Innlegg av Ane Kristine Aadland i Bergens Tidende, 27. september 2012.
BT hevder på lederplass lørdag 22.9. at den snart tre år gamle sexkjøpsloven er ”prinsipielt betenkelig” og ”ikke fungerer”. Videre hevder BT at ”sexmarkedet [har blitt] mer attraktivt for bakmenn”. Dette stemmer ikke. Politiets STOP-gruppe – som er den instansen i politiet som i størst grad har kompetanse på, og jobber med – prostitusjon og trafficking, har helt siden loven ble innført vært tydelige på virkningen av loven.
Mandag 24.9. uttaler Katrine Lofstad fra Oslopolitiets menneskehandelgruppe til Aftenposten at ” Vår erfaring er at omfanget av prostitusjonen gikk drastisk ned like etter forbudet. Nå har aktiviteten økt litt, men det er fortsatt en markant endring fra før forbudet trådte i kraft”. STOP-gruppa uttalte i 2011 at det hadde vært omtrent 50% reduksjon av gateprostitusjon, mens innemarkedet hadde hatt en nedgang fra omtrent 260 til 50 kvinner per dag. I Sverige, hvor de har hatt en tilsvarende lov i over ti år, slår både regjeringens og politiets evalueringer fast at loven har redusert prostitusjonen betraktelig og gjort Sverige til et mye mindre attraktivt land for menneskehandlere.
En studie gjort av NOVA-forsker Niklas Jakobsson og Andreas Kotsadam fra Göteborgs universitet, viser at omfanget av sexmarkedet er mindre i land som har innført forbud, enn i land hvor kjøp og salg av seksuelle tjenester er legalisert. Jakobsson uttaler til Aftenposten 24.9. at “et forbud mot sexkjøp vil øke kostnadene i prostitusjonen, fordi det svekker mulighetene for gateproduksjon og krever mer diskresjon. Når miljøet må investere i steder hvor de kan drive skjult virksomhet, blir virksomheten mindre lønnsom”.
Den norske sexkjøpsloven ble ikke innført av moralistiske årsaker. Loven ble innført for å forebygge menneskehandel, redusere prostitusjonsmarkedet og endre holdninger. Og mye tyder på at den har lykkes med det. De stadige påstandene fra Pro sentret og andre om at loven ikke virker, handler om at det nå er færre kunder og derfor dårligere betingelser for prostitusjon. Og det var jo faktisk meningen med sexkjøpsloven. Så får vi heller sette inn kreftene våre på å skaffe prostituerte flere og bedre tilbud for å komme seg ut av prostitusjonen.
Avisoverskriftene om at den norske sexkjøpsloven hadde ført til økt vold mot prostituerte, som mange av avisene laget i forbindelse med Pro senterets rapport tidligere i år, viser at få journalister hadde lest rapporten så nøye. Hadde de gjort det, ville de sett at rapporten dokumenterer at tilfeller av grov vold mot prostituerte er blitt kraftig redusert etter at forbud mot sexkjøp ble innført.
Foreløpig tyder det meste på at loven virker etter hensikten. Men den må selvfølgelig følges opp med flere og bedre hjelpetiltak for prostituerte, den må håndheves også utenfor Oslo og den må følges opp av holdningskampanjer. Vi har likevel all grunn til å være stolte over at vi har fått en lov som slår fast at mennesker ikke kan kjøpes og selges her i landet.