Arkiv

Romslig feminisme

Leserinnlegg av Katarina Storalm. Sto i forkortet form i Klassekampen, 19. november 2014. 

Katarina Storalm

Katarina Storalm

Linn-Elise Øhn Mehlen har torsdag 13. november et innlegg om feminisme i Klassekampen. Rød Ungdom-lederen gratulerer sin egen organisasjon med sin kampanje mot skjønnhetstyranniet, og vi i Kvinnegruppa Ottar er enige med henne i at RU har gjort mye viktig arbeid i kampen mot skjønnhetspresset. 

Av uvisse grunner fortsetter Mehlen innlegget sitt med å kritisere sommerens feministiske diskusjoner om sexisme i populærkulturelle uttrykk som Radioresepsjonen og Outcast. Hun mener dette er eksempler på rare og sære kampsaker, og at feminister gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å fokusere på slikt. 

Vi i Ottar har alltid betraktet feminisme som en bred politisk bevegelse. En bevegelse som kan gi ulike mennesker en plattform for å utvide sitt personlige og politiske handlingsrom, og gi uttrykk for ulike erfaringer. Mens vi synes feminismen gir en flott tumleplass for krangling og grunnleggende uenighet, ser vi ingen grunn til at vi som feminister skal snevre inn rommet vi har kjempet fram og bygget opp sammen.

Feminismen er ikke en enhetsfront. Vi er sterkest når vi står samlet om enkeltsaker, men det er ingen motsetning mellom enighet i enkeltsaker og at ulike beveggrunner, erfaringer og analyser skal komme fram og diskuteres. Det finnes ikke, og vil aldri finnes en posisjon som ledes av feminismens sentralkomité. Feminismen er en autentisk politisk bevegelse. Ønsket om å manipulere sine tilhengere eller motstandere ved å pakke pent inn det man egentlig mener, bidrar ikke til å øke rommet for feminister. 

Vi i Ottar har alltid sagt hva vi mener, og vi setter pris på meningsmotstandere og allierte som gjør det samme. Dette mener vi er en viktig nøkkel til å skape et bredt politisk rom innenfor feminismen. Mehlen må gjerne være uenig i sine medfeministers analyse eller strategi, men vi ser det som feilslått å tro at egne vurderinger i feminismens navn skal brukes til å nedvurdere eller avvise andre feminister sine anliggende.