt og skyhøye hæler som vaklet rundt på Dagsrevyens livereportasje fra tigerstaden og tenkte; å, nei, ikke gjør sånn da! Det tok meg faktisk flere uker å legge merke til det, og det endatil jeg både er hårsår og oppmerksom på problemet. Bilder sier som kjent mer enn tusen ord, og hvilken historie er det disse bildene forteller? Jo, at jentene som oppfører seg ”så uansvarlig” i stor grad kan takke seg sjøl.
Den nasjonale alliansen for kvinners rettigheter som demonstrerte i Paris ble dannet som en direkte reaksjon på bagatelliseringen av voldtekt og seksuell trakassering som mange offentlige personer har stått for i kjølevannet av Strauss-Kahn-saken. Franske kvinner er sinte. De er rasende over en virkelighet der kvinners menneskeverd, liv og helse er mindre verdt enn menns ære og omdømme, de er forbanna over at mektige menn fremdeles kan ta seg til rette, og at kvinner ikke har noe rettsvern mot overgrep. De er ikke mindre sinte i Italia, der Berlusconis Bunga, Bunga fester og åpenlyse forakt for kvinner førte kvinner i hundre tusentall ut på gatene tidligere i år.
Jeg er også sint, dobbeltmoralen er hyklersk, ikke minst i NRK. For mens Dagsrevyen på den ene kanalen dekker voldtektene billedmessig ved å legge vekt på unge jenter i seksualisert påkledning, kjører de på en annen kanal programmet Trekant, der den bærende programideen synes å være å gjøre ungdomskulturen enda mer seksualisert, med porno, stripping og objektgjøring.
At halvparten av landets befolkning ikke kan ferdes fritt, og at kvinners manglende frihet ikke blir tatt tilstrekkelig alvorlig, er både en politisk og politimessig skandale. Mitt ønske er at mange, mange flere jenter og kvinner ikke bare skal være redde, men også forbanna. Retten til å kunne bevege seg trygt og fritt er en vel så viktig verdi som andre demokratiske friheter? De mange voldtektene er, i tillegg til ofrenes traumer og skader, et stort demokratisk problem. Takke faen for å være ung jente i dag. Vi forlanger tiltak!