Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 27. juli 2009
Sommerens oppslag i avisene har vært preget av sommervikarers fascinasjon over en ekte kvinne med mastergrad som mener at det menn vil ha er ferdiglaget middag med påfølgende sex, og at det bør de få. Årets sommerdebatter har vært interessante på mer enn en måte. Den nå årlige opplysningen på Dagsrevyen om at kvinner overtar studieplassene på bekostning av menn hadde ikke full så stor panikkfaktor som foregående år, sjøl om 7 av 10 studenter på medisinstudiet i Oslo nå er kvinner. Kvotering av menn som løsning på problemet ble ikke foreslått som løsning, verken av legeforeningens representant eller journalisten. Spørsmålet lurer i bakgrunnen, og er allerede innført på veterinærstudiet i mild form.
Gutter får ekstrapoeng ved inntak, og forårsaker ingen opphetet debatt i media om urettferdighet satt i system. Det er jo bare naturlig å ville utjevne kjønnsbalansen. Det er ganske morsomt, når vi år etter år har evinnelige diskusjoner av hvor urettferdig det er å kvotere kvinner på bekostning av menn. Senest i Dagbladets spalter denne sommeren, der skuespillere og andre er sterkt imot at Giske skal gjøre grep for å utjevne kjønnsurettferdigheten om penger, roller og prosjekter i filmbransjen. Det er jo alltid naturlig at menn får og har privilegier. Diskusjonen i Dagbladet døde på en måte ut etter at Anne H. Lorentzen fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UIO påpekte at muligheten for at Aksel Hennie, og andre som bekymret seg for filmens og kunstens framtid ved en eventuell favorisering av kvinner, i utgangspunktet var kvotert ved opptaket til Teaterhøyskolen på bekostning av mange flinke kvinner, var ganske stor. På Teaterhøyskolen tar de nemlig inn 50 % menn sjøl om det er mange flere kvinner enn menn som søker, og sjøl om kvinnene er flinkere.
Det skulle tatt seg ut å ikke ha mannlige studenter på Teaterhøyskolen. At andre utdanninger innen kunstfeltet bare har mannlige studenter er jo bare slik verden er. Like naturlig diskriminerende som reglene i sandvolleyball. I den idretten er de kvinnelige utøvere tvunget, av det internasjonale volleyballforbundet, til å ha på seg bikini som ikke er større enn 7 cm på sidene. Samtidig er mennene pålagt å spille i stor shorts og t-skjorte. Helt naturlig, forklarte Bjørn Maaseide, ellers får ikke de mannlige utøverne plass til alle sponsormerkene. Ingen sportsjournalist har så langt jeg har sett, stilt ham oppfølgingsspørsmål om kvinnene sine sponsormerker.
Det er ikke bare kvotering og bagatellisering av kvinnediskriminering i spaltene, men også andre gjengangere. Gener er tydeligvis uimotståelig i sommervarmen. Det er ikke mer enn 10-15 år siden forrige gang noen forskere i USA skapte overskrifter etter at de igjen hadde funnet ut at det er naturlig at de fattige er fattige. De er nemlig mindre intelligente enn dem som ikke bor i slummen. The Bell Curve forklarer at de fattige i USA - de er fattige fordi de er genetisk dummere, ikke fordi de bor i slummen og ikke får utdannelse, slik sånne dumminger som oss liker å tro. Avarten og ekkoet hos oss handler i år som mange ganger før om biologiske kjønnsforskjeller. De ”velutdannende” mennene fra skrothøyre hisser seg opp til kamp mot kulturradikalismen og andre vindmøller, og akter å fortelle oss en sannhet eller to. Spesielt kjønnsforskere har ifølge disse ampre menn visstnok ikke greie på at det finnes biologiske forskjeller mellom kvinner og menn. Og det er jo underlig, ettersom kjønnsforskerne jo forsker på forskjeller og likheter mellom de to kjønn.
Visstnok er det slik at å skyte med pil og bue og fange dyr i dyrefeller ga mannen klare evolusjonsmessige fordeler. Å utvikle jordbruket og finne opp matretter som brød og suppe hadde motsatt funksjon. Ja, for genforskerne er enige om det, at det tar 40 000 år å endre genmaterialet. Genene for databransjen, finansliv og styreverv i store bedrifter ble altså utviklet hos menn for 40 til 50 000 år siden. Dette må ha skjedd omtrent samtidig som kvinner fikk et gen som gjorde dem spesielt egnet til å vaske gulv, tørke støv, handle i butikker, lage mat og ha dårlig lønn. For noen år siden måtte Harrods i London lage eget pauserom for menn i julestria fordi de manglet gener for shopping og dermed ble stresset. Forskere hadde målt adrenalininnholdet og dermed trukket konklusjonene.
Og det mest fascinerende med hele greia er at når noen skal begrunne naturens og genenes betydning for at verden ser ut akkurat slik som den gjør, er det ikke for å propagandere for at vi skal vende tilbake til det naturlige, altså dette steinalderlivet vi jo er programmert for, men, til å begrunne hvordan og hvorfor vi skal bli tilpasset moderne produksjon og kultur.