Kronikk av Asta Håland i Klassekampen 13. november 2012.
Nesten 300 døde i en brann i Karachi en av Pakistans mange tekstilfabrikker 12. september. En brann i en illegal skofabrikk i Lahore samme dag, som drepte 25, gjorde at dagen vil bli stående i landets historie. Årsaken til brannene er ennå ikke fastslått, men hovedteorien er feil eller overbelastning i det elektriske anlegget. Beskrivelsene fra brannen er som tatt ut av et mareritt; låste dører, manglende nødutganger, stabler av ferdig tøy foran de få dørene som var åpne, brennende kjemikalier som gjorde den giftige røyken enda mer giftig. Mange måtte knuse vinduer og hoppe flere etasjer i forsøk på å redde livet. Katastrofene har satt søkelyset på Pakistans manglende, eller fullstendig fraværende, lovgivning med hensyn på arbeidsvern, brannforskrifter og bygningslov.
For to år siden, var det store branner i Bangladesh som satte forholdene der på kartet. I den største av disse i desember 2012, ble 25 arbeidere drept og 100 skadd da de stormet ut av lokalene og nærmest tråkket hverandre ned. Tekstilfabrikken huset 10 000 arbeidere i 12 etasjer. Årsaken til brannen var trolig også der overbelastning av det elektriske anlegget. I mars samme år omkom 25 arbeidere i en brann i en annen fabrikk i Bangladesh.
Tekstilarbeiderne er stort sett kvinner. De reiser inn til byene for å arbeide, og lønnen skal ofte forsørge en hel familie (som gjerne fortsatt bor på landet). Flertallet får minstelønn, og denne kan ikke forsørge en familie. De siste ukene har svenske journalister satt søkelyset på H&M sine leverandører i Kambodsja, der oppimot 250 på arbeidere på fabrikken har besvimt i løpet av to dager, av underernæring og utslitthet, ifølge H&Ms egen rapport. Arbeidsukene er oppimot 70 timer i uken og lønningene så lave, at arbeiderne på tross av de mange arbeidstimene synker stadig dypere i gjeld.
Klesfabrikanter flytter produksjonen fra land som India og Mexico, fordi de får enda billigere kontrakter i Bangladesh, Pakistan eller Kambodsja. De multinasjonale selskapene verken eier eller driver fabrikkene, men har egne ansatte for å finne frem til de billigste tilbudene. Det er hovedleverandøren som har ansvar for underleverandører, de store klesselskapene betaler kun for ferdig produkt. Etter mange skandaler med korrupsjon, dødsulykker, brudd på menneskerettigheter og fagforeningsforbud, har noen av selskapene prøvd å redde ryktet sitt. H&M lagde for eksempel i 2009 ut sin egen rapport om bærekraft, og har også ansatt egne kontrollører. Problemet er bare at kontrollene som regel bare skjer på hovedfabrikkene, mens de verste forholdene er hos underleverandørene, som ofte driver bakgårds- og hjemmeproduksjon. Disse tar seg for eksempel av farging og ”steinvasking”, prosesser forbundet med omfattende bruk av farlige kjemikalier.
De fleste store multinasjonale selskaper som produserer tekstiler, får sine varer produsert under slike forhold. H&M får hele 80 % av sine klær produsert i Asia. Kina, Bangladesh og India er størst. Kambodsja som har ført til oppstyret denne gangen, er en relativt mindre produsent. H&M har hatt et overskudd på over 13 milliarder NOK i årets tre første kvartal.
Den som ikke har makt, styres av avmakt, og avmakt skaper ikke forandring. Men i Bangladesh er det stadige streiker for å heve minstelønna, streiker som blir slått hardt ned på, med lockout og opprørspoliti. Da svensk fjernsynsjournalister kom til Kambodsja for å dekke forholdene i tekoindustrien der, var det streik også der.
Det er så langt vekke, men vi ser konsekvensene i hver eneste klesbutikk. Og det er ikke det at ingenting blir gjort. Clean Clothes Campaign (cleanclothes.org), som Fremtiden i våre hender samarbeider med, har i mange år gjort et forbilledlig arbeid med å sette søkelys på forholdene. Det er på tide at rettferdig handel ikke bare blir en eksklusiv merkevare, men et allment krav. Det er på tide at verdens fagbevegelse, sammen med oss som forbrukere og politiske aktører, viser at globaliseringen ikke bare gjelder de store multinasjonale selskapene, men også er internasjonal solidaritet. Jeg ønsker meg en stor kampanje til jul.