Innlegg av Grete Jacobsen i Rogalands avis 26. februar 2011
8. mars 2011: Hva er det vi bråker for - kan vi ikke bare gå stilt i dørene som kvinner flest i denne verden? Eie minst, jobbe mest og innfinne oss med å være det annet kjønn? Det kunne vært kvinners liv her, hadde vi ikke trukket vinnerloddet: født i Norge. Etter vår mening medfølger dette forpliktelse til å kjempe fram en mer rettferdig samfunnsordning mellom kjønnene, vise at endringer er mulig i denne verden. Solidaritet med alle undertrykte som på ulikt vis kjemper mot krenking av menneskeverdet, som rammer kvinner og menn, men kvinner og barn alltid hardest.
Den fremste parolen og samlende for hovedparolene vi bærer fram år etter år er: “Kamp mot all kvinneundertrykking - for full kvinnefrigjøring“. Det innebærer utvidet handlingsrom og utfoldelsesmuligheter, uten hensyn til forventninger og innarbeidede kjønnsbegrensinger.
I over hundre år har kvinner 8. mars båret fram krav. Mye har vi oppnådd med stor tålmodighet i argumentasjon, der vi stadig vekk må bevise at vi kan og vil i delta på likefot med menn i samfunnslivet. Urettferdig er det at menn har eller oppnår mye i kraft av sitt kjønn, mens vi kontinuerlig og år etter år må kjempe for disse rettighetene. Vi fokuserer i år på: “Vi krever hele og faste stillinger”, en selvfølge for menn i arbeidslivet. Vi kvinner utgjør over halvparten av befolkningen, og likevel må vi kreve: “Hele lønna - halve makta - likelønn nå!”. I vårt formelt likestilte samfunn er kvinner fortsatt lønnet som om vi er forsørget, og vi er underrepresentert i alle fora der makt utøves. Det er en kjent sak at menn velger menn, og dette har vist seg vanskelig å rokke ved.
Nå klages det over at kvinner ikke stiller opp når de har muligheten, at vi prioriterer barn og mann framfor lederstillinger og samfunnsinnflytelse. Vi må konstatere at mer tilrettelegging trengs, derfor vil vi ha innført: “ 6 timers normalarbeidsdag med full lønn”. I forhold til barn, likestilling og et bedre og mer rettferdig samfunn, er det betimelig med kortere arbeidstid. Forsøkene så langt har vist at gevinsten for arbeidsgiverne også er stor, så hva venter vi på?
Vi er stolte over å være fremst i Europa i det å kombinere barneomsorg og yrkesdeltagelse. Samfunnet fungerer best når kvinner og barn er integrert i den store sammenhengen, derfor krever vi også dette året: “Gratis barnehager og SFO til alle barn - fjern kontantstøtten”.
Kvinner har i all hovedsak hovedomsorgen for barn og eldre. I lønnet arbeid er svært mange kvinner sysselsatt innen helse- og sosialomsorg, rengjøring og opplæringsektoren. Derfor har vi en særlig interesse av: “ Forsvar velferdsstaten - nei til privatisering”.
Vi er glade for at barns rettigheter er styrket de siste tiår, men fortsatt viser praksis at barn er vedheng til og helt avhengige av foreldrene på godt og vondt. Her er ikke Norge noe unntak, snarere tvert om. Med de dramastiske innskrenkningene i flyktningpolitikken, spesielt i forhold til ikke-europiske land, krever vi: “Håndhev barnekonvensjonen - human asylpolitikk”.
Det er kjent at kvinnene i Afghanistan aldri har vært mer undertrykt i hjemmet så vel som utendørs som nå, og ingen av okkupantene hevder lenger at de er der for kvinners skyld. Demokrati kan ikke innføres, heller ikke med våpen, og dette understrekes i parolen ”Mot krigsdeltagelse - for internasjonal solidaritet”. I krig har det vært kjent i mer enn hundre år at voldtekt er et effekt våpen for å handlingslamme fienden. Parolen “FN resolusjonen 1890 voldtekt i krig =krigsforbrytelse” må hevdes med styrke om den skal håndheves i overskuelig framtid. En labyrintliknende mur er satt opp på den lille rest av Palestina for å umennskeliggjøre befolkningen der, derfor krever vi: "Riv murene - stopp Israel".
Volden mot kvinner er det som er mest skadelig for kvinners livskvalitet og utfoldelse. Den målrettede volden kvinner utsettes for i nære relasjoner er blant annet et hinder for kvinners yrkesdeltagelse. Parolen "Stopp volden mot kvinner" må derfor frontes.
Og sist men ikke minst, den ideologiske kvinneundertrykking og den helt konkrete undertrykking av offerene i porno- og prostitusjonsindustrien der menneskeverdigheten blir fratatt oss, fordrer følgende parole ut fra lokale forhold i Stavanger: “ Pornofri by - steng Love Shop nå!”