Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen, 6. august 2012
Forrige mandag var igjen Chamovnitjeskij-domstolen i Moskva fullsatt, da rettsaken mot Nadelsjda Tolokonnikova, Jekaterina Samutsevitj og Maria Alekhina ble innledet. De tre er de medlemmene i den punkinspirerte feministgruppa Pussy Riot som myndighetene hittil har klart å få tak i. De andre medlemmene i gruppa ligger i dekning.
Pussy Riot beskriver seg selv som en feministisk og radikal aktivistgruppe, som slåss mot patriarkatet og for et sterkere sivilt samfunn. De opptrer med oppsiktsvekkende, fargerike finnlandshetter og klær. De slår til med politiske stuntdemonstrasjoner på forskjellige steder i den russiske hovedstaden, også på Den røde plass. De tar på seg sine finnlandshetter og synger protestsanger, filmer det ofte, før de igjen forsvinner. Og så blir opptaket lagt ut på Youtube. Det var sånn de tre kvinnene havnet i fengsel.
Problemene står i kø i Russland, tjue år etter oppløsningen av Sovjetunionen. Landet er i demografisk krise, med økt dødelighet, spesielt blant menn, kombinert med fallende fødselstall. Migrasjon, ofte knyttet til den internasjonale prostitusjonsindustrien, har bidratt til at Russland, i likhet med Ukraina og andre Østeuropeiske land, har eksportert og mistet hundretusenvis av sin fertile kvinnelige befolkning. I tillegg er det boligmangel, med trangboddhet og konflikter som resultat. Legg til en sterk patriarkalsk kultur, med mye mishandling og vold, og ikke minst de mange fattige enkene på minstepensjon, stor ungdomsledighet og problemer i økonomien. For ikke å glemme nedbygging av velferdsstaten, og en omfattende korrupsjon og organisert kriminalitet. Med slike utviklingstrekk er det lett å forstå at Russland både har fallende fødselstall og økt skilsmissefrekvens (sjøl om det siste ikke nødvendigvis er negativt!). Kvinnens stilling har ikke akkurat styrket seg de siste tjue årene. Det er fall i kvinnenes representasjon i alle organer, det er økt arbeidsledighet blant kvinner, og lønnsforskjellene mellom kjønnene øker, på tross av at kvinnene som gruppe både har høyere utdanning og bedre helse enn menn.
Disse sosioøkonomiske fakta burde være nok for ethvert lands myndigheter å gripe tak i, for protestene har vært mange og høyrøstede.
Men det er liksom ikke ende på russisk ulykke. Det Putin og regjeringen har gjort isteden, er å innskrenke demokratiet, ytringsfriheten og demonstrasjonsrettighetene. Russland nærmer seg mer og mer en totalitær stat, myndighetene har nærmest innført klappjakt på opposisjonslederne, bøtene for å demonstrere ulovlig er nå oppi 50 000 kroner, og det blir stadig vanskeligere å få demonstrasjonstillatelse slik at det er mulig å protestere lovlig. Nye lover er blitt vedtatt, som stempler all pengestøtte fra utlandet til organisasjoner i Russland som ulovlig. Kjente opposisjonelle blir arrestert på det de sjøl karakteriserer som fiktive anklager. Siste eksempel er bloggeren Aleksej Navalnij som sist uke ble anklaget for tyveri eller underslag, det er litt uklart, ordlyden i anklagen forandrer seg fra dag til dag.
”Aksjonen vår var et desperat forsøk på å endre det politiske system, vi mente ikke å krenke noens religiøse følelser. Vi innrømmer vår politiske skyld, men ikke vår juridiske. ”, sa de tiltalte feministene i en erklæring i rettssalen forrige mandag. De risikerer sju års fengsel, og mange russere synes de fortjener lang straff for hooliganisme og religiøst hat. Det er ventet at de vil få mange års straff i en arbeidsleir.
Protestsangen som forårsaket det hele var en bønn til jomfru Maria om å hjelpe dem i å bli kvitt Putin, og politiet kom til og viste aktivistene bort, men ingen ble arrestert. Det skjedde først etter 3 uker, da patriarken hadde sett opptredene på Youtube, og overvåkningskameraene hadde klart å fange trioen uten finnlandshetter. Kvinnene har nå sittet i varetekt i fem måneder, og fengslingsmøtet sist uke forlenget varetekten helt fram til januar neste år.
Pussy Riots siste opptreden, eller demonstrasjon, skjedde nemlig i Frelseskatedralen i forbindelse med det russiske presidentvalget, som en protest mot det nære politiske og patriarkalske, bokstavelig talt, samarbeidet mellom Putin og Patriarken i Moskva. Frelseskatedralen er et potent symbol på det tette politiske forholdet mellom den russisk ortodokse kirken og Putinregimet. Men symbolet tålte tydeligvis ikke Pussy Riots feministiske aksjon.