Kronikk av Randi Mobæk i Rogalands Avis 25. oktober 2012

Den 22. oktober sto denne meldinga på hjemmesida til Statistisk sentralbyrå:

- Dei internasjonale reservane i Noregs Bank utgjorde 318,3 milliardar kroner ved utgangen av september 2012. Dette er ein auke på 3,2 milliardar kroner frå månaden før.

Utenom kommer resten av Oljefondet og er en bekreftelse på at Norge som nasjon og stat kan svømme i penger. Da har jeg ikke tatt med den private rikdommen til finansfyrster, eiendomsspekulanter og store bedriftseiere. De siste åra har disse mangedoblet sin formue gjennom akrobatisk skatteplanlegging og minimale bidrag til felleskassa. Skatteoppgjøret for 2011 viste at 10,3 prosent av folketallet i Rogaland er på millionærtoppen. Vi omgis av innbyggere som kan svømme i rikdom, og som kynisk planlegger hvordan de på lovlig vis kan drive skatteplanlegging for å begunstige seg selv ytterligere.

Kontrastene blir grelle når vi sammenligner den private og offentlig nedsalta formuen med hvordan verdiene i samfunnet fordeles og ikke minst forvaltes. At Oljefondet skal spekulere i eiendom i det kriserammede Sør – Europa representer for meg en like uetisk kapitalistisk tankegang som de private snyltere. Hvorfor skal fellesskapets penger spekulere i andre folks lidelser og fattigdom? Hvorfor investeres det ikke i nødvendig kollektivtrafikk, sykehjemsplasser, skolebygg, skikkelige veger, grønn industri, utbygging av rimelige boliger for å nevne noe. Hvorfor skal vi daglig bli opplyst om enkelt personer som ikke får den nødvendige behandling eller at småbedrifter blir nedlagt fordi de taper i konkurranse med gigantene enten nasjonalt eller internasjonalt. Og hvorfor har vi fortsatt lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?

Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for enkeltpersoners og husholdningers inntekt og levekår. Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 38 100 kroner i 2011, og varierte fra 21 tusen for full stilling til 79 tusen i måneden. Kvinner var i det nederste sjiktet. Jeg synes det er dypt urettferdig at kvinner i gjennomsnitt har 84,7 prosent av hva menn tjener i lønn for arbeid av lik verdi. Men for å få med et større bilde av urettferdigheten, må inntekter, formue og skattebelasting tas med i kjønnsregnskapet og ikke bare lønn. Foruten lønn fra arbeid så inngår blant annet kapital -inntekter og overføringer som bostøtte, barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjoner og sosialhjelp i det som tilslutt blir en samlet inntekt fordelt på kjønnene. Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet slike oversikter som viser at kvinners samlede inntekter utgjør 64 prosent av menn. Ja, du leste riktig 64 prosent!

Når det gjelder formue er kvinners bruttoformue nesten halvparten av menns, samtidig som de betaler omtrent det tilsvarende som menn i skatt. Forklaringen er at menn skriver eller får skrevet gjelda på seg og ikke på sin partner. Eller de bedriver annen skatteplanlegging. Derfor er viktig at ligningsmyndighetene og kvinner selv sikrer at gjelden og fradragsposter blir fordelt rettferdig mellom seg og en partner og ikke at all gjeld skal føres på mannen! Ved et slikt grep vil noe av urettferdigheta bli rettet opp og gi mer lik beskatning. Vi i Ottar anbefaler derfor kvinner å få registrert gjelda på seg og la mannen betale for de daglige husholdningskostnadene. Nå er det alt for ofte at det motsatte skjer.

Det er udemokratisk og krenkende at samfunnet verdsetter kvinnens arbeidsinnsats og bidrag lavere enn fra menn. Det er verken mangel på offentlig eller privat rikdom for å fjerne disse lønnsforskjellene og innføre en mer rettferdig pensjonsordning. Det handler bare om politisk vilje. 5 milliarder koster det kun å innføre likelønn. Det er litt mer enn forrige måneds økning på Norges internasjonale reserve! Så kvinner og menn som vil oss vel. Det er slutt på tålmodigheta. Dagens regjering og Storting må som en start enten gi 36 % skattelette for kvinner for å oppnå like inntekter med menn eller fjerne lønnsgapet umiddelbart! De må også gjeninnføre besteårsregelen for å sikre kvinner en mer rettferdig pensjon.

De store økonomiske forskjeller mellom kjønnas realinntekter fletter seg inn i andre omfordelingsmønstre. Det pågår en omfordeling av rikdom og velstand i dette landet til at vi blir et 2/3 samfunn. Der vi liksom skal akseptere at en tredjedel av befolkninga skal ha en mye lavere levestandard, helse og livssituasjon enn de fleste. Der noens barn ikke skal få oppleve å dra på ferie, eller noen aldri skal få en egen bolig. Det pågår også en forflytting av rikdom og eierskap over til områder i verden der beskatningen er lavere og inntjeningen høyere enn hos oss. Eierne påstår gjerne at de ikke lenger har råd til å ha bedriften i Norge og at de trenger en bedre konkurransesituasjon for å unngå konkurs. Omkostningene betales ofte av arbeidstakerne i det nye landet som blir utnyttet på det råeste. Den internasjonale kampen om mer - gevinst, er brutal, menneskelig forrående og ødeleggende både for enkeltindivider og samfunn.

Tida er kommet for igjen å reise debatten om de store spørsmålene i samfunnsutviklingen.

Vil vi ha et samfunn med klasseskiller og større forskjeller mellom fattig og rik?

Vil vi ha et samfunn med ulik verdsetting av kjønna?

Vil vi ha et samfunn med mindre demokrati og åpenhet?

Og vil vi ha et samfunn der noens kropper skal være til salgs?