Innlegg av Katarina Storalm i Klassekampen 26. november 2014.
I Klassekampen 22. november fortsetter lederen i Rød Ungdom sin kritikk av feminister som ønsker å diskutere andre feministiske anliggender enn hennes egne. Linn Elise Øhn Mehlens påstand er at diskusjoner rundt populærkultur og ”kjendiseri” tar opp plassen til diskusjonen Mehlen selv ønsker seg, nemlig en diskusjon om skjønnhetspress. Om vi følger Mehlens feilslutning må det eksistere en direkte sammenheng mellom manglende diskusjon om skjønnhetstyrraniet, og eksisterende diskusjoner om for eksempel Outkast eller Radioresepsjonen. Det finnes ingen slik sammenheng. Det er ingen logikk i en forestilling om at hvis ingen hadde tatt debatten om sexisme i populærkulturen i sommer, hadde denne spalteplassen blitt brukt til å diskutere skjønnhetstyrranni.
Det er ikke slik at feminismen har en kvote på, la oss si, 4 prosent av offentligheten, og at feministers jobb er å påse at feministiske debatter som noen anser som uviktige, denne gangen temaet sexisme i populærkulturen, ikke står i veien for viktigere saker. Jeg mener at norsk offentlighet har plass til debatt om både skjønnhetspress, sexisme og voldtekt, gjerne på samme tid, men at det rommet må gripes og skapes av oss feminister.
Påstanden til Mehlen er en fallgruve. Om man skal måle opp hvilken sak som er viktigst, vil nemlig også debatten om skjønnhetspress stå i overhengende fare for å falle igjennom, konfrontert med unektelig viktigere saker som steining av kvinner, æresdrap, voldtekt, abortrettigheter osv. osv. Det er også en overhengende fare for at hele feminismen må legge inn årene målt mot viktigheten av klimakrisen. Ikke bruk spalteplass på sjakk eller Game of Thrones! Det tar tiden og plassen fra å diskutere vår tids viktigste sak!
Som feminist møter jeg hele veien anklager om at jeg burde bruke min tid på viktigere ting, når jeg jobber med saker som seksualisert undertrykking. Dette velger jeg å riste av meg. For å forandre samfunnet på et kulturelt nivå, må debatten tas fra ulike perspektiver, igjen og igjen. Kjendiser, bloggere og andre klikkgeneratorer har også sin rolle i dette, og når de slumper til å spille i feministers favør, er det noe jeg gjerne anerkjenner verdien av. Mehlen gjør en viktig jobb når hun og RU reiser debatten om skjønnhetspress, men det er plass til ganske mange flere feministiske saker i offentligheten til ethvert tidspunkt.