Arkiv

Vårt Liv - vår kropp!

Innlegg i Klassekampen av Asta B. Håland, 28. februar 2005

Grete Nestor er 28.2 bekymret for venstresidas pågående debatt, eller mangel på debatt, om abort.. Vi i kvinnegruppa Ottar er også bekymret. Derfor handler Ottarbladet som kommer ut 8. mars i år mye om abort: Om historien, om kampen, om prinsippene. Vi har gjort det grundig, for på venstresida er både mangelen på kunnskap og prinsipper stor. Og det kan bli farlig i et Europa med mangel både på barn og likeverd mellom kjønnene. Og ikke minst, med kristenfundamentalistene på offensiven.

Vatikanet ga i forrige uke ut ei bok av en dødssyk pave, der abort blir sammenliknet med Holocaust. Ingen ny sammenlikning for øvrig, det er kjente toner fra antiabortlobbyen. Børre Knudsen og Ludvig Nessa skal stille liste i alle fylker for å få omkamp om abortloven, og tekst-tv meldte 27.2 at Ludvig Nessa var i USA for å lære å slåss. Tekst-tv meldte også samme dag at ei engelsk gruppe planla angrep på pasienter og helsepersonell på abortklinikker. I januar i år nektet sjukehuset i Rogaland å oppgi navene på de som sitter i abortnemnda til pressen, fordi de er redde for represalier fra fundamentalistene. I SVs Landsstyre strøk de for n’te gang i praktisk kvinneeksamen da de gikk mot å støtte forslaget fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse om å ta vekk nemndene mellom 12 og 16 uker, og Klassekampens redaktør anbefaler på lederplass alle som er tilhengere av selvbestemt abort om å sitte musestille så ingen kommer og kanskje tar noe fra oss (eller tar oss?)!! Hva vet vi?

Abortkampen er i gang igjen. Argumentene er de samme som sist: Hvem skal bestemme, abortnemnda eller kvinnen selv? Situasjonen er også den samme som sist: Det er svært få aborter igjen å legalisere. Det er altså ikke et spørsmål for eller mot abort, men et spørsmål om hvem som skal bestemme. For eller mot nemnder! For eller mot umyndiggjøring av kvinner.

Hva er det som skjer, hvorfor er dette så vanskelig? Er ikke kvinner (kjødelige, løsaktige, overfladiske og onde?!) til å stole på? Blir det mer høyverdig og moralsk riktig med abort når samfunnet gjør valget på vegne av kvinnen? Når kvinnen er under kontroll? Når kvinnen i alle fall må gjennomgå en ydmykende ”rettergang” i abortnemnda før hun kan få tilgang på en trygg abort.

Under den eksistensielle diskusjonen om fosterets vern kontra kvinnens liv og livssituasjon, ligger også en uenighet om kvinnenes seksuelle rettigheter. Abortkampen var – og er – også en kamp for seksuell frigjøring og nye familiemønstre. Og det er ikke minst i dette perspektivet vi må forstå den voldsomme motstanden mot legale aborter som stadig fins, og som er i framgang i store deler av verden. Og som ytrer seg som føleri og redsel for sorteringssamfunn på venstresiden.

For tiden mobiliseres det hundretusenvis over hele USA til demonstrasjoner både for og imot retten til legale aborter. I årevis har kristne, fundamentalistiske grupper terrorisert abortklinikker og deres ansatte og pasienter. Åtte abortleger er myrdet, og flere klinikker er bombet. Også i Europa sprer amerikanske forhold seg i form av personforfølgelse og trusler. Den internasjonalt økende abortmotstanden er skadelig og farlig. Mest fordi den reelt sett fører til flere uønskede svangerskap, farlige aborter, og en dårligere reproduktiv helse.

Vi tror også det er veldig farlig å ikke diskutere grunnlaget for abortloven. Igjen og igjen må vi diskutere prinsippene, selvbestemmelsen, kvinnen som et myndig vesen. Igjen og igjen må vi diskutere virkeligheten og alternativene. I 30 år har abortmotstanderne indoktrinert nye generasjoner på bibel- og folkehøyskoler, mens vi ikke har diskutert. Vi har ikke skolert våre. Og jo svakere ideologisk oppslutning en sak har, desto lettere er det å ta det fra oss. Ikke mulig? Tja, vi lover at det ikke skal bli lett, men det er et symptom når redaktøren i Klassekampen maner arbeiderpartikvinnene til moderasjon og forsiktighet. Når SV slipper unna med bioteknologilov i allianse med Krf og attpå til ikke klarer å stå stødig i spørsmål om nemndene. Mange synes tydeligvis at det er betryggende med kvinner under kontroll. Ikke bare i SV!