Flere medier kunne denne uka bringe lekkasjer fra Barnelovutvalget, som skal komme med sin innstilling til ny barnelov 29.april. Det mest oppsiktsvekkende forslaget er at skilte foreldre med hovedomsorg for barn ikke lenger skal få flytte hvor de vil i landet uten samtykke fra eks-en.
I følge Barnelovutvalget, Foreningen to Foreldre og tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem, er nemlig det største problemet for barn av skilte foreldre i dag at mor av rein vrang vilje nekter kjekke og greie fedre kontakt med sine barn. Det er så mange onde mødre her i landet at nå må Staten gripe inn og tvinge disse meggene til å tenke på barnets beste.
Tvungen delt omsorg har jo vært et tema i debatten lenge. Forleden år besluttet Barne- og Likestillingsministeren å gi store rabatter på barnebidraget hvis en ”samværsforelder” så ungen sin mer enn en gang i uka. Flere mødre jeg kjenner endte nærmest opp med å skylle eks-en sin penger fordi far hadde omsorg for ungen både to og tre dager i uka. Og nå skal altså mødrene (85 prosent av enslige foreldre er fremdeles kvinner) nektes å flytte! Mødres flyttetrang har naturligvis ingen ting med utdanning, arbeidsmarked og nærhet til sosiale nettverk å gjøre, nei, det er selvfølgelig for å stikke kjepper i hjulene i forhold til samvær at disse elendige mødrene ikke klarer å holde seg på samme plassen!
Men hvorfor stoppe ved flytteforbud? Skilsmisse er en egoistisk handlig der barnas beste ikke alltid står i fokus.. Kan vi ikke like gjerne nekte kvinner å skille seg før barna er 18 år? Eller i det hele tatt? Eller vi kan begynne å steine mødre som tror de har rett til et liv etter skilsmissen, eller for å være litt mer humane kan vi gi dem bøter for all aktivitet utenfor hjemmet som ikke er til barnets beste. Enslige mødre er som kjent søkkrike, der de haier til seg barnebidrag og barnetrygd, mens de tviholder på barna sine!
Nei, fra spøk til side: Forslaget om flytteforbud for enslige mødre har ingen ting med barnas beste å gjøre. Barnelovutvalget har her satt hensynet til den forsmådde faren framfor hensynet til både mor og barn, for ikke å snakke om at de begår en grov ansvarsforskyving i forhold til manglende samvær!
I de fleste tilfeller går samværet på skinner, og alle er fornøyde med ordningen. De tilfellene der mor ikke klarer å få til gode og varige avtaler med far er det ofte fordi far flytter til en annen kant av landet, eller skaffer seg ny familie, eller bare vil stikke innom når det passer han. De fleste skilte mødre strekker seg til det aller ytterste for at barna skal ha samvær med far. Alle kjenner opptil flere mødre som stadig jakter på far for at barna ikke skal føle seg avvist, som ringer og sender brev, som går med på stadig nye avtaler de vet han ikke vil holde. Hvis barnas beste står i fokus, er det disse fedrene samfunnet må disiplinere.
De aller fleste skilte par får etter hvert et ballansert forhold til sin eks-partner og klarer å samarbeide om store og små ting. Da går det også an å bli enige om hvor en skal bo. Dessverre er det mange bitre fedre som melder seg inn i Foreningen to Foreldre, og bruker resten av sitt liv på å hevne seg på sine barns mor. De fedrene som dyrker kvinnehatet skal nå få mulighet til å binde eks-dama til å bo i landsdeler der de ikke har sosialt nettverk, der det ikke er jobb å få eller der det ikke er relevante utdanningsinstitusjoner. Skal det liksom være til barnas beste?!
Kjære Anniken Huitfeldt: Som Barne- og Likestillingsminister og en oppegående dame må du sette foten ned for dette hårreisende forslaget! Du kan ikke ofre kvinner, barn og likestillingen for at kvinnehatende fedre skal få utløp for sin trang til å terrorisere familien! Stopp flytteforbudet!