Skrevet av Ane Stø.
Illustrasjon av Mia Nerdrum
I den vidunderlige verden av Internett, apper og Ipads, wikileaks og nettpirater, hvor alt er fritt og tilgjengelig, er det lett å bli forført og overse de sterke næringsinteressene som ligger i nettporno. For den enkelte pornobruker er markedet tilsynelatende uoversiktlig: amatørporno, hjemmeporno, gratisporno, kredittkortporno og hard-coreporno i en salig blanding. Forbausende mange har en forestilling om nettporno som brukerstyrt, at hvem som helst kan sette opp sin lille pornobedrift hvis de kjenner seg litt ekshibisjonistiske, at det ikke er noen kontroll med hva som legges ut. Pornoforsvarere vil aldri snakke om pornoindustrien som en milliarddollarindustri, styrt etter ordinær kapitalistisk logikk.
I boka Pornland: How pornography hijacked our sexuality trekker Gail Dines linjene fra Playboys første utgave i 1956 til dagens pornokultur. Playboy har siden starten legitimert mykpornografi for middelklassen og banet vei for mer eksplisitt og hard-core magasiner, som Hustler. Utviklingen av pornoindustrien henger også sammen med den teknologiske utviklingen. På 1980-tallet og 90-tallet, da alle hjem ble utstyrt med videospillere, inspirerte dette til framveksten av et enormt pornofilmmarked, på samme måte som framveksten av Internett har gjort underverker for tilgjengeligheten. Statistikk fra 2009 viser en tilgang på 420 millioner pornonettsider spredt over 4,2 millioner nettsteder, og det ble gjennomført 68 millioner søk etter porno hver eneste dag. I følge Dines var den globale pornoindustrien verdt omtrent 96 milliarder dollar i USA i 2006, og siden den gang har industrien vokst i omfang.
Ved å analysere porno som en multinasjonal industri med hovedsete i USA kan vi både se hvor pengestrømmen går, og analysere hvordan industrien kjemper om markedsandeler. Det store spørsmålet er hvordan pornoindustrien kan omsette for 96 milliarder dollar i året. Hvordan skaffer industrien overskudd, når det er så mye gratisporno tilgjengelig? Hvordan markedsfører den sine produkter, og hvordan bygger industrien en relasjon til sine kunder?
Jennifer Johnson, professor i sosiologi ved Virginia Commonwealth University, har studert pornoindustrien ved hjelp av nettverksanalyse, en samfunnsvitenskapelig forskningsmetode som studerer økonomiske forbindelser mellom ulike aktører. Ved å analysere kjøp av onlineporno gjennom betalingsløsninger for Internett, har hun sett hvor pengene går og hvem som betaler hvem og avslører et tydelig nettverk av pornoprofitører. Ikke overraskende er det «de gode gamle» pornofirmaene, Playboy, Penthouse og Hustler, som kontrollerer 80 % av nettpornomarkedet i dag.
Johnson har regnet ut at det brukes anslagsvis 3000 dollar i sekundet på kjøp av nettporno. En gjennomsnittlig pornobruker tilbringer en til to timer om dagen på pornonettsider, de aller fleste på gratissidene. Målet med disse sidene er å tiltrekke seg betalende medlemmer. Konverteringsfrekvensen fra tilfeldige klikkere på gratisporno til betalende medlemmer ligger på ca én av 200, og det er her utfordringen for inntjening ligger. Derfor er nettverket av internettpornoselskaper utformet som et edderkoppnett, for å fange opp de små økonomiske transaksjonene på pornonettsider der ute, og for å fange den nysgjerrige klikkeren og omvende han til en fast kunde. De strukturelle målene er å maksimere den økonomiske utnyttelsen av klikkeren, skape et marked og en avhengighet.
Hovedsummene i nettpornoindustrien skapes gjennom annonsørordningene. Betalingsporno-nettsidene betaler tilknyttede gratis-nettsider provisjon for å sende nett-trafikken deres vei. Annonsørene opererer med tre ulike provisjonsarrangement: Per salg: provisjonen utgjør prosenter av pornoen som blir solgt, per klikk: provisjon for hver gang noen er inne og klikker på en side, eller per medlem: gratissidene får provisjon når noen melder seg inn som fast kunde av et pornonettsted ved å kjøpe medlemskap i nettpornoklubben.
Pornoindustrien er innrettet for å fremme avhengighet av produktet og benytter en rekke forskjellige teknikker for å lokke kunder til seg og beholde dem. I første omgang skal kundenes interesse vekkes. Samme pornofirma operer derfor med en mengde gratis nettsider, der innholdet er spesialisert og nisjepreget. En pornonettside inneholder flere titalls kategorier som anal, amatør, big tits, punish, osv. Gratissidene kommer en innom nesten uansett hvilke søkeord en bruker, de er ikke bare veldig tilgjengelige på Internett, men rett og slett påtrengende. På denne måten vekkes de unge mennenes nysgjerrighet, og industrien har skapt seg en «nysgjerrig klikker».
For å holde klikkeren på samme nettsted så lenge som mulig benytter pornoprofitørene seg av trikset med «blindklikking»: linker som leder til andre sider enn det er annonsert for, hvor klikkeren oppdager stadig mer porno han ikke ante fantes. De gratis pornosidene bytter også innhold ofte, og oppdateres jevnlig med bilder og filmer som bare er tilgjengelige hos akkurat denne produsenten. Planen med dette er å få den nysgjerrige klikkeren til å vende tilbake til samme nettsted gang etter gang, på jakt etter de nye filmene. På denne måten trekkes «den nysgjerrige klikkeren» dypere inn i nettstedet, blir en lojal kunde, og sjansen øker for at han vil betale for å få noe mer.
Når en kunde betaler for tilgang til en pornonettside, blir informasjonen automatisk sendt til andre nettsider med samme eier. Dette maksimerer sjansene for betaling og hindrer at kunden forlater siden. Når leverandøren allerede har alle betalingsopplysninger, trenger ikke kunden å tenke igjennom sine kjøp på samme måte, og den kritiske sansen forvitrer. Som et siste triks for å holde på kundene, har profitørene lagt inn sperrer når kunden skal forlate en side. Sperren kommer som en pop-up som ber deg klikke OK hvis du er sikker på at du vil forlate sida, mens du egentlig har klikka OK til at siden skal forbli åpen.
Ny teknologi har gjort porno mer tilgjengelig, billigere og mer diskret enn noen gang i pornoindustriens korte historie. Uten å risikere verken straffeforfølgelse eller tap av status kan menn i alle aldre med noen få tastetrykk få tilgang til uendelige mengder rå porno på under ti sekunder.
Pornoindustriens markedsstrategier påvirker samfunnet på en dyptgripende måte: de former vår identitet, vår oppfatning av verden, vår seksualitet og våre normer for akseptabel oppførsel. For å ha sjans til kritisk tenkning innenfor pornokulturen, må vi avsløre den kyniske industrien som står bak.