Kronikk av Randi Mobæk i Stavanger Aftenblad 18. oktober 2014.
Forslaget til statsbudsjett er dårlig nytt for mange. Høyre og Frp gir skattelette til de 823 rikeste millionærer i landet ved å forverre levekårene for uføretrygdede, folk i deltidsstillinger og funksjonshemmede. De vil kutte ut sykelønna for dem med små stillingsprosenter. De siste dager har flere kvinner stått fram i media og fortalt om konsekvenser av slike kutt. De risikerer å måtte flytte fra hjemmene sine og få en tilværelse i større fattigdom. Nå viser tall fra NAV at 35 000 barn til uføre foreldre vil bli ennå fattigere dersom regjeringa kutter i barnestøtten til uføre.
Det er nesten ikke til å tro at de Blåblå vil innføre større klasseskiller og ta en omvendt Robin Hood: Stjele fra de svake og syke og gi til de rikeste. Men det stopper ikke der. Barnehager skal bli dyrere, kontantstøtten skal utvides og de vil redusere overgangsstønaden for enslige foreldre fra 3 til 1 år. Dette skjer samtidig med at de fjerner deler av fedrekvoten, selger ut rettigheter til fisk, vil privatisere flytoget og andre lønnsomme offentlige bedrifter og har ideer om å oppheve hjemfallsretten.
På noen få måneder vil Høyre og Frp omfordele og selge ut fellesskapets verdier, innføre større sosiale og geografiske ulikheter. Å innføre markedsliberalisme i Norge vil øke takta for å privatisere offentlige tjenester og goder som finansieres via skatteseddelen. I stedet for kvalitetsløft på tjenester blir det å gjøre offentlige klare for at private kan investere og høste profitt. Regjeringens innsats for lempe på arbeidsmiljøloven og fjerne deler av IA avtalen passer inn i et slikt politisk prosjekt. Av slikt blir det flere deltidsansatte uten fast arbeid, flere private skoler, private barnehager, private togselskap, privat postvesen osv.
Kvinner utgjør flertallet av ansatte i offentlig sektor og angrepet på fellesskapet rammer i særdeleshet kvinners posisjon og økonomiske situasjon. Det er også flest kvinner som er enslige forsørgere og står i deltidsstillinger. Statsbudsjettet vil derfor innebære en feminisering av fattigdommen som angår mange kvinner og barn.
Kvinnegruppa Ottar mener det er viktig å få stoppet mange av forslagene i statsbudsjettet. Vi skal her komme inn på noen felt som særlig rammer kvinner og har en etterlysning.
Overgangsstønad
Å kutte i stønaden rammer i hovedsak kvinner. Det gjør det vanskeligere for enslige mødre, og i særdeleshet unge enslige mødre å gi seg og barna en tryggere økonomisk situasjon, samtidig som de skal bli vant med en ny livssituasjon og få seg en utdanning slik at de kan klare seg selv økonomisk. På – 80 tallet kunne overgangsstønaden vare inntil 10 år og mange enslige forsørgere fikk tid til å ta en utdanning samtidig med at de tok seg av barn. I dag har de dårligere tid, det er tydeligere aktivitetsplikt og ikke alle greier å få gjort ferdig utdanning og skaffet seg ei lønn å leve av og forsørge seg og barn på i løpet av 3 år. Nå skal det bli ennå vanskeligere med kun 1 år å gjøre dette på. Dette er et urimelig krav og vil føre barnefamilier inn i fattigdom.